Presidenten: Etter ønske frå forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Signe Øye (A) [23:46:11] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg vise til behandlingen av sak nr. 6 i Stortinget, der vi behandlet St.meld. nr. 34, «Fra verneplikt til veteran». Der ble også innstillingen til Ot.prp. nr. 67, som vi nå har under behandling, debattert.

Det er noen som har mindretallsforslag som de må ta opp under debatten her, men dette skal være et bidrag til å gjøre denne kvelden litt kortere.

Henning Skumsvoll (FrP) [23:47:17]: Odelstinget behandler i dag Ot.prp. nr. 67, om lov om endring i lov av 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret, styrking av rettighetene til veteraner etter internasjonale operasjoner.

Formålet med forslaget er å styrke rettighetene og erstatningsvernet til veteraner etter internasjonale operasjoner. Forslaget bygger i hovedsak på rapporten fra en interdepartemental arbeidsgruppe, Rapport om økonomiske rettigheter ved personskade, og på en rapport om Forsvarets ansvar som arbeidsgiver overfor veteranene samt deres rettigheter.

Det foreslås en ny paragraf i forsvarspersonelloven om objektivt erstatningsansvar ved personskade under internasjonale operasjoner. Etter lovendringen skal staten, uavhengig av skyld, erstatte tap påført sivilt eller militært personell på grunn av skade eller sykdom oppstått som følge av tjeneste i internasjonale operasjoner.

Staten har tidligere gjennom handlinger – eller rettere sagt mangel på handlinger – behandlet grupper som krigsseilerne og pionerdykkerne i Nordsjøen svært dårlig. Det tok altfor lang tid før staten tok tak i krigsseilernes rettigheter. For dykkerne pågår ennå erstatningsoppgjørene med den enkelte.

Det er derfor gledelig at Regjeringen nå fremmer endringer i forsvarspersonelloven, slik at veteraner fra internasjonale operasjoner får erstatning for skader påført under utenlandsoppdrag for staten. Veteranorganisasjonene har lenge kjempet for nødvendige lovhjemler, slik at veteranene skal kunne få en tilfredsstillende medisinsk og erstatningsmessig behandling.

Regjeringen legger opp til differensierte erstatninger, avhengig av hvilke år tjenesten og skaden oppstod. Denne forskjellbehandlingen vil Fremskrittspartiet gå imot. Vi ønsker et godt ettervern for vårt sivile og militære personell etter endt tjeneste. Derfor ser vi heller ingen forskjell på dem som tidligere har tjenestegjort, dem som tjenestegjør nå, eller dem som skal tjenestegjøre senere. Fremskrittspartiet vil gi samme rettigheter og oppfølging for alle som har deltatt i utenlandsoppdrag, uavhengig av tjenestetidspunkt.

Forsvaret har et stort ansvar for å følge opp veteranene også etter avsluttet tjeneste. Regjeringens forslag om ett års oppfølging av personell fra internasjonale operasjoner mener Fremskrittspartiet er altfor kort. Fremskrittspartiet er enig med de organisasjoner som i høringsrunden krevde fem års oppfølgingstid, og fremmer forslag om fem års oppfølgingsplikt i § 12a i forsvarspersonelloven.

Regjeringen legger videre opp til en særskilt kompensasjonsordning fra 1978 til lovens ikrafttredelse i 2010. Dette er Fremskrittspartiet sterke motstandere av, og vi foreslår at de som tjenestegjorde fra 1978, gis de samme rettigheter som Regjeringen foreslår skal gjelde fra 2010.

Sett i forhold til Norges størrelse sender vi mange ut til internasjonale operasjoner. Totalt er det utsendt ca. 120 000 siden 1947. De fleste som har deltatt og ennå deltar, er unge menn og kvinner i sin beste alder. Oppdragene har vært og er til dels svært krevende og farlige. En del har fått og vil få varig men. Det gjelder både fysiske og psykiske skader. I verste fall kan et utenlandsopphold ende med døden. Heldigvis skjer ikke dette ofte, men farene er til stede i de fleste operasjoner. Med dette som bakteppe er det vanskelig å forstå at Regjeringen legger opp til et differensiert maksimalt erstatningsbeløp, avhengig av i hvilke år tjenesten ble gjennomført.

