Odelstinget - Møte måndag den 8. juni 2009 kl. 23.17

Dato: 08.06.2009

Dokumenter: (Innst. O. nr. 81 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 41 (2008–2009))

Sak nr. 1[23:18:23]

Innstilling fra forsvarskomiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt (videreutvikling av sesjonsordningen og innføring av sesjonsplikt for kvinner)

Talere

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Etter ønske frå forsvarskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gjeve anledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det blir sett på som vedteke.

Henning Skumsvoll (FrP) [23:19:25] (ordfører for saken): Odelstinget behandler i dag Ot.prp. nr. 41 om lov om endringer i lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt. Endringene består i hovedsak av et forslag til ny todelt sesjonsordning, samt en lovendring om tvunget sesjonsplikt for kvinner på linje med dagens sesjonsplikt for menn.

Regjeringen legger vekt på at den allmenne verneplikten skal opprettholdes, men tilpasses en ny tid.

Forsvarets behov skal i hele prosessen legges til grunn. Gjennom verneplikten får Forsvaret stabil tilførsel av godt egnet personell, og den bidrar til Forsvarets operative evne gjennom at verneplikten har en viktig rolle i forsvarsstrukturen. I tillegg bidrar også verneplikten til å opprettholde tette bånd mellom Forsvaret og samfunnet.

Verneplikten sikrer en bred rekruttering til Forsvaret, på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer. Mangfoldet av de vernepliktige er viktig, ikke minst i forhold til Forsvarets legitimitet og forankring i samfunnet.

Regjeringen har i St.prp. nr. 48 for 2007–2008 gått inn for å forbedre dagens seleksjons- og rekrutteringsverktøy i Forsvaret gjennom en videreutvikling av sesjonsordningen.

Ot.prp. nr. 41 legger opp til en todelt sesjon. Del I er en egenerklæring, primært nettbasert. Hensikten med del I er å skaffe opplysninger om den enkeltes helse, forutsetninger og interesser. Disse opplysningene vil så danne grunnlaget for videre utvelgelse og oppfølging.

Del II vil være utvelgelsen av de best kvalifiserte for å avtjene verneplikten.

Forsvaret er i dialog med Datatilsynet for å legge til rette for denne nye todelte sesjonsordningen med hensyn til en tilfredsstillende behandling av personsensitive opplysninger.

Regjeringen har lenge ivret etter å få flere kvinner inn i Forsvaret, uten at det har lyktes. I et forsøk på å øke kvinneandelen i Forsvaret, foreslår Regjeringen nå å innføre pliktig sesjon også for kvinner. Innføring av sesjonsplikt for kvinner forutsetter at kvinner underlegges en utskrivingsplikt på linje med menn. Komiteen er samlet i vurderingen av Ot.prp. nr. 41, og støtter forslag til lov om endringer i lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt.

Komiteen er videre enig i at den allmenne verneplikten for menn skal opprettholdes.

Endringene av ovennevnte lov gjelder ikke verneplikt for kvinner. Det gjelder bare forslaget om å lovfeste utskrivingsplikten for kvinner. Enkelt forklart betyr det at det vil være brudd på loven dersom den kvinne som er innkalt til sesjon, ikke møter. Dette vil gjøre kvinner og menn likestilte hva angår utskrivingsplikten.

Komiteen ser på sesjonsplikten som et middel for å få flere kvinner til å tjenestegjøre i Forsvaret.

Årskullene for kvinner og menn er til sammen på ca. 60 000. Av dette vil det innkalte antall til førstegangstjeneste bare være ca. 8 000. Det betyr at konkurransen for å avtjene førstegangstjeneste vil bli hardere, og at de utvalgte soldatene blir bedre på grunn av større konkurranse.

Dette vil komme Forsvaret til gode.

Presidenten: Neste taler er Signe Øye. Deretter Jan Sahl.

Signe Øye (A) [23:23:15]: Ved å innføre sesjonsplikt for kvinner, slik Stortinget i dag vil gå inn for, når vi hele ungdomskullet med informasjon om Forsvaret, ikke bare den ene halvdelen. Dette håper jeg vil øke andelen kvinner i Forsvaret.

