Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa
til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Marianne Aasen (A) [19:50:53] (ordfører for saken): Ot.prp. nr. 95 for 2008–2009 er den siste skattesak av
betydning vi behandler i denne valgperioden. I den ligger de lovendringer som
følger av revidert budsjett. I dette justerte budsjettforslaget, som i sin helhet
behandles på fredag, følger det svært få systemendringer.
I finans- og skattepolitikken er det finanskrisen og tiltak mot den som har hatt
og må ha hovedfokus. Det norske skattesystemet er i hovedsak godt og robust, også
i slike kraftige konjunkturendringer som vi har vært vitne til i den senere tid.
Ikke minst skyldes det hva vi kaller automatiske stabilisatorer. Disse bidrar til
å dempe konjunktursvingninger uten at Stortinget har fattet vedtak om å endre
statens inntekter eller utgifter. Eksempelvis tar det offentlige inn store
skatteinntekter i en høykonjunktur som følge av at aktivitetsnivået er høyt. Dette
bidrar til å dempe den innenlandske etterspørselen fordi veksten i inntektene i
privat sektor blir lavere enn om skatteinntektene hadde vært upåvirket av
høykonjunkturen. Motsatt vil en nedgangskonjunktur, som vi er i nå, redusere
skatteinntektene, selv om skattesatsene holdes uendret. Dette reduserer
inntektsbortfallet for privat sektor og bidrar isolert sett til å stimulere
innenlandsk etterspørsel.
Det er bred enighet om de få forslagene Regjeringen legger fram. De fleste skatte-
og avgiftsendringene i revidert budsjett omtales ikke i denne proposisjonen, siden
det ikke trengs lovendringer. Unntaket er bl.a. rederiskatteordningen. Den endres
slik at selskaper med gjenværende skattekreditter fra tidligere ordning skal kunne
stille sikkerhet til fordel for selskaper utenfor ordningen. Dette er en
oppfølging av tidligere vedtak i Stortinget. Dessuten endres skatteloven slik at
Eksportutvalget for fisk blir unntatt for beskatning.
Opposisjonen har egne, gjenkjennelige forslag som de fremmer, som
regjeringspartiene ikke kommer til å støtte. Jeg overlater til opposisjonen selv å
redegjøre for sine posisjoner.
På vegne av finanskomiteen anbefaler jeg Stortinget å følge komiteens innstilling.
Ulf Leirstein (FrP) [19:53:14]: Det var vel slik at saksordføreren innrømmet at det for så vidt var få forslag
her. Dette er jo etappe én av Odelstinget og Stortingets behandling av revidert.
Den store debatten får vi ta på fredag, når man får se ting i sammenheng. I denne
innstillingen ligger utdrag fra flere av opposisjonspartiene av hva man ønsker.
De forslagene som Regjeringen har fremmet, er stort sett teknikk, og det er lite
politikk. Det føler jeg på mange måter har blitt litt typisk for det reviderte
statsbudsjettet vi skal sluttbehandle i Stortinget på fredag – at Regjeringen, til
tross for at vi er i den situasjonen vi er i, ikke kommer med noen særlig nye
forslag rettet mot finanskrisen og den situasjonen vi bl.a. ser i norsk
næringsliv. Derfor har det vært viktig for Fremskrittspartiet, også når det
gjelder denne skatteproposisjonen, å komme med konkrete forslag som kan gjøre noe
i forhold til situasjonen med finanskrisen og avhjelpe situasjonen i næringslivet.
Fremskrittspartiet har fremmet en rekke forslag, og flere av disse forslagene står
opposisjonen samlet om. Vi har bl.a. forslag som går på SkatteFUNN, og om å lage
en bedre SkatteFUNN-ordning, som etterlyses av næringslivet. Vi har fremmet
forslag om fortsatt å bedre en del av saldoavskrivningsreglene, som også vil være
kjærkomment for næringslivet. Jeg konstaterer at flertallet ikke vil gå inn for
noen av disse forslagene.