Fremskrittspartiet er sterkt uenig med Regjeringen på dette punktet og fremmer et forslag om at det etableres en ordning med en maksimalerstatning på 65 G ved 100 pst. varig ervervsmessig uførhet. Erstatningen foreslås redusert forholdsmessig med restervervsevnen.

Selv om Fremskrittspartiet fremmer andre forslag i denne sak enn Regjeringen, vil vi likevel gi Regjeringen ros for det arbeidet som lovforslaget omfatter.

Til slutt vil jeg ta opp forslagene nr. 1, 2 og 3 fra Fremskrittspartiet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Henning Skumsvoll har teke opp dei forslaga han refererte til.

Olemic Thommessen (H) [23:52:10]: Jeg vil bare kort vise til våre merknader i innstillingen, der vi redegjør for Høyres standpunkter, og ta opp Høyres forslag, forslag nr. 4.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har teke opp det forslaget han refererte til.

Jan Sahl (KrF) [23:52:46]: Jeg skal bare kort gi uttrykk for Kristelig Folkepartis stemmegiving i denne saken. Vi tok debatten i forrige runde.

Etter å ha lyttet til høringen i begge saker, har Kristelig Folkeparti bestemt seg for at vi vil stemme imot § 12 a, og stemme for forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Samtidig vil vi stemme imot § 19, som setter et skille ved 2010 når det gjelder oppfølging av soldater før og etter.

Samtidig vil jeg understreke at intensjonen bak denne proposisjonen er god og viktig: et ønske om å styrke rettighetene og erstatningsansvaret til veteraner etter internasjonale operasjoner. Vi vil gi ros for forslaget om å endre formålsbestemmelsene i forsvarspersonelloven for å tydeliggjøre Forsvarets ansvar for veteraner før, under og etter endt tjeneste i internasjonale operasjoner.

Men Kristelig Folkeparti er ikke enig i at Forsvarets oppfølging kun skal gjelde i ett år, og vi er heller ikke enig i at det objektive erstatningsansvaret ikke skal gjelde dem som tjenestegjør før 2010. Derfor stemmer Kristelig Folkeparti mot de to forslagene.

Odd Einar Dørum (V) [23:54:35]: Vi har hatt debatten tidligere. Jeg synes også det er bra at vi har fått disse lovendringene på bordet. Men det er slik at det er en saklig meningsforskjell her, og den kommer også til uttrykk i Venstres votering.

Vi er av den oppfatning – liksom Regjeringen og partiet Høyre – at vi vil støtte § 12, første og annet ledd. Vi mener at ett år bør være bra, gitt at man følger opp de forutsetningene som Venstre la inn i debatten tidligere i dag, nemlig at Forsvaret setter seg i førersetet på en slik måte at man skaper de gode forbindelsene mot det sivile hjelpeapparatet på helsesiden eller hvor det er. Det er forutsetningen for at dette skal fungere, men jeg oppfatter ikke at man ikke tenker slik i Regjeringen. Jeg gjentar bare et velment, praktisk råd jeg har gitt tidligere.

Når det gjelder den objektive erstatningen, er vi glad for at det ansvaret er kjent og ført inn. Vi mener av hensyn til tenkningen omkring veteraner at det ikke bør trekkes et skille, slik at 65 G skal gjelde alle. Det betyr i praksis at forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet, og forslag nr. 4, fra Høyre, dekker den realiteten, men det er forslag som det ikke blir stemt over her i dag. De går til Stortinget.

For å være ryddig i forhold til at jeg mener det jeg mener, kan jeg ikke gjøre noe annet enn å stemme imot – slik som representanten Sahl fra Kristelig Folkeparti også sa – «§ 19 nytt tredje ledd skal lyde:», som nettopp går på avgrensningen av 65 G. Jeg antar, siden ikke noen fra Høyre og Fremskrittspartiet har sagt noe annet, at vi åpenbart mener det samme, nemlig at vi skal ha 65 G uten noe skille.

For å oppsummere: Vi har kommet noen viktige skritt videre, og jeg skal ikke gjøre meningsforskjellen annerledes enn å la den være slik den er. Jeg tror det er klokt at man finner én ordning av hensyn til alle som berøres av dette. Men det ville være helt galt av meg – på samme måte som representanten Skumsvoll gav uttrykk for – ikke å gi anerkjennelse for at vi nå kommer noen viktige skritt videre.

