Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Arne L. Haugen (A) [13:29:12] (ordfører for saken): Jeg er veldig tilfreds med å få legge fram forslaget til ny minerallov til behandling i Odelstinget i dag. For bergverks- og mineralnæringens del er dette en meget etterlengtet lov. Ny minerallov har vært etterspurt faktisk helt fra siste halvdel av 1980-tallet.
Jeg takker også komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av lovforslaget. Etter min oppfatning har komiteen gjort en ryddig jobb, og vi har invitert til åpen høring og et eget møte med Sametingsrådet. Vi har også arrangert et seminar med deltakelse fra næringen, forvaltningen, NGU og akademia, noe som også frambrakte mye nyttig informasjon.
Lovforslaget representerer en betydelig forenkling ved at bergverksloven, industrikonsesjonsloven, kalkstensloven, kvartsloven og mineralavståingsloven avløses av én ny lov. Det er bra opprydding! Samtidig gjøres det tilpasninger i annet lovverk med endringer i plan- og bygningsloven og konsesjonsloven, slik at disse lovene er tilpasset den nye mineralloven.
Loven er ikledd en moderne språkdrakt. Bergvesenet er blitt til Direktoratet for mineralforvaltning. Ikke mutbare mineraler er blitt grunneiers mineraler. Mutbare mineraler er blitt statens mineraler. Skillet mellom grunneiers og statens mineraler defineres ved mineralets egenvekt. Men det gjøres ikke endringer i gjeldende rett når det gjelder hva som er grunneiers og statens mineraler. Nytt i loven er imidlertid at det innføres krav til driftskonsesjon også for grunneiers mineraler. En selvsagt forutsetning for å få driftsgodkjenning er at driver har de nødvendige rettigheter til forekomsten.
Kanskje det aller viktigste med den nye loven er at den skal stimulere til økt aktivitet og næringsutvikling. Samtidig skal loven ivareta samfunnets behov for kontroll med at driften skjer på en bergmessig forsvarlig måte, og at miljøhensynene blir ivaretatt.
Det er en utfordring at det ikke har vært mulig å komme til enighet med Sametinget om forslaget til ny lov. I den forbindelse viser jeg til komiteens merknader som vektlegger at dette først og fremst er en bransjelov, og som jeg for egen del vil understreke at næringen har ventet på i 20 år. Det haster, derfor må den legges fram nå.
Dernest er det et poeng at flere bestemmelser i loven sikrer at samiske organer deltar ved behandling av mineralsaker. Dette omfatter retten til å bli hørt og til å klage til Kongen i statsråd. Det er også forlenget varslingsfrist ved leting i Finnmark, og foretakene blir pålagt et utvidet dokumentasjonskrav for å belyse mineralvirksomhetens konsekvenser for samisk kultur og samisk næringsvirksomhet. Alt i alt er samiske interesser godt ivaretatt i så måte.
Alle partiene i næringskomiteen, unntatt Fremskrittspartiet, har i en merknad vist til at næringen etterlyser større innsats fra statlige institusjoners side for å utløse det potensialet som ligger i økt utvinning og foredling av norske mineraler. Vi understreker også betydningen av at det statlige virkemiddelapparatet fokuserer på den betydning denne næringen kan ha for å utvikle nye arbeidsplasser.
Jeg vil videre understreke hvor viktig det er at vi får utviklet en nasjonal politikk også på dette området. Ved starten av oljeeventyret tok vi som nasjon politiske grep for å sikre en bærekraftig forvaltning. Det samme bør gjøres når det gjelder ressursene på land. Strukturert samarbeid mellom de forskjellige kompetansemiljøene, næringen og staten må til for å sikre tilstrekkelig bevissthet og kunnskap om mulighetene og dermed grunnlag for at mineralnæringen i sterkere grad kan bidra til aktivitet og bosetting i hele landet. Jeg mener at den nye mineralloven kan være et første, men viktig skritt i så måte.
Kåre Fostervold (FrP) [13:33:58]: La meg starte med å takke saksordføreren for en godt gjennomført jobb. Jeg vet at pågangen fra enkelte interessenter har vært relativt stor, og jeg synes saksordføreren har gjort en god jobb i å samle komiteens merknader.
Mineralloven, slik den nå er fremlagt av komiteen, blir et viktig verktøy for å ta i bruk mer av de mineralressursene som landet er rikt på. Den nye loven innebærer en vesentlig forenkling av lovverket og er ment å øke interessen for å lete etter drivverdige mineralforekomster.
Selv om Fremskrittspartiet i stor grad er enig i lovforslaget, er det likevel enkelte punkter vi ønsker å endre på. Fremskrittspartiet er opptatt av å ivareta grunneiernes interesser, og et statlig og faglig ønske om økt mineralutvinning må ikke gå på bekostning av de rettighetene. Vi foreslår derfor å stramme inn § 9, slik at grunneier skal underrettes om leteaktivitet på sin eiendom hvis dette medfører inngrep av betydning. Samtidig mener vi at varslingen om leteaktivitet skal være skriftlig. Slik lovforslaget nå foreligger, der man kan begrense varslingen til kun å være muntlig, åpnes det for mistolkninger og misforståelser, noe som kan medføre unødvendige runder i rettsapparatet om hva som faktisk er varslet. Vi frykter ikke at dette kan medføre noen stor ulempe for leter, men mener derimot at det er det minste man kan forlange når det faktisk er snakk om aktiviteter på annens eiendom. Samtidig vil vi vise til vår understrekning av at ekspropriasjon kun skal brukes unntaksvis, og at det skal ytes full økonomisk kompensasjon i de tilfeller der ekspropriasjon blir brukt.
Men det som Fremskrittspartiet absolutt ikke liker ved det nye lovforslaget, er den forskjellsbehandlingen loven legger opp til. Fremskrittspartiet mener at mineralloven skal gjelde likt for hele landet og for alle befolkningsgrupper. Vi ser ikke behovet for å gi enkelte befolkningsgrupper eller områder særlige rettigheter eller reguleringer som kan gjøre mineralutvinning vanskelig å få gjennomført. Vi vil derfor stemme imot lovforslagets punkter som gir særlige rettigheter for samer eller Sametinget, og som vi har vist til i våre merknader. Dette er en oppfølging av vårt standpunkt i forbindelse med behandlingen av finnmarksloven, der vi understreket at borgere i landet skal ha de samme rettigheter og plikter. De advarslene vi den gang kom med om interessekonflikter som ville bli forsterket gjennom de særlige rettighetene som flertallet den gangen gikk inn for i finnmarksloven, har i ettertid vist seg å være berettiget. Å gi Sametinget nye særrettigheter gjennom mineralloven vil derfor bare øke mulighetene for nye konflikter og derigjennom motvirke det som var intensjonen i lovforslaget, nemlig å øke interessen for og utvinningen av mineralforekomster i Norge.
Til slutt vil jeg ta opp de forslag som Fremskrittspartiet er med på i innstillingen.
Presidenten: Representanten Kåre Fostervold har tatt opp de forslag han viste til.
Torbjørn Hansen (H) [13:37:20]: Jeg vil starte med å takke saksordfører Arne L. Haugen for godt utført arbeid med denne innstillingen.
Mineralloven har vært etterlyst i lang tid fra en samlet bergverksnæring, og nå er den omsider på plass. Høyre er positiv til at loven blir vedtatt. Høyre har god tradisjon for å støtte tiltak som bedrer rammebetingelsene, og som forenkler regelverket for næringslivet. For mineralnæringen er den nye mineralloven nettopp et slikt virkemiddel – en lov som skal erstatte fem lover, to av dem så gamle som nesten 100 år.
Det har lenge vært et sterkt ønske fra aktørene i næringen om å få på plass en ny lov. Det vil bl.a. bidra til økt verdiskaping, fjerne konkurransevridning, og det vil gjøre det enklere å lete, ta vare på miljøet og ikke minst gi bedre tilgang til både grunn og forekomster. Arbeidet har tatt lang tid, men har resultert i en lov som det langt på vei er bred tilslutning til, både blant partiene på Stortinget og blant aktørene i næringen.
Vi omgir oss med mineraler hver eneste dag, alt fra blyanten vi skriver med, til veiene vi kjører på, og husene vi bor i. Norge har store mineralforekomster og lang tradisjon for å utvinne og foredle disse. I 2008 ble det solgt mineralske råstoffer for godt over 11 milliarder kr. Det er særlig i kystområdene vi finner mange av de nesten 700 mineralbedriftene som gir arbeid til nesten 5 000 personer. Potensialet er stort. Det er i dag kjente mineralressurser til en verdi av over 1 000 milliarder kr, med ulik grad av utvinningspotensial. For meg sier det mye om hvor viktig denne næringen er, og kommer til å bli i framtiden, og hvorfor det er avgjørende at en har forutsigbare og gode rammebetingelser.
