Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:25:57]: Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror – eller omsetningsloven, som den populært kalles – er en av jordbruksnæringas viktigste lover. Årsaken er sjølsagt at jordbruksvarer er en helt annen type varer enn døde varer. Det er varer som er helt nødvendige for mennesker, og som lett blir bedervet. De krever altså en annen forvaltning enn biler og spiker, for å si det enkelt.

Omsetningsrådet, som er sentralt i loven, forvalter omsetningsavgiften på jordbruksvarer, en avgift som gårdbrukerne betaler ved salg av f.eks. mjølk og kjøtt. Og det er Omsetningsrådet som bestemmer størrelsen på omsetningsavgiften. Omsetningsavgiften som gårdbrukerne betaler, brukes til tiltak til eget og samfunnets beste. Det er altså et samsvar her mellom dem som betaler, og dem som får, og det avspeiler – som jeg skal komme nærmere inn på – sammensetninga av Omsetningsrådet.

I tillegg til omsetningsavgiften forvalter Omsetningsrådet bevilgninger over statsbudsjettet, bevilgninger som går til tiltak på områder hvor det er vanskelig å innkreve omsetningsavgift, f.eks. tiltak som gjelder grønnsaker og honning. Dette er viktige spørsmål for en samlet jordbruksnæring, en samlet verdiskaping.

Det norske markedssystemet er særpreget av to ting. Det ene er tollvernet, og det andre er markedsreguleringen. Tollvernet gir grunnlag for et nasjonalt marked, og det er også en markedstilpasning innenfor det nasjonale markedet. Som nevnt har jordbruksvarer en spesiell karakter som krever regulering, bl.a. fordi jordbruksvarer ved overproduksjon raskt er null verdt, mens de ved for lite tilbud raskt er uendelig mye verdt. Derfor er vårt system, som omsetningsloven og Omsetningsrådet er en del av, slik at det er en makspris på jordbruksvarer til gårdbrukeren gjennom målprissystemet i jordbruksavtalen, samtidig som det ikke er noe golv, slik at prisene ved overproduksjon kan falle ned til tilnærmet null. For å unngå det har vi altså markedsregulering, omsetningsloven og Omsetningsrådet.

Til informasjon kan det nevnes at i Den europeiske union er det ikke noe tak på hvor høyt prisene på jordbruksvarer kan gå, samtidig som det er et golv for hvor langt ned de kan gå. EU har ikke noe omsetningsråd og ikke noe slikt markedssystem. Det kan sjølsagt vurderes om det fra forbrukerhold er mer fordelaktig å ha et system uten tak på matvareprisene, men med et golv for dem. Det norske systemet har fram til i dag vist seg å være fordelaktig.

Det har vært strid om omsetningsloven og Omsetningsrådet i hele lovens historie. Høyresida i norsk politikk har aktivt arbeidet mot hele omsetningsloven og har arbeidet aktivt for en annen sammensetning av Omsetningsrådet, fra en sammensetning der det er den som betaler, som skal ha avgjørende innflytelse, til at det er handelsleddet som skal ha avgjørende innflytelse. Slik er det også i dag.

I sin første periode var Omsetningsrådet og omsetningsloven i hardt vær, og den ble prøvd for Høyesterett. Heldigvis var det også den gangen en rød-grønn allianse som sikret at omsetningsloven «stod han av», som det heter i Nord-Norge.