Jeg er også enig i det statsråden sa før i dag, at vi på mange måter ruster oss opp. Men det skal ikke stå i strid til at vi skal gjøre oss så bra som overhodet mulig.

Med disse merknader har jeg gjort rede for Venstres stemmegivning når vi kommer så langt.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [23:57:11]: Behandlingen av dette lovforslaget er en milepæl i forhold til en lang prosess frem mot en styrking av rettighetene til veteraner etter internasjonale operasjoner. Frem til denne regjeringen satte ekstra fokus på veteranene i 2006, var det etter mitt syn for lite fokus på rettighetene til veteranene, og det ble viktig for meg å sette ekstra inn på ivaretakelsen av dem som kom hjem etter endt tjeneste.

Som ledd i styrkingen av rettighetene til veteranene foreslår jeg også en lovforankret rett til oppfølging fra Forsvaret i ett år. Vår intensjon bak forslaget om ett års psykiatrisk, psykologisk og annen oppfølging fra Forsvaret er at vi skal sikre oss at alle skal få muligheten til en tett oppfølging fra Forsvarets side etter hjemkomst. Et mindretall i komiteen har foreslått at oppfølgingsplikten skal være fem år etter endt tjeneste. Regjeringens forslag om ett års oppfølgingsplikt er basert på anbefalinger fra fagmyndigheten i Forsvaret, som etter beste faglige skjønn konkluderer med at ett år vil være tilstrekkelig. Forsvarets sanitet uttaler at de fleste tjenesterelaterte psykiske skader vil ha manifestert seg innenfor denne tidsrammen, samtidig som det også er en naturlig tidsramme i forhold til det å kunne sette en riktig diagnose i forbindelse med påfølgende spesialistbehandling. Selv om oppfølgingsplikten foreslås til ett år, vil jeg understreke at det samtidig vil bli lagt opp til at oppfølging utover dette ene året skal preges av stor fleksibilitet. Ingen veteraner skal oppleve å stå uten tilbud, eller bli avvist av Forsvaret.

Regjeringen foreslår i tillegg å styrke gruppens erstatningsvern gjennom å lovfeste et objektivt ansvar i forsvarspersonelloven for skade eller sykdom som er oppstått som følge av tjeneste i internasjonale operasjoner. Med de lovendringer som foreslås, vil våre soldater få et godt og forutsigbart erstatningsvern.

Forsvarsdepartementet har mottatt et økende antall erstatningskrav fra tidligere deltakere i internasjonale operasjoner for psykiske belastningsskader. Dette er krav som faller utenfor dagens yrkesskadevern. Det har i prosessen for å styrke veteranenes rettigheter vært viktig for meg også å komme disse veteranene i møte. Jeg mener den foreslåtte løsningen med en særskilt kompensasjonsordning er en bedre egnet ordning for denne gruppen – altså for de gamle sakene – som omfatter personell helt tilbake til 1978, enn lovforslaget om objektivt ansvar. Jeg vil også minne om at det fra 1. januar 2005 ble innført en generell beordringsadgang til internasjonale operasjoner. Det tilsier også at det gjøres et skille mellom de eldre erstatningssakene og erstatningsvernet fremover i tid. Ordningen foreslås også etablert på et nivå som etter Forsvarsdepartementets erfaring vil erstatte det gjennomsnittlige økonomiske tap for denne skadelidte gruppen.

Selv om det er noe ulik oppfatning i komiteen knyttet til de konkrete forslagene til Regjeringen, er jeg glad for at en samlet komité uttrykker at de er svært fornøyd med at Regjeringen har fremmet en proposisjon som styrker rettighetene og erstatningsvernet til veteraner etter internasjonale operasjoner.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Henning Skumsvoll (FrP) [00:00:55]: I høringsrunden som var om denne saken, uttrykte veteranorganisasjonene – jeg tror alle uten unntak – at de var veldig skeptiske til bare å ha ett års oppfølging av psykiatrisk og psykologisk hjelp fra Forsvaret. Når det ble sagt tidligere i debatten i kveld i stortingssalen at man skulle være fleksibel, man måtte ikke se på ett år som en absolutt grense, synes vi at Regjeringen kunne gå med på fem år for ikke å gå imot veteranorganisasjonene. Det er tydelig at støtte fra Forsvaret og den hjelp de kan få på dette området, er det de ønsker mer enn noe annet. Så jeg håper at man i hvert fall kan vurdere å strekke fleksibiliteten veldig langt.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [00:01:56]: Som jeg også sa i innlegget mitt, skal vi selvfølgelig være fleksible i forhold til ikke å se på ett års oppfølging som et datostempel. Samtidig er det slik at når vi har falt ned på ett års oppfølging, er det fordi at dette er en anbefalt tidsperiode fra Forsvarets sanitet, hvor man sier at man klarer å diagnostisere innenfor det ene året og følge opp videre også i forhold til spesialisthelsetjeneste.

