Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunn Karin Gjul (A) [13:21:04] (ordfører for saken): Arbeiderpartiet er opptatt av fedrerollen. Det er også derfor det fremmes en odelstingsproposisjon om å utvide fedrekvoten. Vi ønsker å legge til rette for at fedre skal få enda større muligheter til å ta omsorg for sine små barn.

Nå er det jo slik at norske menn tar større ansvar for sine barn enn menn i andre land. I dag er 90 pst. av fedre med rett til foreldrepermisjon hjemme med egne barn. Det har skjedd en revolusjon i menns omsorg for egne barn etter at fedrekvoten ble innført i 1993.

I tillegg til at menn er hjemme med sine små barn i forbindelse med fødsel, viser likestillingsundersøkelsene at fedre i dag bruker mer tid med sine barn, og i tillegg tar et større ansvar for de daglige oppgavene på hjemmebane.

Til tross for at fedre tar større del i omsorgen, er det mye igjen før vi har et likestilt foreldreskap. Fremdeles tar kvinner hovedansvaret for barn og husholdning, og småbarnsfedre er den gruppen som jobber aller mest overtid.

Det er også slik at det er kun 17 pst. av fedrene som tar permisjon utover de seks ukene med fedrekvote vi har i dag.

Regjeringens lovforslag om å utvide fedrekvoten med fire uker vil være et viktig steg mot et mer likestilt foreldreskap. I tillegg har Regjeringen også i stortingsmeldingen om mannsrollen signalisert ytterligere utvidelse, som vil resultere i at far får foreldrepermisjon i minst tre måneder samt to uker lønnet permisjon i forbindelse med fødsel.

Norge har hatt en jevn stigning av fødselstallene etter at Gro Harlem Brundtlands regjeringer på 1990-tallet økte foreldrepermisjonen kraftig og innførte fedrekvote. Vi ser også at antallet fødsler er høyere blant norske par som deler foreldrepermisjonen. Den samme trenden har vi sett på Island. Islandske kvinner har havnet på fødselstoppen i Europa etter at de utvidet og innførte en tredeling av foreldrepermisjonen.

Et annet forhold er at antallet skilsmisser har gått noe ned de senere årene. En undersøkelse fra 2007 viste at langt færre kvinner og menn i likestilte parforhold hadde vurdert samlivsbrudd enn par i andre parforhold.

Utvidet fødselspermisjon, full barnehagedekning og lengre pappapermisjon er prioritert av den rød-grønne regjeringen fordi det er god familiepolitikk, det er det beste for ungene og det fremmer likestilling.

Etter dagens regelverk utgjør den maksimale stønadsperioden der bare far har rett til å ta ut foreldrepermisjon, enten 29 eller 39 uker, avhengig av hvor mye en tar ut i foreldrepenger. Det innebærer et fratrekk for ni uker forbeholdt mor og seks uker fedrekvote. I det nye forslaget foreslår Regjeringen å styrke fedrenes rettigheter ved å gå bort fra prinsippet om at fedrekvoten trekkes fra i de tilfeller der bare far har rett til foreldrepenger. Denne gruppen fedre vil da få rett til hele perioden, med unntak av de ni ukene som er forbeholdt mor. Dette er et viktig skritt i å styrke fedrenes sjølstendige rettigheter. I praksis betyr dette mye, bl.a. i tilfeller hvor f.eks. mor er student og far er i arbeid. Dersom mor går tilbake til studiene, vil far kunne ta ut all permisjonen med unntak av de tre ukene før fødsel og de seks ukene etter fødsel.

Et annet forslag i lovproposisjonen som også styrker fedrenes rettigheter, er at far nå får rett til foreldrepenger når mor deltar i introduksjonsprogram eller kvalifiseringsprogram. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet går imot dette forslaget med den begrunnelse at man ikke vil ha særrettigheter for innvandrere. Jeg har vært i kontakt med flere norske menn som gifter seg og får barn med utenlandske kvinner. I tilfeller hvor disse kvinnene deltar i introduksjonsprogrammet, vil ektefellene ha rett til å ta ut foreldrepermisjonen. Det gjelder ofte menn som har hatt et langt yrkesaktivt liv i Norge, som får barn i godt voksen alder, og som synes at det er ganske urettferdig at de i dag ikke har rett til foreldrepermisjon fordi de gifter seg med en utenlandsk kvinne. Jeg synes Fremskrittspartiet kanskje bør legge vekk litt av denne fremmedfrykten sin og se på realitetene i forslaget, bidra til at fedre får bedre opptjente rettigheter, mer sjølstendige rettigheter, enn det de har med dagens ordning.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [13:26:05]: Fremskrittspartiet deler ikke regjeringspartienes syn når det gjelder denne saken.