Regjeringen ønsker også å forbedre selve sesjonsordningen og vil innføre en todelt sesjonsordning. Del I innebærer at utskrivningspliktige må fylle ut en egenerklæring, primært nettbasert, uten fysisk fremmøte. Hensikten er å skaffe opplysninger om den enkeltes helse, forutsetninger og interesser. Målet er å benytte del I som grunnlag for videre utvelgelse og oppfølging. Del II vil innebære at et nærmere utvalg av personer som anses best kvalifisert for tjeneste, møter til en kvalitativ sesjon ved ett av Forsvarets sesjonslokaler. På denne måten kan vi nå de kvinnene og mennene som er mest motiverte for og skikket til tjeneste i Forsvaret, og bruke ressursene mer målrettet. Vi ønsker også å forbedre kvaliteten på selve sesjonsdagen.

Innføringen av sesjonsplikt for kvinner krever at utskrivningsplikten etter vernepliktsloven gjøres kjønnsnøytral. Utskrivningsplikten innebærer at man plikter å la seg innrullere i Vernepliktsverkets hovedrulle og la seg klassifisere for å fastsette tjenestedyktighet for tjeneste i Forsvaret. Lovforslaget likestiller endelig menn og kvinner med hensyn til utskrivningsplikt, men forslaget innebærer ikke en innføring av verneplikt for kvinner.

Jeg er både stolt over og fornøyd med at Stortinget nå går inn for at det skal innføres sesjonsplikt for kvinner. Hittil har det vært opp til den enkelte kvinne om hun vil møte på sesjon eller ikke. Jeg håper at endringene av vernepliktsloven vil være med på å styrke rekrutteringen av kvinner til Forsvaret, for det er viktig for etaten at begge kjønn rekrutteres. Sesjonsplikt er et steg på veien mot verneplikt.

Jeg håper sesjonsplikt vil være med på å øke interessen for og andelen av kvinner i Forsvaret. Flere kvinner i Forsvaret vil igjen bidra til å opprettholde den legitimiteten verneplikten har i folket, og vil styrke båndene mellom kvinner og Forsvaret.

Økt kvinneandel vil ikke minst være med på å berike organisasjonen, fordi kvinner påvirker Forsvarets strukturer, metoder, opplæring og holdninger. Forsvaret har i dag kvinnelige offiserer i alle aldre og på ulike gradsnivå. I teorien er det ingen militære stillinger kvinner ikke har adgang til, og Norge er blant de få i den vestlige verden som tillater kvinner i stridende tjeneste. Likevel er det i dag en altfor lav andel kvinner tilknyttet Forsvaret, bare 7–8 pst.

I dag leverer komiteen en enstemmig innstilling om sesjonsplikt for kvinner. For tre–fire år siden var det ikke slik. Mange partier i denne sal var faktisk motstandere av en slik endring. Men dette har modnet seg gjennom den siste stortingsperioden, og i dag er altså alle for.

At det er behov for flere kvinner i Forsvaret, viser vel også den siste ukens medieoppslag om FN-resolusjon 1325, som vi har vedtatt i Stortinget, og som i høy grad forplikter oss. Med flere soldater av begge kjønn vil jeg hevde at man kan unngå episoder som det som skjedde i Afghanistan.

Ved å innføre sesjonsplikt for kvinner tar vi et nytt skritt mot en større andel kvinner i Forsvaret, noe som igjen vil gi Norge en enda mer moderne og attraktiv organisasjon i framtiden.

Presidenten: I og med at representanten Heikki Holmås har teikna seg, vil presidenten gjere ei lita korrigering. Neste talar er Heikki Holmås – deretter Jan Sahl.

Heikki Holmås (SV) [23:27:50]: Som gammel soldattillitsvalgt for de vernepliktige i Sjøforsvaret er jeg veldig glad for å få lov til å være med på å gjøre disse lovendringene som innebærer at vi får en mye bredere sesjon, der også kvinner trekkes med i mye større grad enn tidligere.

