Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til saksordføreren, 5 minutter til hovedtalerne fra de øvrige gruppene og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Per Rune Henriksen (A) [09:45:05] (ordfører for saken): Arbeidslivet er i kontinuerlig utvikling, og det er derfor helt nødvendig at arbeidsmiljøloven utvikles og tilpasses de forhold den skal regulere. I proposisjonen vi i dag behandler, gjør vi en rekke presiseringer og tilpasninger som erfaringen med loven har vist vil være nødvendig. Vi behandler også to viktige reformer, nemlig innføring av godkjenningsordning for bedriftshelsetjeneste og likestilling av skift og turnus.

Jeg vil i mitt innlegg konsentrere meg om de deler av proposisjonen hvor det er uenighet i komiteen.

I § 4-1 nytt tredje ledd blir det foreslått å ta inn i selve lovteksten at arbeidsgiver skal foreta en risikovurdering og eventuelt sette i verk risikoreduserende tiltak ved alenearbeid. Dette er en nødvendig synliggjøring av arbeidsgivers generelle plikt til å foreta vurdering av risiko og iverksetting av risikoreduserende tiltak. Det er nå stort fokus på risikoen for å oppleve vold og trusler på alenearbeidsplasser i yrker med kunde/klientkontakt, men bestemmelsen omfatter også annen belastning og risiko.

Hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden har i brev til Arbeidstilsynet bedt om at den europeiske avtalen om trakassering og vold gjennomgås med tanke på om relevante deler kan forskriftsfestes. Regjeringspartiene merker seg denne henvendelsen og forutsetter at den foreslåtte lovendring vurderes etter noen tid med hensyn til behovet for en forskrift.

I § 3-3 nytt femte ledd gis forskriftshjemmel for en godkjenningsordning for bedriftshelsetjenester. En slik godkjenningsordning er helt nødvendig å få på plass nå. Helt siden vi fikk krav om bedriftshelsetjeneste i 1977, har det pågått diskusjoner om hva som er en ekte bedriftshelsetjeneste, hva som skal inngå av tjenester osv. Vi vet at seriøse bedriftshelsetjenester i mange tilfeller sliter i konkurransen med aktører som gjerne tilbyr en årlig legesjekk, eller kjøttkontroll som mange kaller det, og ingenting på forebyggende arbeid, vurdering av helse, miljø og sikkerhet i bedriften osv. Med en godkjenningsordning hvor det settes minimumskrav til kompetanse, volum på tjenesten og kvalitetssikring, kan en luke ut de som i dag driver useriøst.

Fremskrittspartiet foreslår at det skal gis bransjespesifikk godkjenning. Dette tror jeg vil være uklokt og byråkratiserende. Det er i utgangspunktet en kvalitet å ha kompetanse og erfaring fra flere bransjer når vi snakker om forebyggende HMS-arbeid. Dessuten er det også slik at man på mange mindre steder i Norge ikke vil ha grunnlag for å ha mange forskjellige bedriftshelsetjenester. Med Fremskrittspartiets forslag må da bedriftshelsetjenesten på slike steder holde seg med et helt sett av godkjenninger, noe som vil bli byråkratisk og lite hensiktsmessig.

La meg si noen ord om et forhold som vi ble gjort oppmerksom på under komiteens høring, men som ikke har blitt omtalt i innstillingen: Det gjelder bruken av begrepet «bedriftshelsetjeneste» kontra den tidligere betegnelsen «verne- og helsepersonale». Begrepsendringen ble gjort da den nye arbeidsmiljøloven ble vedtatt i 2005, men det har ikke vært hensikten at dette skulle innebære materielle endringer. Begrepet «bedriftshelsetjeneste», slik det brukes i lov, forskrifter og veiledninger, skal tolkes til å innbefatte de samme funksjoner som begrepet «verne- og helsepersonale» i den gamle loven. Jeg viser også i denne forbindelsen til brev til organisasjonene fra statsråden av 26. september 2007.

I § 6-5 første ledd gjeninnfører vi i lovteksten verneombud og medlemmer av Arbeidsmiljøutvalgets rett til å ta obligatorisk opplæring i regi av arbeidstakernes organisasjoner. Denne retten ble tatt ut av lovteksten i 2005, men har stått uendret i forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg, noe som har skapt unødig tvil om hva som er rett og galt.

Det er slik at alle verneombud og medlemmer av AMU skal ha en obligatorisk 40 timers grunnopplæring. Rammene for innholdet i opplæringen er fastsatt i forskrift.

