Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Presidenten vil videre foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Steinar Gullvåg (A) [00:13:32] (ordfører for saken): I betraktning av tidspunktet for behandlingen av denne saken skal jeg i korthet nevne at Regjeringen i denne saken ber om en utvidet hjemmel til å begrense behandlingen av nye oppdrettstillatelser for torsk. Dessuten ber Regjeringen om hjemmel til å kunne pålegge flytting av oppdrettsanlegg når overordnede samfunns- og næringshensyn tilsier det.

Flertallet i næringskomiteen, dvs. alle partier unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser behovet for en endring av § 6 i akvakulturloven, fordi dagens lov krever fortløpende behandling av søknader om torskeoppdrett, uten at tillatelsene nødvendigvis ses i en større sammenheng. Følgelig er det nå gitt over 500 oppdrettstillatelser for torsk med en teoretisk produksjonskapasitet på hele 300 000 tonn.

En ukontrollert utvikling i tallet på oppdrettstillatelser kan lett føre til en uhensiktsmessig arealbruk med negative nærings- og miljøkonsekvenser. Av den grunn bør tildeling av nye tillatelser kunne begrenses eller stoppes i avgrensede geografiske områder, eller i tidsavgrensede perioder. Det er utvilsomt behov for en noe sterkere styring med utviklingen i denne delen av havbruksnæringen.

Akvakulturloven regulerer all akvakulturvirksomhet. Både tillatelser og endringer i tillatelser er hjemlet i loven. Da er det naturlig at pålegg om flytting av oppdrettsanlegg hjemles på samme måte. Dagens lov gir ikke slik hjemmel når overordnede samfunns- og næringsmessige hensyn skulle tilsi det. Dessverre finnes det i dag anlegg med ugunstig lokalisering i forhold til utslipp, biologisk mangfold, vern av villaks eller fiskehelse. Overordnede samfunns- og næringshensyn tilsier derfor at oppdrettsanlegg bør kunne tvangsflyttes.

På ett punkt er det uenighet i komiteen. Det gjelder forholdet mellom akvakulturloven og matloven. Regjeringspartiene støtter Regjeringen i at fiskehelse skal kunne inngå som ett element i en samlet vurdering av flyttepålegget. Opposisjonspartiene viser til at matloven allerede gir hjemmel til å pålegge flytting når hensynet til fiskehelse tilsier det, og at en dobbelthjemling kan skape uklare ansvarsforhold mellom to direktorater.

Jeg ber for øvrig statsråden merke seg at flertallet i komiteen viser til at flytting av anlegg uvegerlig også har en kostnadsside. Som konsesjonsmyndighet har staten et klart ansvar for å vurdere alle relevante hensyn ved tildeling av oppdrettstillatelse. Dersom staten senere skulle komme til en annen konklusjon, er det etter vår mening rimelig at staten også dekker sin del av flyttekostnadene.

Vi synes derfor det er rimelig at staten dekker flyttekostnadene i de tilfeller der flyttingen hovedsakelig begrunnes med miljøhensyn. Er det overveiende næringsmessige grunner til å flytte på anlegget, bør oppdretterne selv kunne dekke kostnadene. Og om samfunns- og næringsmessige hensyn vektes likt, synes en kostnadsdeling naturlig.

Øyvind Korsberg (FrP) [00:17:08]: Det var ganske interessant å lese høringsuttalelsene i forbindelse med utkastet til denne loven, og de sterke reaksjonene som kom mot loven. Det var interessant å lese at Mattilsynet gikk imot deler av denne loven, og påpekte den dobbeltreguleringen man nå legger opp til, uten at forholdet mellom akvakulturloven og matloven er belyst. Også FHL har reagert kraftig på dette, og kostnadene ved flytting er jo også uavklart. I det hele tatt er det en lov som egentlig skaper en mer uavklart situasjon enn tilfellet var før man satte i gang med denne endringen.

For oss i Fremskrittspartiet virker det som om denne loven er lite konsekvensutredet med hensyn til hvilke virkninger den vil få – man har bare mer eller mindre gått igjennom den uten av man har tatt hensyn til næringen.

På denne bakgrunn kommer Fremskrittspartiet til å stemme imot lovforslaget.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [00:18:54]: Havbruk er en av de viktigste næringene langs kysten vår. Gjennom denne sikres arbeidsplasser og bosetting, og ikke minst bidrar næringen med enorme eksportinntekter til landet. Norsk havbruk har vokst raskt, og kommer også i framtiden til å vokse og være en nøkkelnæring for landet vårt. Høyre mener, som resten av næringslivet, at også havbruksnæringen er avhengig av gode og forutsigbare rammevilkår, slik at det dannes et godt grunnlag for å starte opp ny virksomhet for at veksten i næringen skal kunne fortsette.