Jeg tror det er to vesentlige grunner til at dette er veldig bra. Den ene er at det er bra for Forsvaret, fordi det å velge verneplikt blir et reelt alternativ for mange flere kvinner, og det tror jeg er bra. Det er ingen tvil om at det gjør at en god del av våre beste folk i ungdomsalder vil kunne gå inn og gjennomføre førstegangstjeneste på en annen måte enn tidligere. Det er en bra ting for Forsvaret, fordi de får flere bra folk å velge mellom.

Den andre, som er todelt, er at en styrker demokratiet på to forskjellige måter. For det første styrker en den demokratiske forankringen. Jeg er ikke i tvil om at f.eks. det å komme inn på en politistasjon og se at det er både menn og kvinner der, i en helt annen grad enn tidligere gjør at begge kjønn føler at dette er nøytralt og er noe som reflekterer deres interesser på en annen måte enn tidligere.

Det er ingen tvil om at det at en får flere kvinner inn i Forsvaret gjennom at en gjennomfører sesjonen på denne måten, gjør at Forsvaret ikke blir utelukkende mannlig, men blir noe som både menn og kvinner identifiserer seg mye sterkere med. Jeg merker det når jeg er på NATOs parlamentarikerforsamling. Det er vel kanskje ingen arenaer i internasjonal sammenheng som jeg deltar i, som er så ekstremt mannsdominert som parlamentarikerforsamlingen i NATO er, og jeg tror vel nettopp at det at Norge går i tet og sørger for å trekke med kvinner og har klare målsettinger om å trekke med kvinner i større grad, faktisk fungerer som en inspirasjon for andre politikere andre steder som ser til Norge for å prøve å gjøre det samme: å trekke kvinner i større grad med i Forsvaret. Men det fungerer også demokratiserende på den måten at det blir en lavere terskel for kvinner for å delta i forsvarsdebatten, som er en av de debattene som er veldig mannspreget. Jeg mener det er bra av begge disse grunner. Den andre delen som er demokratiserende, er det at det er ingen tvil om at militæret og Forsvaret er et av de to feltene i Norge som besitter det statlige maktmonopolet. Det er ingen tvil om at knyttet opp mot militærstyrker, mot retten til å utøve vold – selv om vi ønsker det i så liten grad som mulig – ligger det mye makt. Da er det viktig at denne makten er likelig fordelt mellom kjønnene, og det er viktig å få kvinner fram i posisjoner innad i Forsvaret, og det er ingenting som er bedre enn å sørge for å senke terskelen nettopp for å rekruttere kvinner inn til Forsvaret. Derfor synes jeg dette er veldig bra.

Jeg er medlem av et parti som ønsker å gå enda lenger i neste omgang – nemlig ved å endre verneplikten til å bli enda bredere, ikke bare omfatte 8 000, men hele årskullet, og også sørge for å innføre en obligatorisk verneplikt både for kvinner og menn – mer som en samfunnstjeneste. I denne sammenhengen er det andre gangen jeg står på talerstolen i dag og sier at her er vi mer enig med Kristelig Folkeparti. Det synes jeg er veldig all right, fordi jeg tror at den debatten kommer til å gå i tiden som kommer. Men vi er kommet så langt – dette er første omgang, dette er noe vi kan enes om så langt. Jeg tenker som så at hvis vi hadde stått her for 30 år siden og diskutert om vi skulle ha sesjon for kvinner, tror jeg ganske mange mennesker hadde sett på det som fullstendig utenkelig. Også på dette området går samfunnet og likestillingen framover. Det er jeg glad for. Derfor: Gratulerer til alle de som har vært med på dette.