Jeg vil også si at med så mange soldater som vi har ute hvert år nå i internasjonal tjeneste, blir det en rekke soldater å følge opp, og det er viktig at Forsvaret gjør det på en god måte. Så er det også viktig å tenke på at Forsvarets personell er en del av resten av samfunnet, og de skal også ha rett til spesialisthelsetjeneste. Men det skal også være Forsvarets oppgave å hjelpe videre i behandlingsapparatet dersom det er behov for det.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [00:03:25]: Norge har som sagt gjennom mange tiår bidratt med soldater til oppdrag i utlandet. Dessverre har ikke våre veteraner fått den nødvendige oppfølging hva gjelder senskader. Posttraumatisk stress er en psykisk traume som altfor mange har opplevd, med de følger dette får for den enkelte og for de pårørende. Selv om man i dag er mer selektiv ved valg av mannskap, vil vi aldri kunne velge oss bort fra til dels store psykiske senskader. Det har en pris å ha soldater i utlandet, og når vi har det, har vi en plikt til å ivareta dem på en verdig måte.

Forsvarsministeren sa i sitt innlegg tidligere i dag at man ut fra en totalvurdering endte opp med at Regjeringen gikk inn for to separate løsninger. Da må jeg spørre ministeren: Hvilke vurderinger var det som kom i etterkant – og fra hvem – som gikk så til de grader på tvers av prinsippet i Forsvarsdepartementets eget høringsnotat om en ordning som alle andre høringsinstansene støttet, inklusiv de fleste toneangivende departement, inklusiv Justisdepartementets lovavdeling?

Argumentasjonen med beordringsplikt blir helt feil. Den var innført i 2005, og da må jo skjæringspunktet bli 2005, og ikke 2010, som Regjeringen foreslår.

Fremskrittspartiet ønsker en ordning med utbetaling av maksimum 65 G ved 100 pst. varig ervervsmessig uførhet. Jeg må spørre ministeren: Har Regjeringen regnet ut hva 35 G vil gi en 23-årig jente som nå er i Afghanistan, om hun følger vanlig livs- og skadeforløp med psykiske belastningsskader? Hun vil som 32-åring ha opptjent 15 700 kr i tilleggspensjon utover folketrygdens meget nøkterne utbetalinger. Mener forsvarsministeren dette er en verdig måte å ivareta denne jenta og alle våre andre veteraner i utlandet på?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [00:05:58]: Fra 2006 har vi jobbet med å styrke veteranenes rettigheter og lage bedre ordninger for veteranene. Når vi nå gjennomfører denne endringen i loven – vanligvis gjør man lovendringer fremover i tid, og det gjør vi også med denne loven, så tar vi et objektivt ansvar fremover i tid, og det vil gjelde fra 2010 – og så rydder vi opp i gamle saker. Vi rydder faktisk opp i saker som er over 30 år gamle.

Det har vært mange regjeringer i disse 30 årene som kunne ha tatt et tak for veteranene, men jeg registrerer at det skjedde fra begynnelsen av 2006. Vi har brukt denne tiden på å komme frem til en god ordning. Når vi har landet på at vi tar de gamle sakene med en særskilt kompensasjonsordning, er det på bakgrunn av de sakene som har vært tidligere. Det er også på bakgrunn av at vi må se helhetlig på dette også i forhold til andre grupper. Men vi tar et stort ansvar for veteranene, det skal det ikke være noen tvil om. Og det skal ikke være noen tvil om at de vi sender ut, de skal vi ta vare på.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, sjå side 705)