Mineralloven gjør det altså mulig å utnytte potensialet bedre og gir større muligheter for næringen til å vokse. Men en ny minerallov kommer også med nye forpliktelser. Med bedre tilgang til grunn og forekomster følger et ansvar for god sikring og opprydding. Av hensyn til mennesker og dyr som ferdes i områder hvor det foregår leting, eller hvor det utvinnes mineraler, er det viktig at sikkerheten blir ivaretatt på en god måte. De siste årene har staten tatt en betydelig del av kostnadene ved sikring av nedlagte gruver. I den nye loven blir det lagt opp til at forpliktelsene til sikring og opprydding langt på vei skal utføres fortløpende, og når aktiviteten avsluttes. Dette er også viktig for grunneier.
For Høyre er eiendomsretten sentral. Det innebærer bl.a. at grunneierne har kontroll med forvaltningen av egne ressurser. Derfor har Høyre foreslått at det i § 10 første ledd skal stå: «Varsling skal skje skriftlig.» Vi mener at dette også vil føre til at vi unngår konflikter som baserer seg på tvil om hvorvidt varslingsplikten er oppfylt.
De samiske områdene er blant de mest geologisk interessante områdene i Norge. Jeg har merket meg den brede oppslutningen om ny minerallov. Departementet har til tross for et betydelig arbeid ikke kommet til full enighet med Sametinget, til tross for at departementet selv hevder at loven styrker de samiske interessene. Den uenigheten vil i realiteten bety at det blir vanskelig for næringen å starte opp letevirksomhet og utvinne eventuelle mineralforekomster i dette området. I praksis får Sametinget en blokkerende posisjon, og det synes jeg er urovekkende. Mineralnæringen har vært positiv til å tilpasse seg de samiske interessene og finne fram til løsninger som ivaretar disse på en best mulig måte. Jeg forventer at departementet vil fortsette arbeidet med å finne en god løsning på denne situasjonen.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:41:10]: Minerallova utgjer ei vesentleg forenkling av regelverket. Det er Kristeleg Folkeparti positiv til. For Kristeleg Folkeparti er det avgjerande at den nye lova skapar føreseielege og gode rammevilkår for norsk industri, og at ho medverkar til modernisering av regelverket.
Kristeleg Folkeparti legg òg vekt på at det gjennom forslaget vert stimulert til auka aktivitet for næringa. Noreg er eit land med store mineralske ressursar og med lang erfaring og høg kompetanse innanfor gruveverksemd. Utvinning og foredling av industrimineral er ei næring i vekst. Sjølv om det norske fastlandet har store mineralressursar, er det betydeleg lågare leiteaktivitet i Noreg enn i andre nordiske land. Kristeleg Folkeparti er oppteke av å leggja til rette for nye moglegheiter for industriverksemd. Mineralutvinning er ein viktig nisje, og norske mineralressursar representerer eit stort potensial for industrielle moglegheiter i Fastlands-Noreg, ikkje minst i distrikta.
Under høyringa vart det gjeve fleire positive tilbakemeldingar til endringane som er føreslegne i minerallova. Samstundes har Kristeleg Folkeparti merka seg at Noregs Skogeigarforbund hadde synspunkt der viktigheita av at grunneigar kan ha kontroll med forvaltinga av eigne ressursar, vart understreka. Noregs Skogeigarforbund peikar også på at grunneigarar skal varslast i samband med leiting, og at bergindustribedrifter bør inngå avtalar med grunneigarar før dei kan setja i gang undersøkingar og utvinning. Dette støttar Kristeleg Folkeparti.
Eg vil elles visa til at departementet vurderer ulike ordningar for å sikra finansiering av opprydding både i samband med undersøkings- og driftsfasen og ved avslutning av verksemd. Kristeleg Folkeparti støttar Norsk Bergindustri, som i si høyringsfråsegn viser til at det er viktig at dette vert vareteke på ein god måte. Me ser at det kan vera vanskeleg å stilla tilstrekkeleg sikkerheit i oppstartsfasen. Difor ber Kristeleg Folkeparti Regjeringa om å vurdera ein kombinasjon av bankgaranti og oppbygging av eit fond til dette formålet.
Erling Sande (Sp) [13:43:50]: Frå Frostatingslova kjenner vi omgrepet «med lov skal landet byggjast» – og regulerast, siviliserast og strukturerast, og frå fjellova veit vi at det er viktig at lovene vi lagar, skal vere i samsvar med tida og tilhøva. Alt dette peikar fram mot dagens tekst.
Denne nye minerallova syter for eit viktig, betra og meir føreseieleg rammeverk for ei gammal, spennande og framtidsretta norsk næring. Lova avløyser fem tidlegare lover, på eit vis som nettopp speglar av tida og tilhøva, men dette spegelbiletet peikar samstundes framover, og det er positivt og progressivt.
Denne saka har teke si tid. I tilrådinga frå komiteen står det at meir enn 15 år har gått, og det høyrer òg med til soga at Stortinget hadde eit tidlegare framlegg til handsaming heilt på tampen av Bondevik I-regjeringa si styringstid. Dinest trekte Stoltenberg I-regjeringa saka. Den gong då var stortingsgruppene til sentrumsregjeringa skeptisk til lovframlegget frå si eiga regjering. Kvifor det? Jau, eit viktig ankepunkt var at interessene til andre grunneigarar enn staten var stemoderleg handsama.
Senterpartiet er både tilfreds og nøgd med at det ikkje lenger er sakleg grunnlag for ein slik kritikk. Vi har fått ei lov som tek omsyn til deira interesser, på same tid som utvida leiterett opnar opp og legg gunnlaget for fleire funn, større verdiskaping og meir aktivitet, ikkje minst i Distrikts-Noreg, der minerala har markert ein geografisk tendens til å finnast.
Lat meg òg nytte høvet til å streke under at slik leiting, drift og ikkje minst opprydding må skje på skånsamt vis både når det gjeld natur og omgjevnader elles. Det er ikkje minst både viktig og framtidsretta at departementet skal vurdere ulike ordningar for å sikre finansiering av opprydding ved avslutning av drift og verksemd.
Driftspause, driftskvile og mellombels driftsstans kjem inn i biletet her, og Senterpartiet er nøgd med at minerallova inneheld klåre reglar for nettopp dette. Disse reglane er òg pragmatiske, dei tek omsyn til både samfunnsmessig forsvarleg forvalting og gjev rom for næringa til å tilpasse seg marknadstilhøva.
Avslutningsvis vil eg seie at leiting etter mineral har vore viktig og er viktig for landet no og i framtida. Så må vi leggje til at det er sterke og gode fagmiljø, mange års erfaring og bokstavleg talt djup geologisk kunnskap m.m. som har gjort det lettare å finne minerala etter kvart. Det er viktig då at ein har ei lov som samsvarar med den tida vi lever i, og dei tilhøva som eg her har skissert.
André N. Skjelstad (V) [13:47:13]: Først må jeg rette opp en feil på side 17 i innstillingen, der Venstre ved en inkurie har falt ut av en merknad om aktivitetsplikt for tiltakshavere både ved drift på statens og på grunneiers mineraler. Venstre støtter flertallet i at driften «skal igangsettes innen fem år etter at driftskonsesjon er gitt, og driften kan ikke innstilles i mer enn ett år uten tillatelse», og at en «gjennom bestemmelsene om driftshvile sikrer en samfunnsmessig forsvarlig forvaltning av bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling og verdiskaping, samtidig som næringen gis rom for å tilpasse seg markedsforholdene». Den merknaden skulle Venstre ha støttet. Det gjorde vi ikke på grunn av en inkurie.
Dette er en interessant sak, antakelig spesielt både for meg og ikke minst for ordføreren for saken. Begge kommer vi fra tidligere store gruvekommuner, så vi har jo på mange måter fulgt den utviklingen over tid, selv om saksordføreren antakelig har fulgt utviklingen med gruvedrift i sin kommune lenger enn det jeg har gjort.