Jan Sahl (KrF) [23:32:09]: Siden vi ikke sitter i komiteen, får jeg understreke at Kristelig Folkeparti vil stemme for forslagene om endringer i vernepliktsloven, slik at todeling av sesjon kan innføres og verneplikt kan innføres for kvinner. Vi er spente på hvordan todelingen av sesjonen vil fungere, og forutsetter at utviklingen og erfaringene med den nye ordningen følges tett. Når det gjelder sesjonsplikt for kvinner, tror vi det er et viktig tiltak at også jenter får innblikk i de mulighetene av utdannings- og yrkesmessig karakter som ligger i forslaget. Kristelig Folkeparti har lenge vært opptatt av at sesjonen for kvinner burde gjøres obligatorisk, slik at enda flere jenter fikk muligheten til å oppdage de mulighetene som faktisk finnes i Forsvaret, også for jenter. I tillegg tror og håper vi at sesjonsplikt vil øke kvinneandelen i Forsvaret, for det trengs. Det har heldigvis skjedd en del på denne fronten de siste årene. Forsvaret har i dag flere dyktige kvinner, inkludert kvinnelige offiserer i alle aldre og på ulikt gradsnivå. Det går framover, men kvinneandelen er ikke høy nok etter Kristelig Folkepartis mening.

Vi kan stille spørsmålet: Hvorfor er det så viktig å øke kvinneandelen i Forsvaret? Ja, det går på likeverd og likestilling. Forsvaret er en viktig del av samfunnet, og kvinner utgjør en stor del av det samme samfunnet. Da er det helt naturlig at kvinner skal med. Forsvaret trenger kompetanse og bør plukke ut sine vernepliktige ansatte og verve dem fra hele befolkningen og ikke bare fra deler av den. Dessuten tror jeg det er et viktig poeng at Forsvaret trenger kvinners kompetanse i internasjonale operasjoner. Kvinner og barn er ofte ofre i konflikter. Det er stor forskjell på mulighetene for kontakt og tillitsbygging mellom en mannlig soldat og en kvinne i Afghanistan, i forhold til de mulighetene for kommunikasjon og tillit som det kan bli mellom en kvinnelig soldat og en kvinne i det samme landet. Kvinnebehovet gjelder imidlertid også for Forsvaret hjemme. Forsvaret skal møte hele samfunnet, da må begge kjønn være representert, også innen de ulike forsvarsgrener.

Odd Einar Dørum (V) [23:34:54]: Venstre sitter ikke i komiteen, derfor er det naturlig å markere hva vi mener.

Det som skjer i dag, er et standpunkt som Venstre har hatt hele denne perioden, nemlig at vi skal få en sesjonsplikt for kvinner. Men Venstre er ikke for alminnelig verneplikt for kvinner. Det er noen som ønsker det i retning av en samfunnstjeneste. Verneplikten er ingen alminnelig samfunnstjeneste. Vi er dypt urolige også av en annen grunn, nemlig at vi risikerer at de som faktisk er mot verneplikten og som ønsker å uthule den i retning av å bygge et profesjonelt forsvar, skal lykkes. Venstres posisjon er helt klar, og jeg har behov for å gjenta den her nå – ikke fordi det er strid om det i salen, men jeg har sett for mange stille kamper i ulike deler av mitt liv. Jeg vil være veldig presis: Verneplikten, inkludert den sesjonsplikten som forhåpentligvis vil gi oss mange flere dyktige kvinner i Forsvaret, skal vi ha, både for å rekruttere folk til avdelinger basert på verneplikt, og for på den bakgrunn også å rekruttere folk til vervet tjeneste. Det er begge deler.

Jeg må gjerne si det veldig sterkt her, at jeg er dypt urolig, etter at vi la ned Heimevernets opplæring på Værnes, over å konstatere hvordan store deler av Heimevernet ikke blir øvd. Man risikerer at verneplikten undergraves, man mister verneplikten i deler av landet som er grisgrendt. Til slutt får man igjen de som kommer fra de største byene, de som da produseres innenfor de utdanningsinstitusjonene man har. På vegne av Venstre vil jeg gjerne markere at det å sikre en verneplikt betyr å bruke den der vi skal – det er ikke i motstrid til de vervede enhetene som vi skal ha. Men det betyr også å ha et seriøst heimevern.