Fremskrittspartiet har også fremmet omfattende forslag knyttet til lettelser i
personbeskatningen for lønnsmottakere og pensjonister, nettopp for, i den
situasjonen vi er i, å bruke skattepolitikken aktivt for å gi folk flest bedre
kjøpekraft og således kunne opprettholde kjøpekraft, noe som vil komme
tjenestesektoren til gode. Men jeg konstaterer at Regjeringen ikke ønsker å gå inn
for noen av disse, og vil nå heller avvente og se hva som skjer, og se hvordan
virkningen blir av de tiltakene man allerede har iverksatt, og som Stortinget har
vært samlet om.
Men likevel, jeg konstaterer at Regjeringen ikke i noen særlig grad benytter
revidert til å komme med tiltak, til tross for at det er den siste saken man skal
behandle i denne stortingssesjonen på fredag.
Så har jeg avslutningsvis lyst til å gå inn på noe jeg nesten vil kalle en liten
kuriositet, som ligger i proposisjonen fra Regjeringens side, og som en samlet
opposisjon har hatt en merknad til – for øvrig er man jo stort sett enig om alle
de endringene som Regjeringen legger opp til. Det som jeg betegner som en
kuriositet, er fradrag for pengegaver til frivillige organisasjoner, hvor man nå
ønsker å gjøre en innskjerping. Jeg stusset lenge på hva i alle dager dette skulle
være for noe, for jeg mener ordningen vi har i dag, fungerer utmerket. Men så
registrerte jeg på Internett for en tid tilbake at bl.a. finansministeren og en
del fremtredende i finansminsterens parti var veldig bestyrtet over at det fantes
en del Israel-venner som gav pengestøtte til organisasjoner som man mente bidrog
til feil utvikling i Midtøsten, og spesielt i Israel. Hvis det er det man har i
tankene, er jeg særs kritisk, men det vil man jo ikke si, det står ikke noe om det
her. Men hvordan man skal kunne lage en ordning hvor man skal luke ut
organisasjoner slik man nevner i dette forslaget, undres jeg over.
Jeg er veldig opptatt av det som opposisjonen har påpekt, og det håper jeg og tror
også er Regjeringens intensjon, at hvis man skal gjøre endringer i denne
ordningen, blir det en bred høring, og man gjør det i samarbeid med flere store
organisasjoner som nyter godt av denne ordningen, ved at personer kan få fradrag
for pengegaver til frivillige organisasjoner. Jeg håper at dette ikke blir noe som
man skriver i proposisjonen, noe departementet gjør i samarbeid med
Utenriksdepartementet, men at det gjøres etter en bred høringsrunde med de
frivillige organisasjonene, som opposisjonen samlet har påpekt.
Med dette tar jeg opp de forslag som Fremskrittspartiet fremmer, enten alene eller
sammen med andre partier.
Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har teke opp dei forslaga han refererte til.
Svein Flåtten (H) [19:57:56]: Saksordføreren har på en grei og kort måte gjort rede for det som var
proposisjonens innhold. Det er naturlig at det var kort, for det var, med respekt
å melde, lite i denne proposisjonen og i regjeringspartienes senere innstilling
som var relatert til den økonomiske krisen som landets bedrifter nå står oppe i.
Det er grunn til å være overrasket over at Regjeringen ikke benyttet anledningen
til å fremme forslag til nye tiltak mot den stadige og raskt økende
arbeidsledigheten og rekken av konkurser i næringslivet.
I tiltakspakken i januar ble det varslet at man ville komme tilbake med
vurderinger i lys av den økonomiske utviklingen. Jeg konstaterer, basert på at det
ikke foreslås noe i denne proposisjonen på skattesiden, at Regjeringen vurderer
det slik at det ikke er behov for noen tiltak på det området for norske bedrifter
og norske arbeidsplasser. Det eneste som med litt snev av velvilje kan sies å
tilhøre krisen, er lovfestingen av det som tidligere i vinter ble meldt om
lempningen i forbudet mot å yte lån og sikkerheter for rederier. Det ble meldt
samtidig med at man endelig gikk tilbake på det bokføringstekniske når det gjaldt
miljødelen av tilbakeføringen av kredittene for rederiselskapene. Vi mener at man
burde gått lenger i dette, og foreslår det i innstillingen.