I privat sektor har man avtaler mellom partene om innholdet og gjennomføringen av opplæring i forbundenes regi. Det brukes omforent bransjerettet materiell. Arbeidstilsynet uttrykker at kurs i arbeidstakerorganisasjonenes regi er seriøse og lojale mot de innholdskrav som loven setter.

Verneombud er arbeidstakernes tillitsvalgte, og opplæringen må avspeile dette. Retten til å ta obligatorisk grunnopplæring i regi av arbeidstakernes organisasjoner bør derfor opprettholdes. Slik dette praktiseres i dag, har man fått en tilpasset opplæring av høy kvalitet på slike kurs.

Likestilling av skift og turnus er et gammelt likestillingskrav. Kravet har fått stor tilslutning og har blitt behandlet både av Stortinget og flere utvalg som har blitt nedsatt for å finne løsninger. Lovendringen som vi i dag behandler, er en løsning som treffer dem som sterkest har ment at gjeldende bestemmelser er urettferdige. Endringen vil også kunne ha en positiv effekt ved at den kan bidra til en reduksjon av uønsket deltid. Det er derfor gledelig at endringen får et så bredt flertall som den får i dag, og jeg noterer at forslaget har fått bred tilslutning fra arbeidstakerorganisasjonene.

Vi vil at arbeidstakere skal stå i arbeid så lenge som mulig, og vi ønsker å legge til rette for dette. I vårt nye pensjonssystem legges det opp til at man kan tjene opp pensjonspoeng til fylte 75 år, noe som ikke harmonerer med 70-årsaldersgrensen i arbeidsmiljøloven. Av proposisjonen går det fram at dette har blitt vurdert av Regjeringen, men at man i denne omgang ikke fremmer forslag om heving av grensen. Komiteens flertall merker seg Regjeringens syn på at det vil være naturlig å komme tilbake til denne problemstillingen når aldersgrensene i arbeidslivet ellers er avklart i forbindelse med pensjonsreformen. Vi skal ha med oss at hovedproblemet i dagens arbeidsliv ikke er dem som vil jobbe etter fylte 70 år og ikke får lov, men heller at så få klarer å stå i arbeid fram til sin pensjonsalder.

I innstillingen framgår det at det er bred enighet om behovet for formkrav for avvikling av arbeidsforholdet ved oppnådd aldersgrense, selv om det fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis side foreslås en annen aldersgrense.

Det siste punktet jeg vil kommentere, er retten til å stå i stilling ved nedleggelse av virksomhet. En arbeidstaker har rett til å stå i stillingen ved tvist om oppsigelsen. Dersom arbeidsgiver mener at dette er urimelig, kan han kreve at retten skal bestemme at arbeidstaker skal fratre under sakens behandling.

Praksis har vist at det er nødvendig å presisere at dette også er tilfellet ved hel eller delvis nedleggelse av virksomheten. Dersom arbeidsgiver krever fratreden, er det så opp til retten på vanlig måte å avgjøre hvorvidt det er urimelig at arbeidsforholdet fortsetter under en tvist. Dette er en presisering av prosedyren i nedleggelsestilfeller – det skal ikke være automatikk i fratreden ved oppsigelser som bestrides i tilfeller hvor bedriften nedlegges helt eller delvis.

For de øvrige endringer og kommentarer til disse viser jeg til innstillingen.

Robert Eriksson (FrP) [09:52:54]: I innstillingen til den loven vi behandler i dag, er det et bredt flertall bak de fleste forslagene, noe som tyder på at man har gjort nødvendige grep som egentlig et samlet storting står bak. Jeg har likevel lyst til å kommentere de få områdene der Fremskrittspartiet skiller seg ut fra flertallet.

Saksordføreren var inne på det som går på bedriftshelsetjeneste. Nå er det ikke sånn at Fremskrittspartiet er veldig opptatt av at man skal få en byråkratisk og tungrodd bedriftshelsetjeneste. Men vi registrerer jo også det som kom fram under høringen, at den ordningen som Regjeringen nå legger opp til, kan bli veldig dyr, kostnadskrevende, og vi har derfor tatt hensyn til disse innspillene i høringen. Derfor mener vi det vil være fornuftig og lurt at man i større grad – ja, vi må gjøre endringer i dagens bedriftshelsetjeneste – har den bransjekvalifiserte kompetansen inn i det.