Jeg har også behov for å si følgende fordi forsvarssjefen hadde behov for i media å ha en passasje til Venstres nestleder: Omkring vårt landsmøte gikk Ola Elvestuen ut og gjorde noe som jeg gjorde den gangen vi hadde langtidsplanen til behandling her i fjor, nemlig å si at det var Venstres mål, bortenfor den nåværende fireårsperioden, å få en ny vervet bataljon for å forsterke Telemark bataljon, altså en slags Alta bataljon. Jeg merket meg at det fra forsvarssjefens side ble kommentert som et merkelig utspill i landsmøtetider. Selv ville jeg ha sett det slik at det kryr ikke av folk som med begeistring vil slåss for flere militære enheter i dette landet. Norge er et veldig fredelig land. Jeg hadde antatt man ville fulgt Luthers katekisme og tatt sin neste i beste mening og fortolket dette slik det var. Det ble utlagt bortimot som om man skulle ha en diffus vernepliktsstyrke i Nord-Norge. Det var tvert imot presentert som det det skulle være, nemlig å forsterke de mannskapene vi har ute i verden, som jeg vet at det er en betydelig slitasje på.

Jeg velger Stortingets talerstol, for det er der man skal melde fra. Jeg antar at forsvarsministeren synes det er bra at forsvarsevnen stiger i ulike partier, og at det øker styrken i hele Stortinget og i folket. For det er jo ikke slik i et land som vårt, hvor det er lettere å få penger til velferd, at det er like lett å få penger til noe så langsiktig som å investere i Forsvaret. Det å bygge en slik forsvarsvilje, spesielt med de velferdsforventningene og hele den samfunnsutviklingen som vi har i vårt land, er viktig. Nettopp i den sammenheng er jeg også helt enig med representanten Heikki Holmås i at det å ha en sesjonsplikt for kvinner, forsterker Forsvaret, med de forutsetninger jeg nå har sagt, i befolkningen. Det forsterker Forsvaret når det gjelder å rekruttere dyktige mennesker, og det forsterker den kompetansen vi har til rådighet. Jeg er også glad for at vi har kvinner i høye posisjoner i Forsvaret som står fram som gode rollebilder. Jeg håper også at det som nå skjer, skal føre til at vi får flere.

Jeg er ikke så sikker på at kvinner alltid er best i alle deler av verden, men jeg tror det uansett vil være en berikelse for Forsvaret vårt uansett hvor tjenesten skal være. Jeg legger til grunn at hvis man har en tjeneste ute, vil man også ha en trening som står i forhold til de oppdragene man skal ha, som gjør at dette er så skikkelig som det skal være.

Jeg valgte å bruke dette innlegget ikke bare for å si det som er åpenbart, nemlig å si meg enig i innstillingen, men også for å si noe allment om verneplikt, og så tydeliggjøre min svake forundring over at det ikke vekker en viss begeistring at det kommer spontan og uventet forsvarsvilje fra hold hvor det vanligvis ikke kommer. Men det er mulig at man ikke lenger tar imot slikt med begeistring. Selv befinner jeg meg i såpass mange sammenhenger på tvers av partigrenser, hvor jeg synes at det å slåss for forsvarsviljen er en sak i seg selv. Jeg opplever at det som skjer i dag, både i den kultursaken vi hadde og også i denne vernepliktssaken vi har nå med sesjonsplikt for kvinner, er å styrke Forsvarets forankring i vår tid og i et moderne samfunn.

Derfor stemmer Venstre for den innstillingen som foreligger, med glede og med sterk overbevisning.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [23:40:08]: Borgernes plikt til å verne om sitt fedreland er for meg en like selvskreven del av det norske folkedemokratiet som retten til å ta del i den offentlige debatten. Jeg registrerer med glede at vernpliktens utvikling er et tema som engasjerer veldig mange i den norske befolkningen, og at verneplikten også har stor oppslutning i befolkningen.

Jeg er glad for det engasjementet som også vises her i salen for Forsvaret. Det er helt riktig at debatten ikke alltid er veldig aktiv, men jeg er veldig glad for det engasjementet som er, og som har vært gjennom flere saker i dag.

Som det er sagt her, har Regjeringen i denne odelstingsproposisjonen foreslått å gjøre endringer i vernepliktsloven, innføre sesjonsplikt for kvinner og todele sesjonsordningen. Ved å innføre sesjonsplikt for kvinner gjennomfører vi en stor og viktig samfunnsreform. Det er faktisk ikke mer enn et par år siden vi innførte frivillig sesjon for kvinner – det var også i denne perioden. Nå går vi altså et betydelig steg lenger.