Vi mener at det er behov for flere tiltak for å skape enda større trygghet for
arbeidsplassene og bedriftene. Derfor foreslår vi i forbindelse med både denne
innstillingen og innstillingen til det reviderte budsjettet som kommer siden, en
rekke tiltak som vi mener kunne bidra til det. Det gjelder SkatteFUNN-ordningen,
som vi har omtalt, og det gjelder tilbakeføring av skatteskjerpingene fra
budsjettet i fjor, altså budsjettet for 2009 om 80 pst.-regelen, ligningsverdi på
næringseiendom og skjerping i forbindelse med generasjonsskifte i bedriftene. Vi
foreslår nå også å fjerne arveavgiften i sin helhet. Det gjelder eiendomsskatt,
det gjelder økte avskrivningssatser, og det gjelder ikke minst – men ikke i denne
innstillingen – en midlertidig reduksjon i arbeidsgiveravgiften. Samlet foreslår
Høyre skattereduksjoner på rundt 8 milliarder kr. Det er lettelser som går direkte
inn på å styrke bedrifters konkurranseevne, lønnsomhet og mulighet til å overleve
krisen. Jeg tror det primært er små og mellomstore bedrifter som ville nyte godt
av dette. De har på mange vis ikke vært truffet av de tiltakene som er kommet, og
som har skjedd veldig mye på kreditt- og finansieringssiden. Derfor mener vi det
er behov for å gå lenger med de spissere tiltakene, en forsikring for mange
bedrifter, en forsikring som vi bør ta oss råd til. Derfor – tilbake til
innledningen – synes jeg det er synd at Regjeringen ikke så noe på dette området i
denne skatteproposisjonen.
Jeg tar opp de forslag som Høyre fremmer alene eller sammen med andre. Jeg gjør
spesielt oppmerksom på den endringen i rederiskattereglene, hvor vi går imot
overgangsreglenes tiende ledd i sin helhet, men selvsagt ønsker voteringen
arrangert slik at vi kan stemme for den utvidelsen som Regjeringen legger opp til.
Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp de forslag han refererte til.
Heikki Holmås (SV) [20:02:25]: Revidert nasjonalbudsjett er en revidering av budsjettet. Vi gjorde jo de store
endringene i budsjettet i vår, da vi satte i verk tiltakspakken med alt det som lå
der. Der lå det også enkelte skatteletteforslag. Vi hadde midlertidige
skatteletter som nettopp var rettet inn for å nå den delen av næringslivet som har
problemer med likviditet, i tillegg til alt det andre vi gjorde. Tiltakene vi
satte i verk, var først og fremst på de områdene som vi hadde varslet tidligere.
Det gjaldt arbeidsmarkedstiltak, og det gjaldt ikke minst en satsing på
studieplasser, men det skal vi komme tilbake til senere.
Men poenget med de skatteendringene og de skatteforslagene som kommer fra
opposisjonen, og da særlig fra Høyre, er at det er omfattende
skatteendringsforslag. Jeg har hørt at Jan Tore Sanner har vært ute og sagt at en
lette i arbeidsgiveravgiften er det virkemidlet av skatteletteforslagene som
fungerer best for å bekjempe arbeidsløshet.
Til det er det å si to ting. Det ene er: Når vi har ønsket å gjøre noe av det vi
har gjort, er det fordi det er vesentlig bedre grep med tanke på arbeidsløshet enn
Høyres skatteletteforslag. Vi har brukt pengene på å ansette mange flere folk
gjennom tiltak overfor byggebransjen og andre steder, istedenfor å benytte en
generell lette i arbeidsgiveravgiften, som for det første er et mindre effektivt
tiltak hvis man først skal bruke det, fordi man mener det er nødvendig å gjøre noe
med krisen. Det er med andre ord et dyrere virkemiddel. For det andre fungerer det
dårligere i distriktene, rett og slett fordi man der har en del som ikke betaler
arbeidsgiveravgift i det hele tatt. I tillegg er det ikke målrettet.