Venstre mener uansett at det er svært viktig at vi har fått på plass en ny minerallov, og vi mener at Regjeringen har gjort et godt arbeid med utarbeidelsen av loven, som er en betydelig forenkling av tidligere regelverk. Men noen få bemerkninger til loven som den foreligger:
For Venstre er det viktig at grunneiere skal ha kontroll med hvordan forvaltningen av egne ressurser blir utført. Grunneiere må varsles i forbindelse med leting, og bergindustribedrifter må inngå skriftlige avtaler med grunneierne før de kan sette i gang undersøkelse og utvinning av betydning. Venstre mener, som de andre opposisjonspartiene, at man snarlig må finne en løsning på hvordan man skal finansiere opprydding i forbindelse med undersøkelser og driftsfaser og ved avslutning av virksomhet og utvinning av mineraler. Vi har i dag mange nedlagte gruvevirksomheter hvor det fremdeles gjenstår et betydelig oppryddingsarbeid. Det er avfall fra gruvevirksomheter som kan være miljøskadelige, og som i dag utgjør en betydelig miljøtrussel. Dette kan vi unngå for framtiden. Venstre ber derfor Regjeringen støtte en løsning med en kombinasjon av bankgaranti og oppbygging av fond for opprydding. Avslutningsvis vil jeg bemerke at vi som kommer fra slike gruvekommuner, nok også har sett at opprydding i en del sammenhenger har tatt litt lang tid, så behovet er absolutt til stede.
Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har rettet opp det som står i innstillingen på side 17, første spalte, fjerde avsnitt. Det blir da korrigert.
Statsråd Knut Storberget [13:50:02]: Når Odelstinget nå skal behandle forslaget til ny minerallov, markerer det – som flere har vært inne på – en milepæl i prosessen med å lage en moderne og god lovgivning. Arbeidet startet da minerallovutvalget ble nedsatt i 1993, og har pågått i over 15 år.
Det har lenge vært behov for en ny og moderne lov til erstatning for fem til dels svært gamle lover. Loven er dessuten et utmerket eksempel på Regjeringas innsats for regelforenkling. Med den nye mineralloven moderniserer vi regelverket, forbedrer det språklig, gjør det enklere, mer oversiktlig og lettere tilgjengelig. Samtidig tetter vi hull i det eksisterende lovverket og sørger for at alle deler av mineralbransjen blir regulert og får like konkurransevilkår.
Å sørge for gode rammevilkår for mineralnæringa er både god næringspolitikk og god distriktspolitikk. Mineralloven er et viktig bidrag til Regjeringas målsetting om satsing på distriktenes egne ressurser, lokal verdiskaping og arbeidsplasser i nærområdene. Vi er opptatt av at mineralnæringa er, og skal være, en framtidsrettet næring.
Norsk mineralnæring er usedvanlig viktig for næringsutviklinga i Distrikts-Norge. Regjeringa vil legge til rette for at en næring med bortimot 5 000 ansatte og mer enn 10 milliarder kr i omsetning har forutsigbare og gode rammevilkår. Gjennom mineralloven vil vi stimulere til økt kartlegging av mineralressursene i Norge. Det gjør vi bl.a. ved å utvide leteretten. Norge er rikt på mineralressurser, ikke bare olje. Etter beregninger som Norges geologiske undersøkelse har foretatt, har vi i Norge kjente mineralressurser til en potensiell verdi på mer enn 1 000 milliarder kr. Jeg tror ikke det er så mange som tenker på det, i hvert fall ikke utover de som arbeider med disse spørsmålene.
Det er viktig for Regjeringa å fremme en minerallov som også tar vare på grunneiers interesser når det skal letes og utvinnes mineraler. Grunneiernes kontroll over eiendomsretten videreføres derfor i den nye loven. Det er et viktig prinsipp at grunneieren har frihet sjøl til å inngå avtaler med mineralselskapene.
Regjeringa har vært opptatt av at miljø- og samfunnsinteressene må ivaretas bedre i den nye mineralloven enn hva tilfellet er i dagens lovgivning. Derfor blir det stilt krav til driftskonsesjon og kompetanse for å sikre bergfaglig forsvarlig drift på Norges mineralressurser. Vi innfører regler om tilsyn for alle aktører. I tillegg vil den nye loven stille strengere krav til opprydding, som flere har vært inne på, og sikring og en økonomisk garanti som sikrer miljøhensyn i tilfelle konkurs hos bedriften.
Departementet skal utarbeide forskrift om en økonomisk garantiordning, og vi vil i samarbeid med næringa utarbeide ordninger som både bedriftene og samfunnet kan leve med. Forskriften vil på ordinær måte sendes på høring før fastsettelse.
Minerallovens regulering av såkalt driftshvile har vært gjenstand for to spørsmål fra komiteen. Dette vil jeg derfor kort kommentere. Vi er opptatt av at den nye loven skal stimulere til aktivitet på mineralforekomstene – det er viktig. Samtidig må det være en balanse i regelverket, slik at bedrifter, når det er behov for det, kan ta en pause i driften. Vi har derfor laget et system der bedriften må søke Direktoratet for mineralforvaltning dersom driften skal innstilles i mer enn ett år.
Regjeringa har vært opptatt av at den nye loven skal ivareta samiske interesser ved mineralvirksomhet. Regjeringa ser det som viktig – i motsetning til hva Fremskrittspartiet har gitt uttrykk for – å følge Norges folkerettslige forpliktelser og å ivareta urfolksinteressene i Norge på en god og balansert måte. I så måte er også dette lovforslaget en oppfølging av de tanker som er nedfelt bl.a. i finnmarksloven. I motsetning til representantene fra Fremskrittspartiet, som ikke ønsker regler som ivaretar samiske interesser, som etter min oppfatning ville skape store folkerettslige problemer for oss, og også andre typer problemer, tar Regjeringa urfolksinteressene på alvor og foreslår derfor regler som styrker samiske interesser sammenlignet med i dag. Under lovarbeidet har vi hatt flere konsultasjonsmøter med Sametinget. Vi har blitt enige på flere punkter, uten at det har lyktes å bli enige om helheten i loven til slutt. Etter Regjeringas mening er det viktig med en grundig behandling av innstillinga fra Samerettsutvalget II før det tas endelig stilling til regler utenfor Finnmark.
Å sørge for gode rammevilkår for mineralnæringa er både god næringspolitikk og god distriktspolitikk. Når vi nå etter mange år endelig er kommet dit at Odelstinget skal vedta mineralloven, er det med glede jeg konstaterer den brede enigheten lovforslaget har fått i Stortinget. Det gir trygghet for at vi nå får på plass en lov som kan skape gode og forutsigbare rammebetingelser både for mineralnæringa og samfunnet i lang tid framover.
Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:55:28]: Jeg merket meg at statsråden i innlegget sitt kom inn på problematikken rundt Sametinget og de forpliktelsene Norge har i så måte – det kjenner jo statsråden meget godt til fra tidligere. Men jeg registrerer jo også at Sametinget mener at denne loven strider mot folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Sametinget er altså heller ikke enig med Regjeringen her, og jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden på akkurat det området. I tillegg vil jeg utfordre statsråden på at Sametinget mener at retten til land og vann i de samiske områdene tilhører det samiske folket. Er statsråden enig i det?
Statsråd Knut Storberget [13:56:22]: Til det siste: Det er vanskelig å være enig i at en rett innebærer at eiendom tilhører det samiske folk. Hele intensjonen bak finnmarksloven, og også hele intensjonen som ligger i dette lovkonseptet, er jo nettopp at de som har rettigheter opparbeidet over tid, skal få nyttiggjøre seg rettighetene.
Det er jo slik at det bare er på ett område hvor Fremskrittspartiet ikke aksepterer eiendomsrett og rettigheter som folk har opparbeidet seg, og det måtte jo være i Finnmark. Tar man et norgeskart og ser hvordan eiendommene fordeler seg i Norge, vil man se at den private eiendomsretten har vunnet igjennom gjennom hevd og alders tids bruk overalt ellers i Norge, men ikke i Finnmark. Finnmarkseiendommen skulle bøte på det, slik at det samiske folk også fikk ta del i en del av eierrettighetene. Dette lovforslaget bygger veldig god opp under det.
Så formoder jeg også at det ikke er slik at man alltid er enig med Sametinget i forhold til hva slags folkerettslig forståelse man har, og jeg formoder da at Fremskrittspartiet ikke mener at dette forslaget er i strid med ILO-konvensjonen. Snarere tvert imot: Vi mener det er klart innenfor, ut fra hva som er Regjeringas vurdering av det.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:57:32]: Jeg kan bare gjenta den første delen av spørsmålet siden statsråden ikke svarte på det. I tillegg skal han få en ny utfordring. Hvorledes definerer statsråden det som går på samiske områder, som Sametinget er veldig opptatt av? Jeg vil gjerne høre statsrådens definisjon av det, men svar gjerne først på den første delen av spørsmålet.