Hovedforslaget i proposisjonen innebærer at fedrekvoten utvides med to uker innenfor gjeldende stønadsperiode, og at den perioden som er til valgfri fordeling mellom foreldrene, blir to uker kortere enn i dag. Fremskrittspartiet mener dette er et steg i feil retning.

Vi mener foreldrene selv må få bestemme hvordan de skal fordele permisjonen seg imellom når begge har opptjent rettigheter til dette. Vi mener at det enkelte par i denne sammenheng er langt bedre til å vurdere hva som er rett for dem og deres barn enn politikerne i denne sal.

Vi har også merket oss at forslaget fra Regjeringen kommer før man har fått innført full likestilling innen opptjening ved at far også er sikret selvstendige rettigheter uavhengig av mors inntekt. Vi mener at far må sikres en selvstendig opptjening før man gjør andre endringer i systemet.

Vi merker oss også at Regjeringen foreslår å gi far rett til uttak av foreldrepenger på selvstendig grunnlag når mor deltar i introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere eller i kvalifiseringsprogram for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne.

Men for Fremskrittspartiet er det viktigste i denne saken mangelen på valgfrihet for foreldrene. Vi vil på bakgrunn av dette gå imot hele forslaget fra Regjeringen. Fremskrittspartiet går også imot forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

Sammen med de øvrige opposisjonspartier fremmer vi følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om at far på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til fedrekvoten.»

Her ligger noe av løsningen på de utfordringer som er på dette området.

Med dette tar jeg opp forslaget som står i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp det forslaget han refererer til.

Olemic Thommessen (H) [13:28:35]: Norge er et av de mest likestilte samfunn når det gjelder ordninger som sikrer begge foreldre samme muligheter i omsorgen for barna. Den forskjellen vi ser mellom kjønnene når det gjelder hvem som i hovedsak tar ansvaret for barna, er antakelig mer kulturelt og tradisjonelt betinget enn det er økonomisk betinget, slik vi har sett utviklingen i dag. For Høyre er retten til like muligheter viktig. Men for Høyre er retten for foreldre til selv å velge innen familien vel så viktig å ivareta. Høyre er derfor imot en tvungen tredeling av permisjonstiden. Ulike familier har ulike behov og ønsker, noe vi som samfunn skal respektere. Overordnede politiske hensyn skal ikke styre borgernes egne valg der dette ikke er meget godt begrunnet.

Vi har nå en ordning med fedrekvote, begrunnet i at dette vil gi større toleranse blant landets arbeidsgivere for at også fedre tar permisjon i forbindelse med fødsel. Fedrekvoten er også begrunnet i at en slik ordning vil gi far en mer likestilt rolle i forhold til oppgaver i hjemmet og en selvstendighet i forhold til daglig omsorg for barna.

Rettigheter knyttet til foreldrepengeordningen er tuftet på et system hvor mors opptjening bereder grunnen for noen av fars rettigheter, herunder hans rett til fedrekvote.

Det er Høyres oppfatning at fars og mors rettigheter ved fødsel i størst mulig grad bør være uavhengig av hverandre. Under behandlingen av denne saken ble det fra vår side fremmet forslag om innføring av en selvstendig opptjeningsrett for far til fedrekvoten. Det er urimelig at far er avskåret fra pappapermisjon hvis mor ikke har vært i jobb. Far kan i dag ta ut store deler av permisjonstiden hvis mor velger å gå ut i jobb, men altså ikke fedrekvoten.

Regjeringen velger å stemme ned dette forslaget. Jeg vil bare minne om at Høyres forslag er i tråd med Regjeringens egen politikk i Soria Moria-erklæringen, men Regjeringen velger altså her heller å bryte et løfte enn å likestille far med mor når det gjelder selvstendige rettigheter.

Så vil jeg kommentere den innretningen på fedrekvoten som vi nå skal stemme over. En utvidelse av fedrekvoten med fire uker, hvorav to uker tas fra den del foreldre i dag fritt rår over, representerer en innskrenkning i familienes valgfrihet. Vi har registrert at de to ukene som nå tas fra fellesdelen, kan beholdes av far der kun far har rett til foreldrepenger – men dette er en marginal gruppe og betyr lite i den store sammenheng. Når mor har opptjent rett til foreldrepenger, mister familien råderetten over to uker sett i forhold til dagens ordning. I tillegg reduseres permisjonstiden til mor med to uker når far velger ikke å ta ut fedrekvoten og mor har opptjeningsgrunnlag. Denne innretning er derfor et skritt mot en tvungen tredeling av permisjonstiden, til tross for at statsråden selv har uttrykt skepsis til en slik deling.