Jeg har en klar målsetting, som også er uttrykt fra andre her, om å få rekruttert flere kvinner til Forsvaret. Vi arbeider aktivt og målrettet for å øke andelen. Det er helt riktig at det vil gi oss et bedre forsvar, det vil gjøre oss til en moderne organisasjon, og det vil gjøre oss bedre i stand til å utføre de oppgavene som vi skal løse – ikke minst, som representanten Sahl er inne på, i internasjonale operasjoner, hvor det er helt nødvendig for å oppfylle FN-resolusjon 1325 at vi får flere kvinner ut i internasjonal tjeneste. Skal vi få flere kvinner ut i internasjonal tjeneste, må vi rekrutter dem gjennom verneplikt og befalsskole.

Jeg er opptatt av at vi skal forbedre Forsvarets seleksjons- og rekrutteringsverktøy, slik at flere menn og kvinner motiveres til å avtjene førstegangstjeneste. For det er jo ikke bare å innføre en lov, man må jo også faktisk gjøre en del ting for å lykkes med gjennomføringen. Regjeringen er opptatt av å opprettholde verneplikten. Jeg har stor forståelse for at man kan ønske flere inn til verneplikt, men hele tiden har det vært en forutsetning at det må gi en meningsfylt tjeneste, og det må tilpasses Forsvarets behov. Jeg har også lyst til å understreke at dette er noe vi hele tiden fokuserer på. Hva er behovet? Hva vil være riktig å rekruttere til enhver tid? Heldigvis, når vi har et system, kan vi skalere opp dersom det skulle vise seg at det ble behov for det, også det som representanten Dørum er opptatt av, nemlig rekruttering til Heimevernet.

Verneplikten sikrer en bred rekruttering til Forsvaret på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer. Dette mangfoldet er viktig, ikke minst i forhold til den legitimiteten og forankringen Forsvaret har i samfunnet. Jeg er enig med komiteen i at det er viktig å drive god informasjonsvirksomhet og rekruttering for å sikre en slik forankring hos innbyggerne. Jeg er også helt overbevist om at den måten vi rekrutterer på, gjør at vi har et godt forsvar i Norge, og at vi har soldater som nyter stor respekt nettopp fordi de representerer hele befolkningen.

Innføring av sesjonsplikt for kvinner og todelingen av sesjonen bygger på allerede eksisterende ordninger og rutiner for sesjonen. Det forventes at Forsvaret må utvikle nye dataverktøy for gjennomføringen av sesjonens del I.

For inneværende budsjettår er kostnadene for tilrettelegging for en økning av antall sesjonspliktige og økningen av antall kvinner på sesjon dekket innenfor gitte bevilgninger til Forsvaret. Regjeringen vil komme tilbake til de økonomiske konsekvensene av lovforslaget for neste budsjettår. Det legges opp til at sesjonsplikt for kvinner og de øvrige lovendringene skal kunne tre i kraft fra 2010.

Jeg er meget glad for at forsvarskomiteen, og også de øvrige partiene på Stortinget, gjennom denne innstillingen samlet har stilt seg bak lovforslaget som vi har lagt frem for Stortinget.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, sjå side 703)

Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

lov 

om endringer i lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt (videreføring av sesjonsordningen og innføring av sesjonsplikt for kvinner)

I

I lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt gjøres følgende endringer:

§ 4 annet ledd skal lyde:

Kongen treffer nærmere bestemmelser om fra hvilket tidspunkt verneplikten inntrer for yngreårige som etter eget ønske utskrives i henhold til § 20 fjerde ledd.

§ 9 første ledd nr. 1 skal lyde:

1. Ordinær tjeneste: Førstegangstjeneste og repetisjonstjeneste, eventuelt med befals- og annen særopplæring.

§ 20 skal lyde:

Menn og kvinner som oppholder seg her i riket, og som ikke åpenbart er helt udyktig til militærtjeneste, er utskrivningspliktig fra 1. januar i det år han eller hun fyller 18 år. De som da er utenfor riket blir utskrivningspliktige straks de kommer hit.