Statsråd Knut Storberget [13:57:56]: Jeg skal svare så langt jeg rekker, for det er omfattende spørsmål.
Når det gjelder det første spørsmålet, er det åpenbart at når Sametinget og noen andre utenfor Regjeringa og utenfor de politiske partiene hevder at lovforslaget skulle være i strid med f.eks. ILO-konvensjonen, betyr ikke det at Regjeringa nødvendigvis er enig i det. Vi har lagt fram et forslag som vi mener absolutt er innenfor de folkerettslige forpliktelser som Norge har påtatt seg. Jeg mener og vil hevde at Norge har gått veldig langt i å anerkjenne de rettigheter som det samiske folk har.
Så er det jo slik at både finnmarksloven og også arbeidet med Samerettsutvalget II har gått i retning av at man skal bort fra begreper som «samiske områder», men at man skal identifisere rettigheter knyttet til bl.a. alders tids bruk. Sånn sett handler det jo egentlig om at samer og andre får de rettighetene som alle andre har fått i Norge. I så måte mener jeg at finnmarksloven er en god konstruksjon, og jeg håper også at Samerettsutvalget II og oppfølgingen av det vil bibringe det samme gode resultat.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Fleire har heller ikkje bedt om ordet i sak nr. 1.
(Votering, sjå side 636)
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det blitt satt fram to forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Kåre Fostervold på vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
forslag nr. 2, fra Kåre Fostervold på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om erverv og utvinning av
mineralressurser (mineralloven)
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1 Lovens formål
Formålet med loven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling.
§ 2 Hensyn ved forvaltning og bruk av mineralressursene
Innenfor rammen av § 1 skal forvaltning og bruk av mineralressursene etter denne lov ivareta hensynet til:
a) verdiskaping og næringsutvikling,
b) naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv,
c) omgivelsene og nærliggende områder under drift,
d) miljømessige konsekvenser av utvinning, og
e) langsiktig planlegging for etterbruk eller tilbakeføring av området.
§ 3 Saklig virkeområde
Loven gjelder aktiviteter som har til formål å kartlegge mineralske ressurser med sikte på utvinning.
Loven gjelder ethvert uttak av mineralske forekomster. Loven gjelder likevel ikke uttak som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen.
Departementet kan gi forskrift om hvilke aktiviteter eller uttak som omfattes av loven. Tilsvarende kan bestemmes av Direktoratet for mineralforvaltning ved enkeltvedtak.
§ 4 Stedlig virkeområde
Loven gjelder på norsk territorium med unntak av Svalbard. Loven gjelder ikke utenfor den private eiendomsrettens grenser i sjø.
§ 5 Forholdet til annet regelverk
Tillatelser etter denne lov erstatter ikke krav om tillatelse, godkjenning, arealplan eller konsesjon etter annen lovgivning. Leting, undersøkelse, utvinning og drift på mineralske forekomster kan bare utøves innenfor de begrensninger som følger av denne lov og annen lovgivning.
§ 6 Forholdet til folkeretten
Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.
§ 7 Lovens mineralkategorier
Med statens mineraler menes i denne lov:
a) metaller med egenvekt 5 gram/cm3 eller høyere, herunder krom, mangan, molybden, niob, vanadium, jern, nikkel, kobber, sink, sølv, gull, kobolt, bly, platina, tinn, sink, zirikonium, wolfram, uran, kadmium og thorium og malmer av slike metaller. Dette gjelder likevel ikke alluvialt gull,
b) metallene titan og arsen og malmer av disse,
c) magnetkis og svovelkis.
Med grunneiers mineraler menes i denne lov alle mineraler som ikke er statens mineraler etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke petroleum etter lov 4. mai 1973 nr. 21 om undersøkelser etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landområde.
Kapittel 2. Leting
§ 8 Leteretten
Enhver kan lete etter mineralske forekomster på fremmed grunn med de begrensninger som følger av denne lov og annen lovgivning. Leteretten omfatter ikke innsamling av mineraler som ligger utenfor lovens formål og virkeområde.
Letingen skal ikke være til hinder for andres undersøkelse, utvinning og drift etter denne lov.
§ 9 Leterettens omfang
Leteren kan foreta arbeider i grunnens overflate som er nødvendige for å påvise mineralske forekomster.
Inngrep som kan medføre skade av betydning, kan ikke foretas uten samtykke fra grunneieren og brukeren av grunnen.
§ 10 Varslingsplikt
Leteren skal varsle grunneieren og brukeren av grunnen senest en uke før letingen igangsettes. Varsling kan skje muntlig eller skriftlig. Dersom det er forbundet med urimelig ulempe å varsle muntlig eller skriftlig, kan varsling skje ved kunngjøring i en avis som er alminnelig lest på stedet.
Ved leting i Finnmark skal leter i tillegg skriftlig varsle Sametinget, Finnmarkseiendommen som grunneier og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften. Når det er praktisk mulig, skal siidaene, jf. lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven) § 51, varsles muntlig. Varsling skal skje så tidlig som mulig og senest to uker før leting startes.
Departementet kan gi forskrift om varslingsplikten og om unntak fra denne.
Kapittel 3. Undersøkelse av grunneiers mineraler
§ 11 Avtale om undersøkelsesrett
Den som vil undersøke forekomster av grunneiers mineraler, må inngå avtale med grunneieren. Dersom avtale ikke kommer i stand, kan det søkes om ekspropriasjon, jf. § 37.
§ 12 Prøveuttak
I tillegg til avtale med grunneier krever prøveuttak særskilt tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning. Med prøveuttak menes uttak som er nødvendig for å vurdere forekomstens drivverdighet. Tillatelse til prøveuttak kan ikke gis for uttak av mer enn 2 000 m3 masse unntatt i særlige tilfeller. Det kan settes vilkår for tillatelsen.
Før tillatelse gis, skal Direktoratet for mineralforvaltning gi grunneieren, brukeren av grunnen, fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunen anledning til å uttale seg.
Undersøker skal skriftlig varsle Direktoratet for mineralforvaltning minst tre uker før arbeidene igangsettes. Direktoratet for mineralforvaltning skal varsle kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen.
Ved prøveuttak i Finnmark gjelder § 17 andre til sjette ledd tilsvarende.
Kapittel 4. Undersøkelse av statens mineraler
§ 13 Søknad om undersøkelsesrett
Den som vil sikre seg rett til å undersøke forekomster av statens mineraler, må søke Direktoratet for mineralforvaltning om undersøkelsesrett. Undersøkelsesrett kan bare nektes dersom søkeren tidligere har brutt vesentlige bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.
Undersøkeren kan bare få én undersøkelsesrett i samme område.
Den som har utvinningsrett til forekomst av statens mineraler kan ikke søke om undersøkelsesrett i samme område.
I Finnmark skal Direktoratet for mineralforvaltning orientere grunneieren, Sametinget, det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften og kommunen om tillatelsen.
§ 14 Forholdet til andre rettighetshavere
Undersøkere med samme prioritet i et område har lik rett til å foreta undersøkelser.
En undersøker kan ikke uten samtykke foreta undersøkelser i området til en annen undersøker med bedre prioritet eller en utvinner av forekomst av statens mineraler.
§ 15 Undersøkelsesområdet
Departementet kan gi forskrift om undersøkelsesområdet, herunder om dets form og størrelse.
§ 16 Prioritet
Undersøkerens prioritet i et undersøkelsesområde regnes fra den dagen søknaden om undersøkelsesrett kommer inn til Direktoratet for mineralforvaltning.
Departementet kan gi forskrift om beregningen av undersøkerens prioritet.
§ 17 Søknad om undersøkelser i Finnmark
I Finnmark gir ikke undersøkelsesretten rett til å foreta undersøkelser eller prøveuttak før Direktoratet for mineralforvaltning har gitt særskilt tillatelse til dette.
Undersøker skal i rimelig utstrekning fremskaffe opplysninger om direkte berørte samiske interesser i området som skal undersøkes.
Særskilt tillatelse kan avslås dersom hensynet til samiske interesser taler imot at søknaden innvilges. Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Innvilges søknaden, kan det settes vilkår for å ivareta disse hensyn.