Jeg vil gjerne bruke litt tid på det, for jeg synes det er et poeng å si at noe av
det som vi ser på det norske arbeidsmarkedet nå, er at vi er i ferd med å få et
veldig todelt arbeidsmarked, der deler av arbeidsmarkedet fullstendig mangler folk
eller har knapphet på kompetente folk å ansette, samtidig som man innenfor noen
bransjer har en sterk økning i arbeidsløsheten. Poenget er at arbeidsgiveravgiften
som virkemiddel går ut til begge disse gruppene og er derfor vesentlig mindre
målrettet enn om man retter inn virkemidler mot de sektorene der man har en økning
i arbeidsløsheten. Derfor vil jeg advare mot å bruke det virkemiddelet som Høyre
tar til orde for. Det er også grunnen til at vi stemmer imot, i tillegg til at vi
mener at de øvrige delene av revidert nasjonalbudsjett er godt og riktig tilpasset
den situasjonen som vi er i.
Men som vi har sagt i alle de debattene der vi har diskutert budsjetter og
finanskrise i år: Her er det bare om å gjøre å være ganske ydmyk, for vi er inne i
den største krisen som noen av oss som sitter her på Stortinget, har opplevd. Da
er det bare å se an situasjonen og komme tilbake med målrettede virkemidler når vi
mener at det er nødvendig.
Svein Flåtten (H) (fra salen): President, kan jeg få ta en replikk?
Presidenten: Presidenten mener at det ikke er åpnet for replikk i debattopplegget.
Hans Olav Syversen (KrF) [20:06:13]: Jeg er overbevist om at det ikke hadde vært Heikki Holmås imot at det hadde vært
adgang til replikk, men sånn er det når man har bestemt seg for å holde dette
innenfor en tidsramme.
Jeg skal være veldig kort, fordi hoveddebatten om dette kommer på fredag, og da
blir det også satt inn i en større sammenheng. Jeg vil bare referere kort de
forslag til endringer som Kristelig Folkeparti har innenfor proposisjonens område.
Det gjelder selvfølgelig, som også representanten Flåtten var inne på, forslag som
skal bedre situasjonen for næringslivet, bl.a. å bedre SkatteFUNN-ordningen, øke
avskrivningssatsen for grønne investeringer og gi en litt mer åpen mulighet for å
tilbakeføre underskudd. Fra Kristelig Folkepartis side har vi også et forslag
knyttet til frivillig sektor – ganske gjenkjennbare forslag. Disse forslagene tar
jeg opp.
Avslutningsvis vil jeg bare, i likhet med representanten Leirstein, merke meg
dette varslet om at gavefradraget skal ha en slags sensurordning ved seg. Det er
vel slik det Regjeringen nå varsler, må forstås. Jeg vil si at man skal være meget
forsiktig med å bruke sine politiske preferanser til å bestemme hvem som er verdig
et skattefradrag eller ikke – eller står på den listen som gir enkeltpersoner
mulighet til et slikt skattefradrag. Jeg vil nok si at i den grad organisasjonene
forholder seg til norsk lov, bør dette være rammen for om en organisasjon er på
den listen hvor det gis mulighet for enkeltpersoner som gir gaver til vedkommende
organisasjon, til å få skattefradrag eller ikke. Jeg må si at jeg ser fram til en
meget god begrunnelse hvis det er andre vurderinger som skal brukes. Da er man
svært nær ved å komme i en situasjon hvor det skal være politisk bestemt hvilke
organisasjoner som er verdige, eller ikke. Det tror jeg ikke vi er tjent med,
verken om vi sitter med regjering A, B eller C.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp de forslag han refererte til.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:08:59]: Bare noen korte kommentarer angående fradrag for pengegaver til frivillige
organisasjoner og til noen av opposisjonens forslag:
Fradrag for pengegaver til frivillige organisasjoner er definert som et maksbeløp
pr. skattyter, for tiden 12 000 kr, og det er definert til organisasjoner med
vedtekter som driver en samfunnsgagnlig virksomhet. Det er altså en sammenheng
mellom plikt og rett. Regjeringa foreslår en innstramming, slik at det ikke kan
gis fradrag for pengegaver til frivillige organisasjoner, hvor det gis til formål
i strid med folkeretten, eventuelt i strid med «lignende etiske normer».