Så til det med skift og turnus, som også saksordføreren var inne på, og som jeg er glad for at han var inne på. Der er vi enige alle sammen. Jeg tror det er veldig mange som bl.a. jobber i helsesektoren, som er rammet av ufrivillig deltid, som er glad for det vedtaket som Odelstinget i dag gjør, og som det er et bredt flertall, et samlet odelsting bak. Det tror jeg er positivt, og det er et riktig vedtak vi i dag fatter.

Så til det at verneombudet skal ha mulighet for å få kvalifisert opplæring. Det er selvfølgelig Fremskrittspartiet enig i. Vi er enig i, og vi synes det er viktig, at verneombudene får en nødvendig opplæring, en kvalifisert opplæring, så de etter beste evne kan ivareta både helse, miljø og sikkerhet på sin arbeidsplass. Men så synes vi det er litt merkelig at man skal ha en lovhjemmel – slik som vi oppfatter det iallfall – til at det kun er kurs som fagbevegelsen arrangerer, man skal kunne gå på. Vi mener det vil være fornuftig at man også sikrer adgang til andre typer kurs som kan være relevant for opplæringen og kompetansen som trengs på arbeidsplassen. Derfor har vi et annet syn på en lovendring her.

Så til 70-årsgrensen. Fremskrittspartiet har hele tiden vært opptatt av en god og framtidsrettet seniorpolitikk. Vi er opptatt av at arbeidsevnen ikke nødvendigvis skal vurderes ut fra et årstall. Vi ser at det er mange som er gode seniorer, som har kompetanse som arbeidsmarkedet ønsker å ha, og som også ønsker å stå lenger i arbeid. Vi kjenner alle som sitter i denne salen, til den saken som for noen år tilbake gikk i Statoil. Vi ser også at det innenfor offshore begynner å bli mangel på ingeniører, og at man har behov for den kvalifiserte arbeidskraften. Da synes vi det er unaturlig at man setter en aldersgrense. Fremskrittspartiet har sagt hele tiden at man ikke ønsker å ha noen aldersgrense, og at det ved en eventuell oppsigelse er helt andre typer forhold som skal legges til grunn. Ved en inkurie – på side 18 i innstillingen – er Fremskrittspartiet blitt med på en merknad. Fremskrittspartiet stemmer imot begge disse forslagene, og har sitt eget forslag om å fjerne aldersgrensen. Jeg gjør oppmerksom på det.

Videre vil vi gå imot § 6-5 første ledd nytt annet punktum og § 3-3 første ledd første punktum og § 3-3 nytt femte ledd og § 15-11 annet ledd tredje punktum. Jeg ber om at det blir votert sånn at vi kan stemme imot de paragrafene.

Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp de forslagene han viste til.

Martin Engeset (H) [09:57:43]: Den proposisjonen vi nå behandler, tar opp en rekke ulike forhold med forslag til mindre, men likevel viktige endringer i arbeidsmiljøloven. Som det har fremgått av debatten tidligere, er det relativt bred politisk enighet om det meste, men på enkelte punkter er det en viss politisk uenighet, kanskje ikke om mål, men mer om når ting skal skje, og virkemidler en bruker. La meg kommentere noen av disse punktene.

For det første temaet knyttet til skift/turnus-saken: Fra Høyres side føler vi her at det er for mange og for store uavklarte spørsmål som knytter seg til det forslaget Regjeringen fremmer. Vi vet at spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren er allerede bemanningssituasjonen kritisk i forhold til å kunne rekruttere tilstrekkelig antall medarbeidere, og det som foreslås her, bidrar til å gjøre denne situasjonen enda vanskeligere. Her får vi, som vi ser av dokumentene, også støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet, som i høringsrunden uttalte følgende:

«Vi finner derfor ikke å kunne støtte forslaget før de økonomiske og personellmessige virkningene av forslaget er nærmere utredet.»

Høyre fremmer derfor et alternativt forslag, som fremgår av innstillingens side 12. Vi viser også til det forslaget vi tidligere har fremmet, om å innføre en egen kompetansepott for utdanningsgruppene i helse- og omsorgssektoren og for lærerne.