Utskrivningsplikten for menn opphører når verneplikten inntrer eller når han blir kjent fri for verneplikt. Utskrivningsplikten for kvinner opphører etter endt klassifisering. Utskrivningsplikten bortfaller for menn og kvinner dersom man ikke blir innkalt til sesjonens del II innen utløpet av det år man fyller 28 år.

Utskrivningen omfatter:

  • 1. Innrullering av de utskrivningspliktige i Vernepliktsverkets hovedrulle.

  • 2. Klassifisering av de utskrivningspliktige for å fastslå deres tjenestedyktighet og øvrige forutsetninger for tjeneste.

Menn og kvinner som ennå ikke er blitt utskrivningspliktig, kan etter nærmere bestemmelser av Kongen likevel tillates å bli utskrevet, dog ikke tidligere enn fra 1. januar i det år han eller hun fyller 17 år. Vedkommende er i så fall utskrivningspliktig så snart tillatelsen er meddelt ham eller henne.

I krig eller når krig truer kan Kongen gi nærmere regler om utskrivningsplikten for menn. Kongen kan under slike forhold bestemme at utskrivningsplikten skal omfatte også menn utenfor riket og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved utskrivningen. Reglene kan fravike denne lov.

§ 23 skal lyde:

Vernepliktsverket er utøvende ledd for den felles vernepliktsforvaltning og ledes av Sjefen for Vernepliktsverket. Sjefen for Vernepliktsverket er direkte underlagt Forsvarssjefen.

Kongen gir nærmere regler om Vernepliktsverkets organisasjon og gjøremål, herunder behandlingen av spørsmål som vedrører verneplikten og dens avtjening.

§ 24 oppheves.

§ 25 skal lyde:

Innrulleringen foretas ikke tidligere enn i året forut for utskrivningsåret, med mindre Kongen på grunn av særlige forhold bestemmer noe annet. Den som ifølge § 20 blir utskrivningspliktig utenfor normalalderen, skal innrulleres så snart som mulig.

De nærmere bestemmelser om innrulleringen fastsettes av Kongen.

§ 27 skal lyde:

Sesjon holdes etter innrullering av ny årsklasse, og gjennomføres i to deler. Dersom frammøte til sesjonens andre del ikke har latt seg gjennomføre innen rimelig tid og klassifisering etter §§ 26 og 29 ikke har vært mulig, kan allikevel personell som ikke åpenbart er helt udyktige utskrives, og deres tjenestedyktighet avgjøres ved frammøte til tjeneste.

Sesjonens første del innebærer at alle utskrivningspliktige avgir en egenerklæring uten at personlig fremmøte kreves. Dette gjelder også utskrivningspliktige som ikke er blitt klassifisert tidligere og som ikke har fått utsettelse med utskrivning i henhold til § 21.

Sesjonens andre del innebærer personlig fremmøte for klassifisering. Til sesjonens andre del kan innkalles utskrivningspliktige som på bakgrunn av sesjonens første del anses egnet for tjeneste i Forsvaret, og utskrivningspliktige som ikke besvarer egenerklæringen i sesjonens første del. Også andre utskrivningspliktige og vernepliktige som skal undersøkes på ny, kan innkalles til sesjonens andre del.

Kongen gir nærmere regler om gjennomføring av todelt sesjon.

Sesjonsstedet velges med sikte på å spare reiser og tid for de møtepliktige.

Kongen med Stortingets samtykke gir regler om godtgjørelse for fremmøte til sesjon.

§ 28 oppheves.

§ 31 første ledd skal lyde:

Legekjennelser som er avgitt før den vernepliktiges første fremmøte til tjeneste, og som ikke går ut på at han er udyktig til enhver militærtjeneste, kan tas opp til ny avgjørelse ved fremmøtet. Avgjørelsen treffes av en nemnd som skal bestå av minst to leger, hvorav den ene fortrinnsvis skal være sanitetsoffiser. I krig kan Kongen bestemme at nemnda skal bestå av minst en lege og en offiser. Når forholdene tillater det, kan nemnda tilkalle ytterligere ekspertise etter behov.

