Berit Brørby (A) [11:07:08] (ordfører for saken): Våren 1993 vedtok Stortinget at det skulle opprettes et
parlamentarisk kontrollutvalg for de hemmelige tjenester. Utvalget skulle
kontrollere både den sivile overvåkingstjenesten, den militære
etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten. Erfaringen har vist at dette var et
klokt vedtak. EOS-utvalget har gjennom sin virksomhet bidratt til å øke
forståelsen for tjenestenes viktige arbeid, og har utøvd sin oppgave på
Stortingets vegne til allmenn tilfredshet.
I løpet av de 14 årene som loven har virket, er det skjedd store endringer både i
tjenestenes arbeidsvilkår og oppgaver. Dette har skapt behov for enkelte
tilpasninger i loven, som vi har til behandling her i Odelstinget, og i instruksen
for utvalget.
Komiteen har i innstilingen stilt spørsmål ved behandlingsformen for de
lovendringer vi i denne innstillingen tar stilling til. Etter komiteens mening vil
en mer hensiktsmessig behandlingsform for eventuelle framtidige lovendringer være
at man reiser spørsmål om endringer i den årlige meldingen om virksomheten til
Stortinget, slik det var forutsatt i instruks for EOS-utvalget av 30. mai 1995 §
13 pkt. 3 bokstav h.
Den foreliggende innstilling behandler flere forslag til endringer i loven. Den
ene går ut på å lovfeste prinsippet for at utvalget innenfor rammen av lov og
instruks skal utføre sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget. Dette
innebærer en stadfesting av gjeldende praksis og synliggjør utvalgets uavhengige
stilling. Forslaget støttes av en samlet komité.
Komiteen vil imidlertid ikke utelukke at Stortinget i helt spesielle situasjoner
vil kunne ha behov for å instruere utvalget til å foreta en bestemt undersøkelse.
Komiteen har derfor valgt å foreslå et tillegg, slik at Stortinget skal kunne
«ved vanlig plenarvedtak (stortingsvedtak) pålegge utvalget å foreta nærmere
definerte undersøkelser innenfor utvalgets kontrollmandat, og under iakttakelse
av de regler og innen de rammer som for øvrig ligger til grunn for utvalgets
virksomhet».
En tilsvarende bestemmelse finnes i lov om Riksrevisjonen § 9 sjuende ledd første
punktum.
En enstemmig komité støtter videre EOS-utvalget i at det er uheldig at en av de
tjenester utvalget er satt til å kontrollere, også skal avgjøre om medlemmer av
utvalget skal få sikkerhetsklarering. Det gis derfor tilslutning til forslaget om
at Stortingets presidentskap skal være klareringsmyndighet, men slik at
personkontrollen fortsatt skal skje via nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Behovet for en lovfesting av tjenestenes ansvar for å etterleve
menneskerettighetene og at kontrollen også skal omfatte dette, kan diskuteres.
Komiteen er kommet til at en slik bestemmelse kan være en nyttig presisering av
tjenestenes ansvar og foreslår at § 2 første ledd punkt 1 skal lyde:
«Formålet med kontrollen er:
1. å klarlegge om og forebygge at det øves urett mot noen, herunder påse at
det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter
forholdene, og at tjenestene respekterer menneskerettighetene,»
Innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen er enstemmig på alle punkter,
og jeg anbefaler at Odelstinget slutter seg til denne.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet i sak nr. 1.
(Votering, sjå side 823)
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste
I
I lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og
sikkerhetstjeneste (kontrolloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 nytt femte ledd skal lyde:
Innenfor rammen av lov og instruks utfører utvalget sitt verv selvstendig og
uavhengig av Stortinget. Stortinget kan likevel ved vanlig plenarvedtak
(stortingsvedtak) pålegge utvalget å foreta nærmere definerte undersøkelser
innenfor utvalgets kontrollmandat, og under iakttakelse av de regler og innen de
rammer som for øvrig ligger til grunn for utvalgets virksomhet.
§ 2 første ledd punkt 1 skal lyde:
Formålet med kontrollen er:
1) å klarlegge om og forebygge at det øves urett mot noen, herunder påse at
det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter
forholdene, og at tjenestene respekterer
menneskerettighetene,
§ 9 annet ledd skal lyde:
Utvalgets medlemmer og sekretariat er bundet av regler om behandling av dokumenter
m.v. som må beskyttes av sikkerhetsmessige grunner. De skal være sikkerhetsklarert for høyeste beskyttelsesgrader nasjonalt
og etter traktat Norge er tilsluttet. Stortingets presidentskap
er klareringsmyndighet for utvalgets medlemmer. Personkontroll utføres av
Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
II
Loven trer i kraft 1. juli 2009.
Votering:
Tilrådinga fra komiteen blei samrøystes vedteken.Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i dei heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.