Så til temaet som knytter seg til aldersgrenser. For om lag to år siden la Regjeringen frem en stortingsmelding om seniorpolitikken, hvor jeg hadde gleden av å være saksordfører. I den stortingsmeldingen signaliserte Regjeringen at de ville vurdere å øke 70-årsgrensen. Det syntes jeg var bra, selv om jeg nok hadde håpet at man allerede den gangen kunne vært mer konkret. Imidlertid hadde jeg sterke forventinger om at man nå, når denne saken ble lagt frem, i hvert fall ville ta et nødvendig skritt for å myke opp den eksisterende 70-årsgrensen i arbeidsmiljøloven, men fortsatt er man ikke i stand til å konkludere. Det synes jeg er synd, fordi det bryter i grunnen med en veldig bred politisk enighet – i hvert fall i ord – om at det er viktig å stimulere til at eldre er sterkt ønsket i arbeidslivet. Det signalet som ligger i en aldersgrense, skal ikke undervurderes. Når pensjonsreformen så sterkt legger opp til å stimulere aktivt til at flere bør stå lenger i jobb og det skal være mulig å tjene opp pensjonspoeng til man fyller 75 år, har jeg problemer med å forstå at man ikke nå kunne vært i stand til å ta ett skritt i riktig retning. Et slikt skritt kunne være at man støttet det forslaget som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står sammen om, nemlig å fastsette denne aldersgrensen til 72 år, altså en økning fra 70 til 72 år. Det er i hvert fall et skritt på veien.

Helt til slutt et par ord om ikkerekrutteringsavtaler og konkurranseklausuler. Her fremmes det ikke konkrete forslag i denne omgang, så det blir sikkert et betent politisk tema ved en senere anledning. Det som foregår ute i næringslivet i dag, hvor det inngås ganske omfattende ikkerekrutteringsavtaler selskapene imellom, ligner nærmest på kartellsamarbeid. Det er mulig at det etter dagens lovverk er lovlig, men da synes jeg det bør tilligge Stortinget å gjøre noe med rettstilstanden på området. For dette svekker arbeidstakernes mulighet til å kunne bytte arbeidsgiver og få den lønnen de faktisk fortjener ut fra den kompetansen de har.

Presidenten: Da har representanten Martin Engeset tatt opp de forslag han refererte til.

Karin Andersen (SV) [10:03:19] (komiteens leder): Dette er en viktig dag, fordi vi har løst en viktig prinsippsak og likestillingssak som har ligget som en gammel verkebyll lenge.

I 1997 kom jeg inn på Stortinget og det første Dokument nr. 8-forslaget jeg fremmet, sammen med representanten Ågot Valle, het Dokument nr. 8:6 for 1997–98, og var et forslag om å likestille tredelt skift og helkontinuerlig turnus. Utgangspunktet for forslaget var en urettferdighet som allerede da hadde ligget der i veldig mange år. Arbeidsmiljølovutvalget hadde konkludert med i 1992 at turnusarbeid var vel så belastende og slitsomt som skiftarbeid. I tillegg til det hadde Arbeidstilsynet konkludert med at det måtte lovendring til hvis man skulle få til en likestilling. Så har ulike regjeringer jobbet med saken – kanskje med litt ulikt trykk – og prøvd å løse den. Da Soria Moria-erklæringa ble skrevet var dette en av de viktige prinsippsakene på arbeidslivskapitlet.

Det er nå funnet en løsning som i praksis likestiller skift og turnus, og som går ut på at man får redusert arbeidstida ved at en time arbeidet på søn- og helligdager regnes som 1 time og 10 minutter, og at hver time arbeidet om natten regnes som 1 time og 15 minutter hvis man jobber tredelt turnus. Det er en løsning som arbeidstakerorganisasjonene også har vært fornøyd med, og da har vi på en måte funnet en teknisk løsning på et problem som har vært der lenge.

Problemet her er en arbeidsmiljøsak. Grunnen til at skiftarbeiderne har hatt redusert arbeidstid er at man vet at den type arbeid er ekstra belastende og derfor krever kortere arbeidstid. En av de fremste forskerne på turnus og skift og denne typen spørsmål, Torbjørn Åkerstedt, har forsket på spørsmålet og mener at det er den tredelte turnusen som er verst, særlig der man går skift mot klokka, at vekslingen er annerledes i kvinneyrkene enn i de typiske mannsyrkene, der skiftet går mer jevnt fra dag til ettermiddag til natt, og at den uregelmessigheten som ligger i turnusordningen kanskje er verre enn den som ligger i skiftordningen. Forskeren har også påpekt at permanent nattarbeid er det nest verste. Derfor er jeg glad for at komiteen i merknader har sagt at dette er et tema vi er nødt til å se videre på.