Det viktigste for Høyre er at vi også i en periode fremover beholder fedrekvoten, men at denne ordningen ikke går på bekostning av den tiden som foreldre selv kan råde over. Det skal være grenser for hvordan vi med statlige ordninger kan styre innretningen på familienes liv. At mor har særskilte uker knyttet til avslutning av svangerskapet og tiden rett etter fødsel, lar seg godt begrunne med medisinske forhold, og jeg ser ingen betenkeligheter med å opprettholde denne ordningen. Den innretning som det her er lagt til rette for, hvor man utvider fedrekvoten ved å redusere fellestiden med to uker, uker som man i dag fritt kan velge hvem som skal benytte, er en begrensning av den valgfrihet foreldre i dag har.

Jeg tar med dette opp Høyres forslag.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har tatt opp det forslaget han refererte til.

May Hansen (SV) [13:32:44]: SV er svært glad for at fedrekvoten nå utvides med fire uker ved å forlenge den samlede stønadsperioden med to uker, samtidig som man forbeholder to uker av dagens stønadsperiode til far.

Jeg er for så vidt enig med forrige taler i at dette er en vei mot tredeling av svangerskapspermisjonen, som SV er meget fornøyd med.

Barn har rett til samvær med begge foreldrene, og det er viktig å legge til rette for en familiepolitikk som gir begge foreldrene mulighet til å dele på omsorg for egne barn og til å være yrkesaktive. Dette er viktig for barn og for likestilling av foreldrene. Fedrenes omsorgsdeltakelse i barnets første leveår er viktig for tidlig å etablere en god kontakt mellom far og barn.

Økt fedreuttak av foreldrepermisjon har ført til mer deling av omsorg for barna. Da vi behandlet mannsmeldinga, skrøt jeg av den norske mannen. De er gode på å ta omsorg for egne barn, og de er gode på å ta sin del av jobben hjemme. Det er faktisk slik at norske fedre ønsker utvidet fedrekvote. De ønsker å få bedre mulighet til å ta større ansvar for både omsorg og arbeid i hjemmet. Vi forventer at flere fedre vil ta ut permisjon, og at det vil føre til at flere foreldre ønsker en ytterligere fordeling av stønadspengene. Og så vet vi fra forskning at det faktisk er færre samlivsbrudd der foreldre samarbeider om både omsorg og arbeid i hjemmet. Det er en god målsetting i familiepolitikken, for vi vet at samlivsbrudd kan være problematisk for barn.

St.meld. nr. 8 for 2008–2009, Om menn, mannsroller og likestilling, er en historisk melding – helt fantastisk å ha i et likestillingsperspektiv, en melding som fokuserer på menn og deres ansvar også for omsorg. Der signaliserer Regjeringa at den – for å oppnå mer likestilling mellom mødre og fedre i arbeid og familieliv – vil gi alle fedre som har opptjent rett, rett til fedrekvote. Dette er det viktig å få på plass, slik at flere fedre får mulighet til å ta ut fedrekvote.

Det er også en stor forbedring at man gir fedre rett til fedrekvote når mor deltar i introduksjonsprogrammet og kvalifiseringsprogrammet.

Så må jeg selvfølgelig nevne kontantstøtten, som jeg alltid gjør i disse debattene. Den har ført til at flere kvinner jobber deltid, og at fedre med barn jobber mer overtid enn fedre uten barn. Dette er en uheldig utvikling både for foreldre og barn. Det er et familiemønster som jeg selv vokste opp i på 1950- og 1960-tallet. For SV er det viktig å legge til rette for en familiepolitikk som ivaretar barnets rett til kontakt med begge foreldre, og begge foreldrenes mulighet til både å yte omsorg og til å være yrkesaktive. Dette er ekstremt viktig for å få til en likelønnsutvikling, for det vi ser, er jo at kvinner jobber deltid. Og der kvinneandelen er stor i arbeidslivet, er lønnen lav, så det er ekstremt viktig å legge til rette for at begge foreldrene kan være hjemme og yte omsorg, men at de også kan være ute og være yrkesaktive.