Det som foregående taler sa om sensur og dess like, er ikke relevant i denne
saken. Det som her sies, er langt mer i tråd med det som er de etiske
retningslinjene for Oljefondet, noe som Kristelig Folkeparti stiller seg varmt
bak. Jeg vil si det slik at det som det her legges opp til, er at en får en
sikring av en oppslutning om en viktig ordning, slik at fradragsordningen kan
videreføres. Alle vi som er glade for en slik stimulans for frivillige
organisasjoner, bør også stille oss positive til at det med jevne mellomrom gås
gjennom ordningene, slik at den oppslutningen kan sikres.
Når det så gjelder andre forslag fra komiteens mindretall, er det drøftet
tidligere i forbindelse med budsjettet og tiltakspakker. Fra Senterpartiets side
kan vi ikke se at forslagene har noen nye momenter i seg. Fra vår side er det sagt
at tiltakene i forbindelse med finanskrisa må være målrettede. Når det da
refereres til økte skattelettelser her, er jo ikke det målrettet nok når det
f.eks. gjelder en rekke industribedrifter som står i en krevende
omstillingsperiode. Da er det ikke skattelette, men tvert imot investeringsstøtte
som i tilfelle er det mest hensiktsmessige virkemidlet.
Tilsvarende med arbeidsgiveravgifta, som er en av de viktigste
finansieringskildene for velferdsstaten. Det å gi en generell reduksjon i
arbeidsgiveravgifta, er jo for det første svært kostbart, og det gir jo en
reduksjon i avgiftene all over, uansett hvilken situasjon bedriftene er i, og det
vil ikke være en god anvendelse av knappe midler.
Senterpartiet står fortsatt på skatt etter evne og målrettede tiltak, og vil følge
opp det videre i budsjettene.
Til slutt: Det er fremmet forslag fra opposisjonen knyttet til sjølstendig
næringsdrivende. Det er et forslag som Senterpartiet er spesielt årvåken overfor.
Det er viktig å se på personfradraget for næringsinntekt, slik at det kan stå i et
fordelingsmessig forhold til minstefradraget for lønnsmottakere.
Videre er det sentralt å se videre på de sosiale ordningene for sjølstendig
næringsdrivende. Det er sentralt fra Regjeringas side, og Regjeringa har også – i
motsetning til tidligere regjeringer – levert positive bidrag når det gjelder
dette.
Helt til slutt: BSU-ordningen – Boligsparing for ungdom. Det er et forslag som
også er sentralt å se på i en situasjon hvor renta nå er så lav, og dermed er det
viktig også å bruke skattesystemet for å sikre at ungdom blir opplært til å spare
og ta vare på de midlene som de får i ungdomsperioden, og som trengs godt når de
skal stifte familie.
Gunnar Kvassheim (V) [20:13:00]: Regjeringen og regjeringspartiene foreslår få endringer i skatte- og
avgiftsopplegget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det kan en vel
kanskje kalle for en god nyhet.
Den dårlige nyheten er at Regjeringen tviholder på sine skatteskjerpelser overfor
næringslivet, som ble vedtatt like før jul – før vi helt så omfanget av
finanskrisen.
Det er også dårlig nytt at Regjeringen og stortingsflertallet heller ikke nå viser
noen reell vilje til å legge om skattesystemet i en mer miljøvennlig retning. Vi
har hørt mange fine ord fra Regjeringen og representanter fra regjeringspartiene
om hvor viktig det er å legge om skatte- og avgiftssystemet i mer miljøvennlig
retning, men lite har skjedd. Dette er siste mulighet, og heller ikke nå leverer
Regjeringen. Mens Venstre i denne fireårsperioden har foreslått et samlet
skatteskifte fra rødt til grønt på 7,5 milliarder kr, har Regjeringen i beste fall
foreslått endringer på om lag en halv milliard. Dette er like mye som det i denne
perioden er gitt i skattefradrag for fagforeningskontingent.