Mens representanten Engeset fra Høyre konkluderer med at det nå nesten er for tidlig med dette spørsmålet, mener SV at det er langt på overtid, og at dette er en del av løsningen på problemet med rekruttering, fordi man rekrutterer på gode og likestilte arbeidsvilkår. Dette er typiske kvinneyrker, og det er ikke slik at man lenger framstår som en attraktiv arbeidsgiver hvis man fortsetter med diskriminering. Det er også slik at i disse yrkene viser dessverre statistikken at sykefraværet og antall uføre er veldig høyt. Det betyr at belastningen i disse yrkene er tung, og at vi har mange grunner til å se på hva vi kan gjøre for å lette arbeidssituasjonen i disse yrkene, slik at folk kan slippe den helsebelastningen som følger med. Reduksjon av arbeidstida i tredelt turnus er en viktig bit av dette.

I tillegg til det er det viktig å få på plass ordninger som gjør at man kan begrense den ufrivillige deltida. Det vil vi jobbe videre med. Hvis man har en liten stilling og må løpe etter alle vakter og aldri vet når man skal være på jobb, og når man har fri, og hvor stor lønn man får – alt er usikkert – bidrar nok det til en arbeidssituasjon som ikke er særlig bra for helsen, og heller ikke særlig rekrutterende for sektoren.

Så i motsetning til Høyre mener vi at det å likestille turnus og skift er et veldig godt tiltak for å rekruttere flere inn i yrkene. Det gjelder også den praktiske siden av det, reduksjonen i arbeidstida, og det er ikke få som får redusert arbeidstid. Det er regnet ut at det er opp mot 30 000, sjøl om de ikke vil få full reduksjon, som vil følge dem som går i hele stillinger. Det er svært mange som berøres, og det er på tide at denne lovendringen kommer på plass.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:08:42]: Tittelen på proposisjonen vi behandler i dag, er lov om endringer i arbeidsmiljøloven. Likestilling av arbeidstiden for skift- og turnusarbeidere mv. står i parentes. Det er kanskje litt misvisende, for det er jo mange flere lovendringer som tas opp, enn det som berører arbeidstidsbestemmelser for turnusarbeidere. Men det sier vel litt om hvilken enkeltsak som Regjeringen mener er viktigst av dem som fremmes.

Det er brukt store ord om den lovendringen som nå et stort flertall står bak. Av og til kan det være på sin plass med det – og dette er faktisk en slik anledning. Mange politiske initiativ har vært tatt både fra Kristelig Folkeparti og fra andre partier i denne sal for å få til arbeidstidsbestemmelser for skift- og turnusarbeidere som blir oppfattet som innbyrdes mer rettferdig. Ulike regjeringer har sett på saken, uten hell. Og siste forsøk på å få partene selv til å rydde opp, initiert av Stortinget, endte i en skikkelig krangel, for å si det som det er.

Så med den forhistorien bør det være grunn til å gi arbeids- og inkluderingsministeren en «go'klapp» på skulderen med takk for innsatsen, og samtidig håpe at dette kan føre til at mange års uro på dette området nå i det minste stilner betydelig.

Det er bred enighet om lovendringen om skift/turnus. På andre områder er det større skillelinjer. Et viktig tema er grensen for når det er lov å si opp arbeidstakere med begrunnelse i alder – den såkalte 70-årsregelen. Kristelig Folkeparti mener at all logikk bak pensjonsreformen tilsier at denne grensen bør økes. Når det hevdes at dette ikke gjelder så mange, og at hovedutfordringen for seniorers arbeidsdeltakelse ligger i å få 62–65-åringer til å stå lenger i arbeid, så er det riktig. Men vi skal ikke undervurdere effekten av å gi signaler gjennom lovverket. Det er vanskelig å se at det å heve aldersgrensen to år, slik Kristelig Folkeparti foreslår, skal ha noen særlig negative effekter i forhold til konflikter om avgang. Men det har klare positive signaleffekter. Samtidig mener Kristelig Folkeparti at mye taler for at det fortsatt bør være en spesifikk grense i lovverket. Det forhindrer flere uklare og kanskje uverdige prosesser. Men grensen må være høyere enn i dag.

Vi registrerer med overraskelse at Regjeringen somler når det gjelder vernet av arbeidstiden til personer med særlig uavhengige stillinger. For fire år siden var de nåværende regjeringspartiene veldig opptatt av at man skulle beholde en veldig detaljert regulering av arbeidstiden for alminnelige arbeidstakere. Selv en moderat utvikling mot en mer rammepreget regulering ble karakterisert som alvorlige inngrep i arbeidstakeres rettigheter. Men når det kommer til såkalt særlig uavhengige – en i praksis særdeles ullen avgrensning – ja, da synes fortsatt regjeringspartiene at det er helt greit med nærmest totalt anarki i loven, for å sette det på spissen. Og vi snakker ikke om en liten gruppe i arbeidslivet. Utredninger i 2006 viste at dette angikk 350 000 arbeidstakere. Det er en betydelig og stadig voksende andel arbeidstakere som defineres som særlig uavhengige.