Ved behandlingen av søknaden skal Direktoratet for mineralforvaltning gi grunneieren, Sametinget, kommunen og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale seg.
Dersom Sametinget eller grunneieren går imot at søknaden innvilges, skal søknaden avgjøres av departementet.
Hvis departementet innvilger søknaden i tilfeller som nevnt i femte ledd, har klage til Kongen fra Sametinget eller grunneieren oppsettende virkning.
§ 18 Varslingsplikt
Undersøker skal skriftlig varsle Direktoratet for mineralforvaltning, grunneieren og brukeren av grunnen om undersøkelsene minst tre uker før arbeidene igangsettes. Direktoratet for mineralforvaltning skal varsle kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen.
I Finnmark skal undersøker i tillegg skriftlig varsle Sametinget og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften. Når det er praktisk mulig, skal siidaene, jf. reindriftsloven § 51, varsles muntlig.
Varselet skal inneholde en plan for arbeidene og for atkomsten til og i undersøkelsesområdet, en redegjørelse for mulige skader som kan oppstå og for hvilke tiltak som skal settes i verk for å hindre slike skader.
Departementet kan gi forskrift om varslingsplikten.
§ 19 Undersøkelsesrettens innhold
Undersøkeren kan gjøre nødvendige undersøkelser for å vurdere om det finnes en forekomst av mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid. Undersøkelsesretten omfatter nødvendig tilgang til grunnen for å foreta undersøkelsene, herunder midlertidig lagringsplass. Undersøkelsesretten omfatter ikke veirett.
Inngrep i grunnen som kan medføre vesentlig skade kan bare foretas med samtykke fra eieren og brukeren av grunnen.
§ 20 Prøveuttak
Prøveuttak krever særskilt tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning. Med prøveuttak menes uttak som er nødvendig for å vurdere forekomstens drivverdighet. Tillatelse til prøveuttak kan ikke gis for uttak av mer enn 2 000 m3 masse unntatt i særlige tilfeller. Det kan settes vilkår for tillatelsen. § 12 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Ved prøveuttak i Finnmark gjelder § 17 andre til sjette ledd tilsvarende.
§ 21 Sikkerhetsstillelse
Hvis eieren eller brukeren av grunnen krever det, skal undersøkeren stille sikkerhet for kostnader til sikringstiltak etter § 49, opprydding etter § 50 og for det ansvaret som kan oppstå etter § 52.
Tvist om omfanget av sikkerhetsstillelsen avgjøres ved skjønn, jf. § 53. Før slik tvist er avgjort, må undersøkelser ikke finne sted uten skjønnsrettens samtykke.
§ 22 Opphør av undersøkelsesretten
Undersøkelsesretten opphører når syv år er gått fra den dagen den ble utferdiget, eller når forlenget frist etter § 23 er utløpt. Fristen på syv år løper først fra den dagen undersøkeren får best prioritet i undersøkelsesområdet.
Når søknad om utvinningsrett eller forlengelse av undersøkelsesretten er kommet inn til Direktoratet for mineralforvaltning før utløpet av fristen etter første ledd, opphører undersøkelsesretten tidligst 30 dager etter avslag på søknaden eller tidligst samtidig med tildelingen av utvinningsretten.
§ 23 Forlengelse av undersøkelsesretten
Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen etter § 22 første ledd første punktum med inntil tre år, dersom søkeren sannsynliggjør at undersøkelsene ikke kan bli fullført innen fristen på grunn av ekstraordinære forhold som ikke skyldes søkeren.
Har det vært tvist om undersøkelsesretten eller om adgangen til å foreta undersøkelser, kan Direktoratet for mineralforvaltning etter søknad forlenge fristen etter § 22 første ledd første punktum med like lang tid som arbeidene har vært forhindret på grunn av tvisten.
Søknad om forlengelse må være kommet inn til Direktoratet for mineralforvaltning før utløpet av fristene etter § 22.
§ 24 Karantene ved opphør av undersøkelsesrett eller utvinningsrett
Den som tidligere har hatt en undersøkelsesrett med best prioritet, kan ikke få ny undersøkelsesrett i samme undersøkelsesområde før ett år etter at undersøkelsesretten opphørte.
Den som tidligere har hatt utvinningsrett til forekomst av statens mineraler, kan ikke få ny undersøkelsesrett i samme utvinningsområde før ett år etter at utvinningsretten opphørte.
§ 25 Undersøkelsesrapporter, måledata og prøvemateriale
Departementet kan gi forskrift om undersøkerens plikt til å utarbeide, lagre og sende inn undersøkelsesrapporter, måledata og prøvemateriale.
§ 26 Overdragelse av undersøkelsesrett
Undersøkelsesrett kan overdras. Overdragelsen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Ved overdragelse gjelder §§ 13 og 27 tilsvarende. Søknad om godkjennelse skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning uten ugrunnet opphold etter at avtale om overdragelsen er inngått.
Hvis noen erverver mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler i et selskap med undersøkelsesrett, og erververen eller annen person eller selskap som nevnt i § 27 første ledd allerede har en undersøkelsesrett i samme eller overlappende område, skal den ene rettigheten enten avhendes eller begjæres slettet.
Direktoratet for mineralforvaltning skal fastsette en frist for avhending eller begjæring om sletting. Oversittes fristen, skal Direktoratet for mineralforvaltning slette en av rettighetene.
§ 27 Likestilling av personer og selskaper med søker
Følgende personer eller selskaper skal likestilles med søkeren ved anvendelsen av § 13 andre og tredje ledd og § 24:
a) ektefelle eller person som søkeren bor sammen med i ekteskapsliknende forhold,
b) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken av søkeren,
c) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i bokstav a,
d) selskap innen samme konsern som søkeren,
e) selskap der søkeren selv eller sammen med noen som nevnt i bokstav a til d eier mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler, og
f) person som selv eller sammen med noen som nevnt i bokstav a til e eier mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler i søkeren.
Direktoratet for mineralforvaltning kan gjøre unntak fra første ledd ved enkeltvedtak.
Kapittel 5. Utvinningsrett til grunneiers mineraler
§ 28 Avtale om utvinningsrett
Den som vil utvinne forekomst av grunneiers mineraler, må inngå avtale med grunneieren. Dersom avtale ikke kommer i stand, kan det søkes om ekspropriasjon, jf. § 37.
Kapittel 6. Utvinningsrett til statens mineraler
§ 29 Søknad om utvinningsrett
Undersøker med best prioritet kan søke Direktoratet for mineralforvaltning om utvinningsrett. Utvinningsrett skal gis når søkeren sannsynliggjør at det i undersøkelsesområdet finnes en forekomst av statens mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid. Det kan ikke tildeles flere utvinningsretter i samme område.
Dersom søknaden gjelder områder som ikke er dekket av området for undersøkelsesretten, regnes søknaden også som søknad om undersøkelsesrett. Søknaden får prioritet fra den dagen søknaden kom inn til Direktoratet for mineralforvaltning.
Undersøkere med samme prioritet har lik rett til å søke utvinningsrett. Blir utvinningsrett gitt til flere enn én, får de retten i fellesskap, med mindre partene blir enige om en annen ordning. Ved uenighet om utnyttelsen av utvinningsretten, kan hver av dem kreve fellesskapet oppløst. Lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 15 gis anvendelse så langt den passer.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i forbindelse med tildeling av utvinningsrett.
§ 30 Utvinningsrett i Finnmark
Bestemmelsene i § 17 gjelder tilsvarende for utvinningsrett i Finnmark.
§ 31 Utvinningsområdet
Departementet kan gi forskrift om utvinningsområdet, herunder om form, størrelse og merking.
§ 32 Utvinningsrettens innhold
Utvinner kan ta ut og nyttiggjøre seg alle forekomster av statens mineraler i utvinningsområdet. Forekomst av grunneiers mineraler kan tas ut så langt det er nødvendig for å ta ut forekomst av statens mineraler.
Utvinner kan nyttiggjøre seg forekomst av grunneiers mineraler som blir tatt ut i medhold av første ledd. Dette gjelder likevel ikke hvis Direktoratet for mineralforvaltning før driften settes i gang finner at mineralforekomstene åpenbart kan utnyttes selvstendig. Grunneieren eller den som utleder sin rett fra vedkommende, har i slike tilfeller rett til enten å overta mineralforekomstene mot å betale utvinneren av forekomst av statens mineraler et vederlag, eller å overlate utnyttelsen til utvinneren av forekomst av statens mineraler mot at denne betaler et vederlag. Tvist om vederlagets størrelse avgjøres ved skjønn, jf. § 53.