Det blir aldri fred omkring omsetningsloven og Omsetningsrådet, for det er en klassisk interessemotsetning mellom handelsleddet, representert ved høyrepartiene, og de som produserer og forbrukernes interesser, representert ved de rød-grønne partiene. Det som foreslås i dag, er en forenkling av Omsetningsrådet, ved at en går fra 19 medlemmer til 11 medlemmer. Det er en fordelaktig endring. Jeg har sjøl vært medlem i Omsetningsrådet i seks år. Det var et stort forum. Når vi nå får færre medlemmer, samtidig som de samme gruppene er representert – både jordbruket, staten, de private aktørene og Landsorganisasjonen – er det fordelaktig. Dette er i det hele tatt en naturlig modernisering, men hvor en beholder hovedprinsippene, at den som betaler mest til systemet, også har størst innflytelse, samtidig som en altså sikrer forbrukernes interesser.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:31:03]: Jeg registrerer at representanten Lundteigen nå prøver å dra i gang en stor debatt om hele systemet rundt omsetningsloven. Det skal ikke jeg gjøre. Det var interessant å merke seg at Lundteigen heller ikke hadde et eneste ord om det denne saken dreier seg om, nemlig Omsetningsrådets størrelse og hvem som skal være medlemmer i Omsetningsrådet.

Fremskrittspartiet ønsker en total gjennomgang av hele omsetningsloven og omsetningslovens rolle og funksjon. Det har vi fremmet forslag om. Da får vi ta den debatten når Regjeringen kommer til Stortinget med den gjennomgangen.

Fremskrittspartiet stiller seg svært kritisk til den endringen som nå foreslås. Det viser hvor tette bånd Regjeringen og statsråden har til jordbrukets organisasjoner – Bondelaget, Småbrukarlaget og samvirkeforetakene – når man nå gjør Omsetningsrådet om til et rent samvirkeråd. Man kaster altså ut såkalte private aktører, og Omsetningsrådet vil nå stort sett bare bestå av bedrifter som er knyttet til norsk landbrukssamvirke. Hvis vi ser på kjøttsiden, er samvirket og de ikke-samvirkebaserte aktørene omtrent like store når det gjelder foredling av kjøtt.

For å få en bedre balanse i Omsetningsrådet foreslår Fremskrittspartiet i forslag nr. 2 at man får tre representanter fra organisasjoner og foretak knyttet til Norsk Landbrukssamvirke, og at man får like mange representanter fra den ikke-samvirkebaserte industrien. Det er også viktig at forbrukerinteresser blir hørt i de viktige beslutningene som skjer i Omsetningsrådet. Vi foreslår derfor to representanter fra forbrukerorganisasjonene og to representanter fra handelen.

Jeg tar opp de forslagene som Fremskrittspartiet har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr har tatt opp de forslagene han viste til.

Torbjørn Hansen (H) [15:33:51]: Bare et kort innlegg fra Høyre om det denne saken faktisk handler om.

Som det framgår av innstillingen, støtter Høyre at antall medlemmer i Omsetningsrådet blir redusert. Det er opplagt at et råd som består av 19 medlemmer, er lite effektivt, og Høyre er positiv til en modernisering av rådet. Men Høyre mener, i motsetning til regjeringspartiene, at det er viktig at det er balanse i sammensetningen av Omsetningsrådet. Regjeringen har foreslått et svært ubalansert opplegg, hvor sju av elleve medlemmer er fra jordbruket. Forbrukerhensyn er relativt fraværende. Det er kanskje ikke overraskende at Senterpartiet går inn for en slik vindskjev ordning, men jeg hadde kanskje trodd at de andre regjeringspartiene ville bringe dette ned på et mer moderat plan.

Høyre, Framskrittspartiet og Venstre foreslår ulike varianter av et mer balansert opplegg for sammensetning av rådet. Høyres opplegg innebærer fortsatt en betydelig representasjon fra næringen og fra samvirkeforetakene: én representant fra Landbruks- og matdepartementet, én fra Norges Bondelag, én fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag, én fra Tine, én fra Nortura og én fra Norske Felleskjøp. Dermed er det seks representanter fra landbruket, samvirkeindustrien og Landbruks- og matdepartementet.

I tillegg vil Høyre ha ytterligere fem medlemmer: én fra Konkurransetilsynet, én fra privat kjøttindustri, én fra ikke-samvirkebasert næringsmiddelindustri, én fra Norges Frukt og Grønnsaksgrossisters Forbund og Norkorn og én fra HSH og Coop.