Jeg vil også benytte anledningen til å ta opp et tema innen arbeidsmiljøloven som Kristelig Folkeparti har kjempet for å få økt fokus på, nemlig innsatsen for å bekjempe vold, mobbing og trakassering på arbeidsplassene. Norske arbeidstakere trives heldigvis stort sett veldig godt på arbeidsplassene. Vold, mobbing og trakassering på arbeidsplassen er ikke noe som den gjennomsnittlige arbeidstaker opplever jevnlig – heldigvis. Men det er all grunn til å tro at det har vært og er mørketall på dette området. Det er god grunn for myndighetene, for arbeidsgivere og for arbeidstakere til å ha fokus på dette og sørge for at den jevne innsatsen mot dette holdes oppe rundt omkring. Ingen er selvsagt mot dette, men jeg har inntrykk av at fokuset på dette området er blitt svekket.

Så registrerer jeg med en viss skuffelse at komitéflertallet ikke ser noen grunn til å gå igjennom den europeiske trepartsavtalen om tiltak mot vold og trakassering for å vurdere om deler av denne er relevant å forskriftsfeste i Norge. Også dette er et eksempel på et tiltak hvor man ikke skal undervurdere selve signaleffekten. Skulle Kristelig Folkeparti få ansvar for dette saksfeltet igjen i en ny regjering etter valget, skal vi sørge for økt fokus. Og skulle vi ikke få det, skal vi holde engasjementet levende og fokus oppe fra talerstolen her i Stortinget.

Anna Ceselie Brustad Moe (Sp) [10:14:31]: Vi i Senterpartiet gleder oss stort sammen med de svært mange som arbeider natt og dag, natt og helg innen helse, pleie og omsorg, og som nå oppnår likestilling i arbeidstid med skiftarbeidere i industrien. Dette er en viktig likestillingssak som vi i Senterpartiet har hatt programfestet fra 1997. Og det er nå 60 år siden skiftarbeidere fikk redusert arbeidstid. Det er på høy tid at man i kvinnedominerte yrker med tilsvarende belastninger ved å arbeide regelmessig natt og helg får samme kompensasjon i form av reduksjon i alminnelige arbeidstid.

Vi i Senterpartiet har vært utålmodige for raskt å komme fram til endringer som hensyntar de belastninger som arbeid i turnus innebærer. Nå har vi fått grundige utredninger og drøftinger å bygge på. Det som nå lovfestes, innebærer at arbeidstidsreduksjonen knyttes opp mot uavhengige og kjønnsnøytrale kriterier. En times arbeid på søndag og helligdag vil bli regnet som 1 time og 10 minutter, mens en times arbeid om natten vil bli regnet som 1 time og 15 minutter. Forutsetningen er at arbeidstakerens turnusplan inneholder både dag-, kvelds- og nattevakter i tillegg til søndagsarbeid minst hver tredje søndag.

Vi skjønner godt dem som mener vi skulle gått enda lenger for å bidra til bedre rekruttering til stillinger i denne viktige sektoren. Vi mener det er godt dokumentert at også ensidig nattarbeid har uheldige helsevirkninger og andre belastninger. Jeg er glad for at departementet sier seg villig til å se nærmere på problemstillinger knyttet til utelukkende nattarbeid, og jeg er enig i at effekten av de nye reglene for arbeidstid må evalueres etter en tid.

Denne arbeidstidsreformen berører mange, ifølge proposisjonen 31 000 årsverk. Hver av disse vil få arbeidstiden redusert med en halv arbeidstime i uken i gjennomsnitt. I sum vil reduksjonen i arbeidstid gi behov for om lag 310 nye årsverk, av disse om lag 190 i helsesektoren. De direkte lønnskostnadene er anslått å øke med ca. 210 mill. kr. Dette er beskjedne utslag sammenlignet med de «skremselstall» som har vært presentert i en tidligere fase av diskusjonen av dem som har motarbeidet disse endringene. Jeg har tro på at de positive virkningene på helse og trivsel kan gi positive ringvirkninger, som fullt ut dekker disse kostnadene.