§ 33 Opphør av utvinningsrett
Utvinningsrett opphører når
a) driftskonsesjon etter § 43 ikke er gitt innen ti år fra den dagen utvinningsretten ble gitt,
b) uttaket ikke faller inn under lovens krav om driftskonsesjon og det er gått mer enn ti år fra den dagen utvinningsretten ble gitt uten at drift er satt i gang,
c) forlenget frist etter § 34 er utløpt, eller
d) ett år er gått siden driftskonsesjonen bortfalt.
Dersom det er søkt om driftskonsesjon etter § 43 eller om forlengelse etter § 34 og søknaden avslås, opphører utvinningsretten tidligst 30 dager etter avslaget. Utvinneren beholder sin rett i den delen av utvinningsområdet som ikke er omfattet av søknaden om driftskonsesjon inntil fristen etter første ledd bokstav a eller en forlenget frist etter § 34 er løpt ut.
§ 34 Forlengelse av utvinningsrett
Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen etter § 33 første ledd bokstav a og b med inntil ti år av gangen. Forlengelse av fristen bør normalt gis dersom forekomsten må anses å være en rimelig reserve for søkerens drift. En søknad om forlengelse må være kommet inn til Direktoratet for mineralforvaltning innen fristen i § 33 første ledd bokstav a til c.
§ 35 Overdragelse av utvinningsrett
Ved overdragelse av utvinningsrett gjelder § 26 tilsvarende.
§ 36 Tinglysing
Utvinningsrett skal tinglyses i grunnboken.
Overdragelse og pantsettelse av utvinningsrett får rettsvern ved tinglysing i grunnboken. Det samme gjelder for andre rettsstiftelser i utvinningsretten dersom ikke annet er bestemt i forskrift i medhold av tredje ledd.
Departementet kan gi forskrift om tinglysing etter første og andre ledd.
Kapittel 7. Ekspropriasjon
§ 37 Ekspropriasjon av grunneiers mineraler
Enhver kan søke Direktoratet for mineralforvaltning om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å undersøke om det finnes forekomst av grunneiers mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid.
Enhver kan søke departementet om tillatelse til ekspropriasjon av
a) forekomst av grunneiers mineraler,
b) nødvendig grunn og rettigheter for utvinning, herunder atkomst til forekomsten,
c) nødvendig grunn og rettigheter til foredling av grunneiers mineraler.
Ved vurderingen av om ekspropriasjon skal innvilges skal det legges vekt på om søker har undersøkt forekomsten.
Det kan settes vilkår for ekspropriasjonstillatelsen.
§ 38 Ekspropriasjon av grunn og rettigheter for undersøkelse og utvinning av statens mineraler
Undersøkeren kan søke Direktoratet for mineralforvaltning om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å kunne foreta undersøkelsen. Dersom det er en undersøker med bedre prioritet i undersøkelsesområdet, skal tillatelse til ekspropriasjon bare gis hvis vedkommende samtykker.
Utvinner av forekomst av statens mineraler kan søke departementet om tillatelse til ekspropriasjon av
a) nødvendig grunn og rettigheter for utvinning, og
b) nødvendig grunn og rettigheter til foredling av mineraler.
Det kan settes vilkår for ekspropriasjonstillatelsen.
§ 39 Erstatning
Ved ekspropriasjon av rett til å utvinne forekomst av grunneiers mineraler etter § 37 andre ledd bokstav a skal erstatningen fastsettes på grunnlag av markedspris og uavhengig av påregnelighetskravet i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonserstatningslova) §§ 5 og 6. Erstatningen skal settes til en avgift per utvunnet enhet av mineralet hvis ikke særlige grunner taler mot dette. Det kan fastsettes en minsteavgift som skal betales uavhengig av produksjonens størrelse.
Ved ekspropriasjon etter § 37 første ledd og andre ledd bokstav b og c og § 38 skal det ytes erstatning etter ekspropriasjonserstatningslova.
Tilkjente erstatninger fastsettes til årlige beløp. Engangserstatning kan likevel fastsettes dersom særlige grunner foreligger.
Hver av partene kan kreve at erstatningen skal fastsettes ved nytt skjønn når det er gått ti år siden erstatningen ble fastsatt.
Blir driften nedlagt, bortfaller erstatningen fra og med kalenderåret etter nedleggelsen.
§ 40 Alminnelige ekspropriasjonsregler
Om ikke annet er bestemt i dette kapittel, gjelder bestemmelsene i lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom (oreigningslova) og ekspropriasjonserstatningslova så langt de passer ved ekspropriasjon etter §§ 37 og 38.
Er det satt vilkår om at retten som eksproprieres skal anvendes på en bestemt måte innen en viss frist, og fristen oversittes, kan den opprinnelige eieren eller rettighetshaveren kreve ekspropriasjonsvedtaket omgjort.
Bestemmelsene i § 17 andre til sjette ledd gjelder tilsvarende ved behandling av søknader om tillatelse til ekspropriasjon i Finnmark.
Kapittel 8. Drift
§ 41 Bergfaglig forsvarlig drift
Drift på mineralforekomster skal skje på en bergfaglig forsvarlig måte.
§ 42 Meldepliktige uttak
Ved uttak over 500 m3 masse skal det sendes melding til Direktoratet for mineralforvaltning. Meldingen skal sendes inn minst 30 dager før oppstart av drift.
I særlige tilfeller kan Direktoratet for mineralforvaltning kreve fremlagt driftsplan. Direktoratet for mineralforvaltning kan bestemme at drift ikke kan settes i gang før driftsplanen er godkjent.
§ 43 Konsesjonspliktige uttak (driftskonsesjon)
Samlet uttak av mineralforekomster på mer enn 10 000 m3 masse krever driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning. Ethvert uttak av naturstein krever driftskonsesjon. Prøveuttak etter §§ 12 og 20 krever ikke driftskonsesjon.
Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett. Ved vurdering av om driftskonsesjon skal gis, skal det legges vekt på om søker er skikket til å utvinne forekomsten. Det kan settes vilkår i konsesjonen. Driftsområdet skal fastsettes i konsesjonen. Søknaden om driftskonsesjon skal inneholde driftsplan.
Konsesjonen kan tidsbegrenses. Det kan bestemmes at konsesjonen skal revideres etter en nærmere angitt tid. Konsesjonen kan uansett revideres hvert tiende år.
Bestemmelsene i § 17 andre til sjette ledd gjelder tilsvarende ved behandling av søknader om driftskonsesjon i Finnmark.
Departementet kan gi forskrifter om
a) driftskonsesjon og unntak fra krav om driftskonsesjon,
b) krav til faglige kvalifikasjoner hos personell som forestår drift av mineralforekomster etter denne lov, samt regler om godkjenning av tilsvarende kompetanse for borgere fra EØS-området.
§ 44 Melding om igangsetting og stans av drift
For konsesjonspliktige tiltak etter § 43 skal det sendes inn melding til Direktoratet for mineralforvaltning før drift startes, stanses midlertidig eller legges ned.
§ 45 Bortfall av driftskonsesjon
En driftskonsesjon bortfaller hvis ikke driften er satt i gang senest fem år etter at den ble gitt. Det samme gjelder hvis driften blir innstilt i mer enn ett år. Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen etter første og andre punktum. Fristen etter andre punktum kan forlenges med inntil tre år av gangen. Det kan settes vilkår for forlengelsen.
Driftskonsesjon faller også bort dersom
a) utvinningsretten slettes,
b) avtalen om rett til å utnytte forekomst av grunneiers mineraler opphører, eller
c) skjønn ikke er krevd innen ett år etter at ekspropriasjonstillatelse er gitt etter § 37 andre ledd bokstav a.
§ 46 Opplysninger om drift
Departementet kan gi forskrift om plikt til å sende inn driftsrapport til Direktoratet for mineralforvaltning og om rapportens innhold.
Kapittel 9. Generelle bestemmelser
§ 47 Områder unntatt fra leting og undersøkelse
Det kan ikke letes og undersøkes i områder som omfattes av lov xx. xxxx 2009 nr. xx om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven).
Leter og undersøker må ikke uten samtykke fra grunneieren, brukeren av grunnen og vedkommende myndighet lete eller undersøke i:
a) innmark,
b) industriområder, herunder massetak, brudd eller gruve i drift,
c) område som ligger mindre enn 100 meter fra bygning brukt til permanent eller midlertidig bolig, herunder hytte,
d) område for anlegg for allmennyttige formål og steder som ligger mindre enn 20 meter fra slike anlegg,
e) område som hører til militært anlegg eller øvingsområde,
f) nedlagte gruveområder, herunder bergvelter og avgangsdeponier.