Med Høyres opplegg vil Regjeringen stå på vippen mellom landbrukets organisasjoner, private aktører og konkurransemyndighetene. Et slikt balansert opplegg synes jeg også at de rød-grønne partiene burde kunne se nærmere på.

Jeg vil med dette ta opp Høyres forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Alvhild Hedstein (V) [15:35:52]: Ved en inkurie har det falt ut én representant i forslag nr. 4, fra Venstre. Det er representanten fra Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Jeg ber om at dette blir rettet opp, slik at det blir elleve representanter.

Venstre er enig med Regjeringen i at antall medlemmer i Omsetningsrådet for jordbruksvarer reduseres fra 19 til 11 medlemmer. Venstre er også stort sett enig med Regjeringen i sammensetningen av rådet, men med ett viktig unntak. Vi er kritiske til at landbruksorganisasjonene skal ha flertall. Vi vil derfor erstatte én av landbruksorganisasjonenes representanter med en uavhengig representant som skal oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet. Vi mener at en slik sammensetning vil ivareta allmenne samfunnsinteresser på en god måte.

Venstre fremmer derfor forslag om at Omsetningsrådet skal bestå av følgende medlemmer: Fellesrepresentant for Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine BA, Nortura BA, Norske Felleskjøp, Norsk Landbrukssamvirke som fellesrepresentant for potet-, grønt- og pelsdyrsektoren, Landbruks- og matdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, fellesrepresentant for ikke-samvirkebasert næringsmiddelindustri, fellesrepresentant for handelen og en uavhengig representant oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet.

Jeg tar med dette opp Venstres forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Alvhild Hedstein har tatt opp det forslaget hun refererte til. Representanten har også rettet opp en feil i forslaget.

Statsråd Lars Peder Brekk [15:37:46]: Omsetningsrådet har hovedansvaret for markedsreguleringen av norske jordbruksvarer. Dette ansvaret omfatter alle de viktigste jordbruksvarene våre. Omsetningsloven gir rådet myndighet til å innkreve omsetningsavgiften og til å forvalte avgiftsmidlene for å balansere de ulike råvaremarkedene. Rådet har spilt en viktig rolle i norsk landbrukspolitikk opp gjennom årene. Med den framlagte proposisjonen ønsker Regjeringen å markere at vi vil beholde Omsetningsrådet som et verktøy for markedsreguleringen også i framtiden. For å oppnå dette målet er det imidlertid nødvendig med en forenkling og modernisering av organisasjonsformen. Dette vil sikre rådet som et vitalt og beslutningsdyktig organ – og dermed gjøre det vel egnet til å ivareta sine samfunnsoppgaver i tiden som kommer.

Omsetningsrådets organisasjonsform har sitt lovgrunnlag helt tilbake til 1930-tallet. Siden opprettelsen har rådet gradvis økt fra sine opprinnelige seks medlemmer til hele 19 medlemmer i dag. Rådet er i dag for stort til at det kan ivareta sine oppgaver på en fullgod måte. Dette ble også påpekt av Omsetningsrådet selv i høringen forut for siste utvidelse av rådet, i 2001.

Regjeringen foreslår for det første å redusere Omsetningsrådet fra 19 til 11 medlemmer. Med færre medlemmer vil rådets arbeidsform bli mer effektiv, og man vil oppnå større fleksibilitet. Færre medlemmer vil også kunne medføre at Omsetningsrådet i større grad blir en arena for viktige diskusjoner knyttet til gjennomføringen av markedsreguleringen, slik hensikten hele tiden har vært.

Helt siden opprettelsen av rådet har jordbrukets faglige og økonomiske organisasjoner hatt flertall i rådet. Norsk jordbrukspolitikk hviler på at jordbruksorganisasjonene beholder dette flertallet. Jordbruket har selv det økonomiske ansvaret for overproduksjon, og det er derfor av avgjørende betydning at jordbrukets faglige og økonomiske organisasjoner fortsatt har en vesentlig innflytelse på de løpende markedsreguleringstiltakene. Jeg minner om at dette prinsippet også ble lagt til grunn da Stortinget sist vedtok å utvide rådet, i 2001, etter forslag fra Bondevik II-regjeringen. På dette området har jordbrukspolitikken endret seg lite siden den gang. I lovforslaget legges det opp til at jordbrukets flertall fortsatt skal være knappest mulig – med én representants overvekt.