Jeg har sett at Høyre har brukt en uttalelse fra Norsk Sykepleierforbund om dagens rekrutteringsutfordringer i kommunehelsetjenesten som argument for ikke å støtte disse endringene. Merkelig! I sitt medlemsblad jubler Norsk Sykepleierforbund over Regjeringens forslag og slutter seg helhjertet til statsrådens ord om at dette er en viktig likestillingspolitisk merkesak. Jeg vil få takke sykepleierne for at de har slåss fram denne saken. Gratulerer med seieren! Jeg er overbevist om at endringene gjør at flere unge vil velge pleie- og omsorgsyrker, at mange årsverk vil bli spart inn ved redusert sykefravær, at flere vil velge full stilling, og at flere kan arbeide noen år lenger i aktiv tjeneste.

Jeg er glad for at det bare er Høyre som er ensidig problemorientert, og som ikke ser de positive sidene som de ansattes organisasjoner har framhevet så sterkt.

Når det gjelder de andre lovendringene, viser jeg til innstillingen.

Vera Lysklætt (V) [10:18:22]: En samlet komité viser til at det særlig er hensynet til en vurdering av risiko for vold/trakassering i forbindelse med alenearbeid som er en viktig begrunnelse for forslaget til ny § 4-1 tredje ledd. Det er viktig her at arbeidsmiljøloven § 4-3 fjerde ledd stiller krav til arbeidsgiver om å beskytte arbeidstaker så langt det er mulig, mot vold og trusler fra andre. Venstre støtter oppfordringen fra arbeidstakerorganisasjonene og viser til at en generell forskrift om tiltak mot trakassering og vold på arbeidsplassen har vært forskriftsfestet i Sverige siden 1993.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter en obligatorisk godkjenningsordning basert på minimumskrav til kompetanse, volum på tjenesten og kvalitetssikring. For å styrke de seriøse bedriftshelsetjenestene må det foreligge minimumskrav, slik at de som driver med forebyggende arbeidsmiljøarbeid, blir foretrukket.

Det er særlig gledelig at det endelig blir en bedre ordning ved å sidestille skift og turnus. En rekke arbeidstakere arbeider i ordninger som ikke har samme omfang av ubekvem arbeidstid som en helkontinuerlig skiftordning, men som har ulempen ved også å arbeide søndager. Denne kombinerte ulempen bør gi redusert arbeidstid også under 38 timer. Det foreslås derfor at for annet tredelt skift- og turnusarbeid enn det som er regulert etter gjeldende rett, og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, reduseres den alminnelige arbeidstiden etter første ledd ved at hver time arbeidet på søndag og helgedag, jf. arbeidsmiljøloven § 10-10 (1), regnes lik 1 time og 10 minutter, og hver time arbeidet om natten, jf. arbeidsmiljøloven § 10-11 (1), regnes lik 1 time og 15 minutter. Den alminnelige arbeidstid må uansett ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 38 timer i løpet av sju dager.

En ordning med gradvis kompensasjon innebærer at det for arbeidstakere med tredelt turnus blir mer attraktivt å arbeide om natta og om søndagen. Vanskene med å skaffe bemanning til helgevaktene er en viktig årsak til det store omfanget av ufrivillig deltid i helse- og omsorgssektoren, en annen betydelig likestillingsmessig utfordring. Dersom reformen fører til at arbeidstakerne velger å jobbe hyppigere helgevakter enn tidligere, vil dette kunne bidra til å redusere omfanget av ufrivillig deltid.

Det anslås at om lag 51 000 årsverk vil bli berørt av forslaget. Rundt 18 000 av disse, som arbeider i døgnkontinuerlig skiftarbeid, vil få litt under 1 time kortere ukentlig arbeidstid. De øvrige 33 000, i all hovedsak innen tredelt turnus, vil få redusert sin arbeidstid med en halv time i gjennomsnitt.

Venstre er av den mening at en av de største utfordringene vi står overfor i framtidens velferdssamfunn, er forholdet mellom antall pleietrengende eldre og antall arbeidstakere til å pleie dem. Jo bedre løsninger vi greier å gi for å motivere folk til å arbeide i denne sektoren, jo bedre vil det være. Der spiller lønn, turnus og gode kompetansearbeidsplasser en viktig rolle. Framtidens velferdssamfunn vil være avhengig av det.

Det samme gjelder forholdet til 70 års aldersgrense. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i at aldersgrensen på 70 år i arbeidsmiljøloven ikke er et vesentlig hinder for seniorers arbeidsdeltakelse, og at hovedutfordringen i årene framover er å øke arbeidsdeltakelsen blant grupper som velger tidligpensjonering framfor videre arbeid. Men disse medlemmer mener også at arbeidsmiljøloven har en viktig oppgave med å gi signal om den økte betydningen av seniorers arbeidsdeltakelse, og vil ikke undervurdere den positive signaleffekt som en økning av aldersgrensen vil innebære.