Departementet kan i forskrift fastsette at andre ledd skal gjelde tilsvarende for andre områder enn de som er nevnt i andre ledd.
Direktoratet for mineralforvaltning kan etter søknad bestemme at forekomst av statens mineraler kan undersøkes i områder som nevnt i andre ledd dersom fordelene ved undersøkelsene er større enn den skade og ulempe det vil påføre grunneieren og brukeren av grunnen.
§ 48 Varsomhetsplikt
Arbeider etter denne lov skal utføres med varsomhet slik at skadene ikke blir større enn nødvendig, og slik at arbeidene ikke fører til unødvendig forurensning eller unødvendig skade på miljøet.
§ 49 Sikringsplikt
Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal iverksette og vedlikeholde sikringstiltak for hele området slik at arbeidene ikke medfører fare for mennesker, husdyr eller tamrein. Utvinner og driver har tilsvarende sikringsplikt for gruveåpninger, tipper og utlagte masser utenfor rettighetsområdet med tilknytning til området.
Utvinners og drivers sikringsplikt etter første ledd gjelder også for tidligere arbeider som er foretatt av andre.
Området skal være varig sikret når arbeidene avsluttes.
Departementet kan gi forskrift om hvordan åpninger i grunnen og andre inngrep i terrenget skal sikres og om vedlikeholdet av sikringstiltakene.
§ 50 Oppryddingsplikt
Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal sørge for forsvarlig opprydding av området mens arbeidene pågår og etter at disse er avsluttet. Direktoratet for mineralforvaltning kan fastsette en frist for når oppryddingen skal være avsluttet.
§ 51 Dekning av kostnader ved opprydding og sikring
Direktoratet for mineralforvaltning kan pålegge den som vil foreta eller har satt i gang undersøkelser, herunder prøveuttak, eller drift på mineralforekomster, å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringstiltak etter § 49 og oppryddingstiltak etter § 50.
Departementet kan gi forskrift om krav til sikkerhetsstillelsen.
§ 52 Erstatningsplikt
Leteren plikter uten hensyn til skyld å erstatte skade som arbeidene påfører grunnen, bygninger eller anlegg. Første punktum gjelder tilsvarende for den ulempe som påføres grunneieren eller brukeren av grunnen.
For undersøker av forekomst av statens mineraler gjelder første ledd tilsvarende. Det samme gjelder for undersøker av forekomst av grunneiers mineraler, dersom ikke erstatningsansvaret er regulert i avtale med grunneier.
Tvist om krav om erstatning avgjøres ved skjønn, jf. § 53.
§ 53 Skjønn
Skjønn etter §§ 21, 32, 52 og 57 skal holdes som rettslig skjønn.
Nødvendige utgifter som etter lovverket er forbundet med et skjønn etter §§ 21, 32, 52 og 57 dekkes av leteren, undersøkeren og utvinneren. Ved overskjønn gjelder likevel lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 54 a.
Skjønnsretten kan foreta de granskinger av eiendommen som skjønnsretten finner nødvendig. Volder granskingen tap eller ulempe, fastsettes erstatningen for dette under skjønnet.
§ 54 Krav til søknader og bruk av elektronisk kommunikasjon
Departementet kan gi forskrift om
a) hvilke opplysninger søknader skal inneholde, om bruk av bestemte søknadsskjemaer og om søkerens plikt til å gi tilleggsopplysninger, og
b) bruk av elektronisk kommunikasjon.
Kapittel 10. Gebyrer og avgifter
§ 55 Behandlings- og tilsynsgebyr
Departementet kan gi forskrift om gebyrer for behandling av søknader og for tilsyn etter denne lov.
§ 56 Årsavgift til staten
Undersøker og utvinner av forekomst av statens mineraler skal betale en årlig avgift til staten for undersøkelsesrett og utvinningsrett. Avgiftenes størrelse fastsettes i forskrift etter tredje ledd.
Avgiftene skal betales forskuddsvis til Direktoratet for mineralforvaltning innen 15. januar. Blir avgiftene ikke betalt innen fristen, skal en tilleggsavgift på 50 prosent betales innen 30. april samme år. Direktoratet for mineralforvaltning kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra dette. Rettigheten faller bort dersom tilleggsavgiften ikke blir betalt innen fristen.
Departementet kan gi forskrift om størrelsen på årsavgift etter første ledd og om betalingen av disse.
Departementet kan gi forskrift om at den som utvinner forekomst av statens mineraler skal betale en årlig avgift til staten.
§ 57 Årsavgift til grunneieren
Utvinner av forekomst av statens mineraler skal betale grunneieren en årlig avgift på 0,5 prosent av omsetningsverdien av det som utvinnes. Avgiften for det enkelte år forfaller til betaling 31. mars året etter.
Er det flere grunneiere i utvinningsområdet, fordeles avgiften mellom dem i forhold til det areal hver av dem eier i utvinningsområdet.
Tvist om beregningen eller fordelingen av avgiften avgjøres ved skjønn, jf. § 53.
Departementet kan gi forskrift om beregningen av årsavgiften og om plikt til å føre protokoll for beregningen.
§ 58 Forhøyet grunneieravgift i Finnmark
For utvinning av statens mineraler på Finnmarkseiendommens grunn kan departementet ved forskrift fastsette en høyere årsavgift til grunneier enn angitt i § 57 første ledd første punktum.
Kapittel 11. Tilsyn
§ 59 Tilsyn
Direktoratet for mineralforvaltning skal føre tilsyn med at
a) undersøkelse, herunder prøveuttak, og drift foregår på en bergfaglig forsvarlig måte i samsvar med lovens krav,
b) vilkår, godkjent driftsplan og pålegg gitt i eller i medhold av denne lov overholdes,
c) sikrings- og oppryddingsplikten etterleves, og
d) arbeider ikke fører til unødvendig forurensning eller unødvendig skade på miljøet.
§ 60 Undersøkelser og rett til opplysninger ved tilsyn
Direktoratet for mineralforvaltning skal ved tilsyn ha uhindret tilgang til områder og anlegg og kunne foreta nødvendige undersøkelser av slike områder og anlegg.
Tiltakshaver plikter etter pålegg å legge frem for Direktoratet for mineralforvaltning opplysninger, dokumenter eller annet materiale av betydning for tilsynet. Når særlige grunner tilsier det, kan slike opplysninger etter pålegg kreves av andre.
Utgiftene til tilsyn kan kreves dekket av den som tilsynet retter seg mot.
§ 61 Internkontroll
Departementet kan gi forskrift om internkontroll og internkontrollsystemer for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven overholdes.
Kapittel 12. Forvaltningstiltak og administrative sanksjoner
§ 62 Pålegg
Direktoratet for mineralforvaltning kan gi pålegg om å rette eller stanse forhold som er i strid med bestemmelser eller vedtak gitt i eller i medhold av loven. I pålegget skal det settes en frist for oppfyllelse.
§ 63 Umiddelbar iverksetting ved Direktoratet for mineralforvaltning
Hvis den ansvarlige ikke etterkommer pålegg om tiltak gitt i eller i medhold av loven, kan Direktoratet for mineralforvaltning sørge for å iverksette tiltaket.
Tiltak kan iverksettes uten forutgående pålegg dersom det er nødvendig for å avverge overhengende fare, eller dersom det etter omstendighetene vil være urimelig byrdefullt å finne frem til den ansvarlige.
Utgiftene til iverksettingen kan kreves dekket av den ansvarlige. Krav om utgiftsdekning er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 64 Midlertidig stans av virksomhet
Hvis den ansvarlige ikke etterkommer pålegg om tiltak gitt i eller i medhold av loven, kan Direktoratet for mineralforvaltning kreve midlertidig stans av virksomheten.
Direktoratet for mineralforvaltning kan iverksette midlertidig stans av virksomheten uten forutgående pålegg dersom dette er nødvendig for å avverge overhengende fare.
Utgiftene til å stanse virksomheten kan kreves dekket av den ansvarlige. Krav om utgiftsdekning er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 65 Endring og tilbakekall av tillatelse mv.