I den nye akvakulturloven blir det stilt krav til deler av næringen når det gjelder hensynet til miljøet og disponering av areal. Høyre er enig i at en ukontrollert utvikling i tallet på oppdrettstillatelser lett kan føre til en lite hensiktsmessig arealbruk på deler av kysten, med derpå følgende negative nærings- og miljøkonsekvenser. Derfor støtter vi at saksbehandlingsprosedyrene må endres, slik at tildelingen av nye tillatelser kan begrenses eller stoppes i et avgrenset geografisk område eller i en tidsavgrenset periode. Høyre deler også derfor Regjeringens syn på at det trengs reguleringer i denne næringen, slik at offentlige myndigheter har kontroll med hvordan kysten, våre felles ressurser og felles eiendom disponeres på en mest mulig bærekraftig måte.

Høyre har langt på vei støttet intensjonene med denne loven, men syns deler av forslaget bærer preg av ikke å være godt nok gjennomtenkt. Regjeringen mener at myndighetene skal kunne pålegge flytting av oppdrettsanlegg for å ivareta både miljøet og havbruksnæringens langsiktige interesser. Dette er ifølge Regjeringen nødvendig for å oppnå en «nødvendig effektivisering av lokalitetsstrukturen».

Regjeringen mener det er oppdretterne som skal betale ved pålagt flytting. Dette virker noe urimelig for Høyre, og vi vil vise til at staten som konsesjonsmyndighet har et ansvar for å gjøre alle relevante vurderinger ved tildeling av oppdrettstillatelser. Dersom staten på et senere tidspunkt skulle endre sin vurdering, er det rett og rimelig at staten tar sin del av flyttekostnaden, særlig der det ligger miljøhensyn til grunn. Kostnaden ved flytting av store oppdrettsanlegg vil beløpe seg til millioner av kroner og kan få katastrofale følger for enkelte oppdrettsanlegg. Høyre syns det er urimelig at oppdrettsanlegget må ta hele denne kostnaden.

Spørsmålet om hvem som skal bære kostnaden ved flytting, er gjort veldig dårlig rede for og kompliseres ytterligere ved at det i Regjeringens forslag står at departementet skal arbeide videre med å finne ut hvordan fordelingen av kostnader etter pålegg om flytting skal være, og at næringen skal konsulteres i forbindelse med dette arbeidet.

Høyre mener denne tvetydigheten er en stor svakhet i loven, og syns at spørsmål om hvem som skal bære kostnaden ved pålagt flytting er for dårlig utredet og begrunnet, et syn Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, FHL, også deler med Høyre.

Flytting og kostnader forbundet med detteer av en så viktig karakter at dette bør utredes nærmere. Høyre vil derfor gå imot § 16 tredje ledd i lovforslaget.

Under høringen kom det også andre uttalelser som Høyre spesielt har merket seg. Blant annet påpekte Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening og Mattilsynet at når det gjelder pålegg om flytting av hensyn til fiskehelse, er det allerede hjemmel for dette i matloven. Dette kan skape uklarhet i forhold til hvor ansvaret skal ligge. Høyre støtter FHL i dette synet og har derfor foreslått at ordet «fiskehelse» blir strøket i lovteksten og i merknaden.

Statsråd Helga Pedersen [00:23:05]: Regjeringen har et ønske om at havbruksnæringen skal utvikle seg videre, og vi ønsker vekst i denne næringen. Men forutsetningen for det er at utvikling og vekst skjer innenfor miljømessig bærekraftige rammer, og de to lovendringene vi legger opp til nå, bygger opp under det.

Havbruksnæringen har vokst raskt over flere år, og dagens plassering av oppdrettsanlegg er ikke ideell for å håndtere de utfordringene vi står overfor. For å oppnå en nødvendig effektivisering av lokalitetsstrukturen må også allerede klarerte lokaliteter kunne inngå i en helhetlig struktur.

Loven har i dag ikke egnede redskaper til å pålegge flytting av oppdrettsanlegg selv om overordnede samfunns- og næringshensyn tilsier at det er nødvendig eller tjenlig. Regjeringen foreslår derfor å gi myndighetene adgang til å pålegge flytting av oppdrettsanlegg for å ivareta både miljøet og havbruksnæringens langsiktige interesser. Dette kan gi mer rasjonell drift som tar bedre vare på bl.a. fiskehelse og miljø.

Det er kostnader knyttet til flytting. Når havbruksnæringen ønsker å vokse, og den benytter allmennhetens begrensede areal, er det rimelig at næringen dekker kostnader ved effektivisering av arealbruken. Regjeringen har imidlertid foreslått at flyttekostnadene ikke skal bæres av den enkelte oppdretteren som må flytte, men f.eks. av oppdretterne i det aktuelle fjord- eller kystområdet i fellesskap gjennom en fondsløsning.

Så har jeg selvfølgelig merket meg flertallsmerknadene på dette punktet, og de skal følges opp i det videre arbeidet.

Jeg mener det i framtiden er mulig å gi rom for vekst i havbruksnæringen og samtidig ta vare på miljøet. Det krever imidlertid at både myndighetene og næringen tar grep. Det gjør Regjeringen, og lovendringene er to viktige skritt i det arbeidet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Sigvald Oppebøen Hansen tok her over presidentplassen igjen.