Sammen med Kristelig Folkeparti og Høyre har Venstre derfor fremmet følgende forslag:

«Oppsigelse med fratreden før fylte 72 år som alene skyldes at arbeidstaker har nådd pensjonsalder etter folketrygdloven, skal ikke anses å være saklig begrunnet.»

Statsråd Dag Terje Andersen [10:23:42]: Odelstinget skal i dag ta stilling til en rekke forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Forslagene berører hele spekteret i arbeidsmiljøloven, men den viktigste saken er utvilsomt Regjeringens forslag til likestilling av arbeidstiden for skiftarbeidere og turnusarbeidere. Dette er en historisk viktig sak for likestilling i Norge.

Som representantene vet, har det vært et mangeårig krav fra arbeidstakerorganisasjonene at en mer rettferdig regulering må på plass. Problemstillingen har vært behandlet og utredet under flere regjeringer og av flere utvalg. Og saken har vært drøftet i Stortinget en rekke ganger uten å finne sin løsning.

Jeg er derfor på den rød-grønne regjeringens vegne både stolt over og glad for at vi endelig har funnet fram til en ny så vel som samlende løsning, og kuttet over det som vel med rette kan kalles en gordisk knute. Jeg er også veldig glad for at Regjeringens forslag til løsning ser ut til å få bred støtte i Stortinget.

Reformen er viktig i arbeidslivet, ved at vi får på plass et regelverk som ikke bare i teori, men også i praksis vil behandle kvinnelige turnusarbeidere og mannlige skiftarbeidere likt. Dette gjennomføres ved at det innføres en forholdsmessig kompensasjon for ubekvem arbeidstid for skift- og turnusarbeidere som arbeider minst hver tredje søndag.

Arbeidstakere i slike ordninger skal få direkte uttelling i form av kortere arbeidstid etter hvor mye søndags- og nattarbeid den enkelte faktisk arbeider. Vi anslår at over 30 000 arbeidstakere med dette vil få kortere arbeidstid. De fleste av disse arbeider på sykehusene.

La meg også få rette en takk til professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo og hans utvalg, som fant fram til viktige hovedtrekk ved den løsningen som vi i dag legger opp til.

Når det gjelder 70-årsregelen, er det vanskelig for Regjeringen å se bort fra det klare rådet fra arbeidslivets parter om ikke å gjøre endringer nå. Vi er enig med partene i at aldersgrensen ikke bør vurderes uavhengig av pensjonsreformen. Vi tar derfor sikte på å komme tilbake til problemstillingen når arbeidet med endringer i aldersgrensene i arbeidslivet ellers er avklart i forbindelse med pensjonsreformen.

Jeg registrerer at noen etterlyser forslag til regulering av arbeidstiden for såkalt «særlig uavhengige» arbeidstakere. Departementet har som kjent hatt spørsmålet til utredning og på alminnelig høring. Høringen viser at dette er en veldig komplisert sak, som også splitter arbeidslivets parter. Jeg mener at vi bør ta oss tid til å finne en løsning som vi er trygge på vil ivareta arbeidslivets behov på en best mulig måte, og som ikke splitter unødig. Som en forstår, er jeg ikke sikker på at de forslag som har vært på høring, i tilstrekkelig grad gjør det. Jeg vil derfor arbeide videre med saken. Som det også framgår av en rekke medieoppslag i det siste, fører Arbeidstilsynet i mellomtiden et aktivt tilsyn med at gjeldende regulering blir overholdt. Det er god grunn til å tro at «misbruk» av dagens regler er et vel så stort problem som reglene i seg selv.

Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Martin Engeset (H) [10:27:28]: Bare et kort innlegg, som mer har karakter av stemmeforklaring.

Som jeg gjorde rede for i mitt innlegg, fremmer Høyre et eget forslag knyttet til temaet skift/turnus, som fremgår av innstillingen på side 22. Vi skulle gjerne ha sett at det var mulig å votere over det som et alternativ til § 10-4, men siden dette er Odelstinget og ikke Stortinget, lar ikke det seg gjøre. Jeg vil bare si at da blir vi nødt til å stemme imot den paragrafen, med henvisning til at vi har et forslag som oversendes Stortinget for votering der.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.