Departementet og Direktoratet for mineralforvaltning kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelse etter loven eller forskrift i medhold av loven, eller sette nye vilkår, og om nødvendig trekke tillatelsen tilbake dersom
a) det foreligger grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven,
b) innehaveren av tillatelsen ikke etterkommer pålegg etter § 62,
c) tillatelsen er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning,
d) vesentlige forutsetninger som lå til grunn for å gi tillatelsen er bortfalt, eller
e) det for øvrig følger av ellers gjeldende omgjøringsregler.
Endring og tilbakekall av tillatelse etter første ledd kan gjøres tidsbegrenset. Tidsbegrenset endring og tilbakekall kan gjøres betinget av at bestemte forhold utbedres eller endres.
Ved avgjørelser etter paragrafen her skal det tas hensyn til det økonomiske tapet og de ulempene som det må påregnes at en endring eller et tilbakekall vil påføre innehaveren av tillatelsen, og de fordelene og ulempene som endringen eller tilbakekallet for øvrig vil medføre.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om endring og tilbakekall av tillatelser.
§ 66 Tvangsmulkt
For å sikre at bestemmelsene i loven eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført, kan Direktoratet for mineralforvaltning treffe vedtak om tvangsmulkt som tilfaller statskassen.
Tvangsmulkten kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter fristen for retting av forholdet. Dersom særlige grunner tilsier det, kan tvangsmulkt fastsettes på forhånd, og løper da fra en eventuell overtredelse tar til. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller at den forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt løper likevel ikke dersom manglende etterlevelse skyldes forhold utenfor den ansvarliges kontroll. Tvangsmulkt kan fastsettes som løpende mulkt eller engangsmulkt.
Tvangsmulkt ilegges den ansvarlige for overtredelsen. Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller en annen sammenslutning, skal tvangsmulkten som hovedregel ilegges dette. Er tvangsmulkt ilagt et selskap som inngår i et konsern, kan påløpt tvangsmulkt også inndrives hos morselskap. Er flere ansvarlige etter vedtak om tvangsmulkt, hefter de solidarisk for betaling av tvangsmulkten.
Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Direktoratet for mineralforvaltning kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet, fastsettelse av tvangsmulkt og frafall av påløpt tvangsmulkt.
§ 67 Overtredelsesgebyr
Direktoratet for mineralforvaltning kan pålegge den som har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, å betale et pengebeløp til statskassen (overtredelsesgebyr). Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Et foretak kan ikke ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen skyldes forhold utenfor foretakets kontroll.
Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen skal det blant annet legges vekt på hvor alvorlig overtredelsen er og graden av skyld.
Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om overtredelsesgebyr, herunder om vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr, om størrelsen på overtredelsesgebyret, om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall og om frafall av ilagt overtredelsesgebyr.
Kapittel 13. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
§ 68 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
§ 69 Overgangsbestemmelser
1. Søknader etter lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk (bergverksloven), lov 3. juli 1914 nr. 5 om erverv av kalkstensforekomster (kalkstensloven), lov 17. juni 1949 nr. 3 om erverv av kvartsforekomster (kvartsloven), lov 21. mars 1952 nr. 1 om avståing av grunn m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster (mineralavståingsloven), lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. og lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. (industrikonsesjonsloven) kapittel II, jf. kapittel V, som er innkommet til rette instans før lovens ikrafttreden, behandles etter nevnte regelverk.
2. Mutingsbrev etter bergverksloven kapittel 3 gir fra lovens ikrafttreden samme rett som undersøkelsesrett etter denne lov og med samme prioritet som mutingsbrevet hadde etter bergverksloven § 16. Fristen i § 22 første ledd regnes fra utstedelsen av mutingsbrevet.
3. Utmål etter bergverksloven kapittel 4 gir fra lovens ikrafttreden samme rett som utvinningsrett etter denne lov. Fristen i § 33 første ledd bokstav a løper fra utstedelsen av utmålet. Bestemmelsene i § 45 første ledd gjelder fra lovens ikrafttreden med mindre annet følger av konsesjonsvilkår gitt før dette tidspunktet.
4. Bestemmelsen i § 20 er ikke til hinder for at den som ved lovens ikrafttreden har igangsatt prøvedrift med hjemmel i industrikonsesjonsloven, fortsetter slik virksomhet i inntil ett år etter lovens ikrafttreden.
5. Igangværende drift med konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 13, ervervskonsesjon etter kalkstensloven, kvartsloven og konsesjonsloven kan fortsette driften uten hinder av § 43 på de vilkår som gjelder etter konsesjonen. Konsesjonsvilkår som strider mot denne lovens øvrige regler med unntak av § 45 første ledd, skal likevel vike. Direktoratet for mineralforvaltning kan etter søknad endre vilkårene i konsesjonen. Direktoratet for mineralforvaltning kan dersom særlige grunner tilsier det, likevel kreve at tiltakshaver søker driftskonsesjon etter § 43.
6. Ved lovens ikrafttredelse skal drivere på mineralressurser som ikke faller inn under nr. 5 sende melding og driftsplan til Direktoratet for mineralforvaltning. Igangværende drift på mineralressurser som ikke faller inn under nr. 5 skal innen fem år fra lovens ikrafttredelse oppfylle kravene i § 43. Direktoratet for mineralforvaltning kan i det enkelte tilfelle fravike denne tidsfristen.
7. Igangværende virksomheter omfattes av § 51 fem år fra lovens ikrafttreden.
8. For igangværende drift på forekomst av statens mineraler kan departementet fastsette en gradvis opptrapping av årlig avgift til grunneier de fem første årene etter lovens ikrafttredelse.
§ 70 Endringer i andre lover
Når loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:
1. Lov 3. juli 1914 nr. 5 om erverv av kalkstensforekomster oppheves.
2. Lov 17. juni 1949 nr. 3 om erverv av kvartsforekomster oppheves.
3. Lov 21. mars 1952 nr. 1 om avståing av grunn m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster oppheves.
4. Lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk oppheves.
5. Lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. endres slik:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om erverv av vannfall m.v.
§ 11, § 12, § 13, § 17, § 18, § 28, § 40 og § 41a oppheves.
§ 29 skal lyde:
Avtale som måtte komme i strid med bestemmelse i § 36, kan bare forlanges fullbyrdet såfremt konsesjon til ervervet blir meddelt.
Håndgivelse eller annen rettshandel, hvorved noen betinger seg rett til å erverve eiendomsrett eller annen rettighet til vannfall, taper sin gyldighet etter 5 års forløp. Er den tinglyst, skal den ved fristens utløp utslettes av grunnboken.
§ 30 nr. 8 og nr. 17 oppheves.
Ny § 30 nr. 32 skal lyde:
Lov xx. xxxx 2009 nr. xx om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven)
§ 2 andre ledd skal lyde:
Loven omfatter ikke erverv
1. som er konsesjonspliktige etter lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv. kapittel I,
2. som er konsesjonspliktige etter lov 29. juni 1990 nr. 50 kapittel 3 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.,
3. som har sitt grunnlag i ekspropriasjonstillatelse etter lov xx. xxxx 2009 nr. xx om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) § 37 andre ledd og § 38 andre ledd,
4. som er nødvendig for drift på mineralsk forekomst når erververen sender søknad om driftskonsesjon etter lov xx. xxxx 2009 nr. xx om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) § 43 og driftskonsesjon innvilges.
Presidenten: Det voteres over kapittel 1 § 2 b, kapittel 2 § 10 annet ledd, kapittel 3 § 12 fjerde ledd, kapittel 4 § 13 fjerde ledd, § 17, § 18 annet ledd og § 20 annet ledd, kapittel 6 § 30, kapittel 7 § 40 tredje ledd, kapittel 8 § 43 fjerde ledd og kapittel 10 § 58.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot disse refererte kapitler og paragrafer.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 62 mot 17 stemmer bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.53.42)Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingens kapittel 2 § 9 annet ledd og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
Ǥ 9 annet ledd skal lyde:
Inngrep av betydning, kan ikke foretas uten samtykke fra grunneieren og brukeren av grunnen.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til kapittel 2 § 9 annet ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 54 mot 25 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.54.15)Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingens kapittel 2 § 10 første ledd andre punktum og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«§ 10 første ledd andre punktum skal lyde:
Varsling skal skje skriftlig.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til kapittel 2 § 10 første ledd andre punktum og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 45 mot 34 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.54.43)Presidenten: Det voteres så over resten av kapitlene 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8 og 10 samt kapitlene 5, 9, 11, 12 og 13.
Votering:
Komiteens innstilling til resten av kapitlene 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8 og 10 samt kapitlene 5, 9, 11, 12 og 13 ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.