§ 34 første ledd skal lyde:

Kongen gir nærmere regler til utfylling av bestemmelsene i § 33, herunder hvordan vernepliktige og frivillige etter sesjon skal fordeles til tjeneste i Forsvaret.

§ 35 skal lyde:

Resultatet av utskrivningen meddeles den enkelte mann eller kvinne på den måte Kongen bestemmer.

§ 36 skal lyde:

Vernepliktsverket fører en hovedrulle over alle utskrivningspliktige og vernepliktige.

Kongen gir nærmere bestemmelser om innhold og oppbevaring av hovedrullen.

§ 37 skal lyde:

Er noen forbigått ved utskrivningen og feilen blir oppdaget eller årsaken til forbigåelsen bortfaller, skal han eller hun utskrives så snart som mulig.

Blir det brakt på det rene at noen er feilaktig utskrevet, skal han eller hun straks slettes av rullene og betraktes som ikke utskrevet.

§ 38 skal lyde:

Enhver vernepliktig kan uten hensyn til eget ønske omdisponeres til annen enhet i eller utenfor den forsvarsgren han opprinnelig er disponert til. Etter søknad kan han omdisponeres når vektige velferdsgrunner foreligger og tjenstlige hensyn ikke er til hinder for det.

Regler for godkjenning av omdisponeringer som ikke er bestemt av departementet, fastsettes av Forsvarssjefen.

§ 39 annet ledd skal lyde:

Den som på grunn av opphold utenfor riket ikke er utskrevet, skal melde seg for politiet straks han eller hun kommer til riket.

§ 40 første ledd skal lyde:

Menn og kvinner i utskrivnings- og vernepliktig alder plikter på oppfordring ved personlig frammøte eller skriftlig å gi opplysninger om forhold som har betydning for deres utskrivning og verneplikt og herunder å skaffe til veie attester og andre dokumenter som kreves framlagt. I rimelig utstrekning plikter de også på annen måte å godtgjøre riktigheten av sine opplysninger.

§ 43 skal lyde:

Enhver mann og kvinne plikter selv å påse at sitt utskrivnings- og vernepliktsforhold i rett tid kommer under behandling.

Den som ikke får slike meddelelser eller ordrer med hensyn til forhold som nevnt i første ledd og som han eller hun etter sin alder og sine øvrige forutsetninger skal ha, plikter å melde fra om dette til politiet eller Vernepliktsverket.

§ 46 første ledd skal lyde:

Til bruk for utskrivning, rulleføring og innkalling til tjeneste plikter offentlige myndigheter og tjenestemenn, arbeidsgivere og fartøysførere, bestyrere og private læreanstalter, ungdomshjem og sykehus, prester og forstandere i trossamfunn uten betaling å gi opplysninger, oppgaver og attestasjoner angående menn og kvinner mellom 17 og 45 år som er knyttet til dem eller registrert hos dem.

§ 48 skal lyde:

Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt

  • 1. unnlater å oppfylle meldeplikt etter §§ 39 eller 43, unnlater å innhente tillatelse som nevnt i § 39 annet punktum eller overtrer reiseforbud gitt i medhold av § 39 tredje punktum;

  • 2. uten gyldig forfall uteblir fra eller kommer for sent til møte som han eller hun er innkalt til i medhold av denne lov, møter i ikke edru tilstand, forlater møtet uten tillatelse eller ved sin opptreden hindrer eller forstyrrer møtets gang;

  • 3. unnlater eller nekter å oppfylle noen av de plikter som han eller hun er pålagt etter §§ 40, 41 eller 42, gir uriktige opplysninger om forhold som nevnt i § 40 eller ved sin atferd eller på annen måte søker å villede vernepliktsmyndighetene ved bedømmelsen av hans eller hennes utskrivnings- eller vernepliktsforhold; eller

  • 4. overtrer eller forsømmer sine plikter han eller hun er pålagt å ta vare på i henhold til § 44.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.