Jeg er, som sagt, veldig fornøyd med at fedrekvoten nå utvides med fire uker.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:37:04]: Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å legge til rette for at fedre kan tilbringe mer tid med egne barn. Vi mener derfor at fedrekvoten bør økes med fire nye uker til ti uker fra og med 1. juli 2009. Kristelig Folkeparti ønsker altså en forlengelse av den samlede stønadsperioden for foreldrepenger med fire nye uker – ikke kun to uker, slik Regjeringen foreslår. Regjeringspartienes løsning, at to uker overføres fra fellesdelen til fedrekvoten, fører til at noen foreldre i praksis mister to uker av foreldrepermisjonen. Dette er svært uheldig. Vi mener derfor at den samlede stønadsperioden bør utvides med fire uker, ikke med kun to uker. Kristelig Folkeparti stemmer derfor mot flertallets forslag til endringer i § 14-9 første og annet ledd. Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer et eget alternativ til lovformulering. Vi stemmer imidlertid for de øvrige lovendringene, og vi stemmer altså for mindretallsforslagene nr. 1 og 2.

Kristelig Folkeparti ønsker å legge til rette for aktive foreldre. Det er svært positivt at fedre tar og får mer ansvar for egne barn. Fedrekvoten er i den sammenheng spesielt viktig, fordi kjønnsfordelingen i foreldrepermisjonen ofte setter standard for arbeidsfordelingen mellom foreldrene senere i samlivet – altså en god likestillingspolitikk. Samtidig viser det seg at det er færrest samlivsbrudd blant par som deler på omsorgsoppgavene.

Fedres omsorgsdeltakelse i barnets første leveår er viktig for tidlig å etablere en god kontakt mellom far og barn. Økt fedreuttak av foreldrepermisjonen vil bidra til mer deling av omsorg for barna, også når de blir større. Dessuten er bedre fordeling av permisjonsuttaket en betingelse for å bedre kvinners lønn og posisjon i arbeidslivet.

Erfaringen viser at øremerking er det som skal til for å endre kjønnstradisjonelle valg. Fedrekvoten har vist seg å være svært effektiv for å øke andel fedre som tar ut foreldrepermisjon.

Vi håper at en utvidelse av fedrekvoten vil øke andelen fedre som tar ut mer permisjon, og gi holdningsmessig støtte til foreldre som ønsker en ytterligere fordeling av stønadsperioden.

Ifølge mannsmeldingen er situasjonen i dag at 35–40 pst. av dagens fedre ikke tar ut lønnet pappapermisjon, og at ca. én av fem av dagens fedre ikke har rett til permisjon fordi mor ikke har jobbet over 50 pst. Det er svært uheldig at ikke alle fedre har rett til pappaperm, og Kristelig Folkeparti vil gi alle fedre selvstendige permisjonsrettigheter. Selvstendige rettigheter for alle fedre er avgjørende for å endre tradisjonelle rollemønstre i familien.

Kristelig Folkeparti har gjentatte ganger fremmet forslag og bedt Regjeringen legge fram en sak om at far på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til pappapermisjon. Det gjør vi også i denne innstillingen, sammen med Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.

Kristelig Folkeparti mener at alle fedre bør ha anledning til å være hjemme med lønn de to første ukene etter at barnet er født. I budsjettinnstillingen for 2009 fremmet vi derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte legge frem en sak om rett for alle fedre til to uker lønnet permisjon i forbindelse med fødsel.»

Jeg hadde håpet at statsråden skulle ha et innlegg i dag, og at hun kunne gitt et positivt signal i den retning.

Til slutt tar jeg opp forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Åse Gunhild Woie Duesund har tatt opp det forslag hun refererte til.

Statsråd Anniken Huitfeldt har bedt om ordet.

Statsråd Anniken Huitfeldt [13:41:27]: Denne regjeringen har tatt mange skritt i retning av at flere fedre skal få opptjeningsrett. Vi har også gjort det i forhold til selvstendig næringsdrivende. Det gjelder mange kvinner, men spesielt, mange fedre. Den forrige regjeringen vedtok også dette som mål, men klarte aldri å gjennomføre det.

Vi har i revidert nasjonalbudsjett lagt fram forslag om at de fedrene som har en kone eller en samboer som har jobbet under 50 pst., men over 1 G, nå skal få rett til fedrekvote. Vi har utvidet grunnlaget for langt flere i retning av at alle nå skal få fedrekvote. Vi tar det skritt for skritt. Vi har vedtatt de samme målene i forbindelse med stortingsmeldingen om mannen. Men de som sitter i denne salen og sier: vi er for og Regjeringen er imot, snakker ikke sant. Det er ikke lagt fram forslag i de øvrige partienes budsjett. Vi legger pengene på bordet når vi sier at vi skal gjennomføre noe. Og det har vi gjort!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.