Når det gjelder hvilke organisasjoner som bør være representert i rådet, er det lagt avgjørende vekt på at rådet skal være bredt sammensatt, med representanter fra hele verdikjeden for mat. Dermed vil rådets sammensetning gjenspeile de ulike interessene rådet er satt til å ivareta. For å nå målet om færre representanter må imidlertid noen interesser akseptere å være indirekte representert gjennom en fellesrepresentant. Jeg er klar over at noen av organisasjonene er skeptiske til en slik indirekte representasjon. I enkelte tilfeller kan det kanskje bli krevende å fremme sin sak gjennom en fellesrepresentant. Like fullt mener jeg at dette hensynet må vike for behovet for å redusere rådets størrelse. Jeg er overbevist om at forslaget til utvelgelse av representanter sikrer at alle interessene i rådet er tilstrekkelig representert – enten direkte eller indirekte.

En ren reduksjon i antallet medlemmer er imidlertid ikke nok til å imøtekomme behovet for forenkling og modernisering av rådets arbeid. Regjeringen foreslår derfor en rekke organisatoriske endringer for å gjøre arbeidsformen mer fleksibel og gjøre rådet bedre i stand til å løse sine oppgaver. Lovpålegget om å ha et arbeidsutvalg foreslås opphevet. Jeg mener at det må være opp til rådet selv å bestemme hvordan det ønsker å organisere seg for å oppnå en god arbeidsform. Videre foreslås det at rådet gis hjemmel til å kunne delegere saker av ikke-prinsipiell art til sitt sekretariat. På denne måten kan rådet frigjøre ressurser til å behandle sentrale markedsreguleringsspørsmål. Det foreslås også å oppheve ordningen med et eget tilsynsutvalg. Dette utvalget har utspilt sin rolle, ettersom kontrolloppgavene i dag for en stor del er ivaretatt av andre offentlige organer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:42:00]: Det er ganske utrolig å høre statsråden stå her i Stortinget og hevde at dette bidrar til en bred sammensetning av Omsetningsrådet. Alle som kan lese, ser jo at dette er et samrøre mellom Senterpartiet og norsk landsbrukssamvirke, hvor man gir enkelte aktører som er markedsregulatorer, men som også opererer i markedet i konkurranse med andre, fortrinnsrett foran andre aktører. Jeg beklager sterkt at det skjer.

Vi har tidligere sett at Omsetningsrådet har opptrådt partisk i forbindelse med de beslutningene som er skjedd. For tre år siden, da det var overskudd på svinekjøtt, la man på ekstra avgifter på såkalt tung gris (presidenten klubber), som enkelte andre ikke-samvirkebaserte aktører hadde spesialisert seg på (presidenten klubber igjen).

Presidenten: Taletiden er omme.

Statsråd Lars Peder Brekk [15:43:11]: Representanten Kielland Asmyhr er jo uenig i at vi har et omsetningsråd og en omsetningslov. Det er også grunnlaget for den kritikken han nå fremmer i denne replikken, og for den kritikken han fremmet i innlegget sitt.

Det som er utgangspunktet her, er at etter bestemmelsene i jordbruksavtalen har jordbruket selv det økonomiske ansvaret knyttet til overproduksjon av jordbruksvarer, og de ulike reguleringstiltakene som rådet kan sette i verk for å balansere de ulike råvaremarkedene, er i all hovedsak finansiert gjennom omsetningsavgiften, som pålegges produsentene. Derfor er det etter min mening av stor betydning at jordbrukets faglige og økonomiske organisasjoner har en vesentlig innflytelse på de løpende markedsreguleringsaktivitetene, og de vil derfor også i framtiden opprettholde det flertall i rådet som de har hatt tidligere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, se side 658)