Regjeringens problem, men også mulighet, ligger i å ha låst seg fast til
skattenivået fra 2004. Det er jo lett absurd at uansett økonomisk utvikling, er
det skattenivået fra 2004 som er det helt perfekt fullkomne, ifølge Regjeringen.
Etter Venstres syn er det innretningen i skattesystemet som er det viktige, og
ikke at nivået er likt med det det var i 2004.
Den nære forhistorie har også vist at det å gi målrettede skattelettelser, slik
den forrige regjering gjorde, medførte betydelig økte skatteinntekter fordi det
stimulerte til arbeid og til investeringer i norske bedrifter og norske
arbeidsplasser.
Regjeringens mulighet ligger i at når man har låst seg til et bestemt nivå, så kan
alle endringer skje innenfor samme ramme. Nettopp dette burde man jo ha brukt til
en provenynøytral omlegging i en mer miljøvennlig retning i stedet for
symbolpolitikk om å «ta de rike». Er det et tidspunkt hvor det hadde vært riktig å
gjennomføre en mye mer kraftfull omlegging fra rød til grønn skatt, er det nettopp
nå. Jeg er urolig for at Regjeringen i denne situasjonen, under finanskrisen,
glemmer å holder trykket på de tiltak som er nødvendig for å møte klimakrisen, som
er den viktigste utfordringen vi står overfor.
Det er sterkt beklagelig at Regjeringen med sikker presisjon opprettholder
skatteskjerpelsene for næringslivet generelt og for eiere og investorer i
småbedrifter spesielt.
Avviklingen av 80-prosentregelen er et målrettet angrep på dem som vil eie i norsk
næringsliv. Innstramming i reglene for fritaksmodellen er også et målrettet angrep
på dem som har aksjer, og som dermed eier norske bedrifter. Det samme er
skjerpelsene i verdifastsettelsen av næringseiendom og endringene av
verdifastsettelsen av aksjer. I en tid hvor de fleste piler peker bratt nedover
for bedriftene, var dette feil tenkt i november da disse endringene ble vedtatt,
og det er enda mer feil tenkt å tviholde på dem i dag, når vi vet at utviklingen
har vært enda verre enn det Regjeringen la til grunn for et halvt år siden.
Derfor er Venstres viktigste forslag i den innstillingen vi nå behandler, å
reversere skatteskjerpelsene overfor næringslivet. Det har en samlet kostnadsramme
på 800 mill. kr.
I tillegg foreslår vi en rekke forbedringer: Vi foreslår å øke avskrivningssatsene
med 5 pst. i saldogruppe d, og vi foreslår å endre avskrivningssatsene i mer
miljøvennlig retning. Vi foreslår et eget minstefradrag for selvstendig
næringsdrivende, fjerning av arbeidsgiveravgift for lærlinger og økte satser i
SkatteFUNN-ordningen. I tillegg foreslår vi å bedre de sosiale ordningene for
selvstendig næringsdrivende for å stimulere til at flere – og spesielt kvinner –
finner det attraktivt å starte og utvikle nye næringsprosjekter. Alt dette er
målrettet for å skape nye, varige arbeidsplasser, og er en helt annen tankegang
når det gjelder viktigheten av å ta vare på bedrifter og bedriftseiere enn den som
gjennomsyrer Regjeringen og regjeringspartienes politikk.
Samlet foreslår Venstre i sitt alternativ til revidert nasjonalbudsjett en netto
skattelette på om lag 400 mill. kr og et skatteskifte fra rød til grønn skatt på
ca. 600 mill. kr, eller like mye som Regjeringen har foreslått i hele perioden.
Til slutt tar jeg opp de forslag som Venstre har i innstillingen.
Presidenten: Representanten Gunnar Kvassheim har tatt opp de forslag han refererte til.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Svein Flåtten (H) [20:17:50]: Jeg tar ordet som en litt forsinket replikk til representanten Heikki Holmås.
Det var for så vidt interessant og også en nyhet at han er ydmyk i tilnærmingen
til hvilke virkemidler som kan tenkes å ha virkning. Det tror jeg han gjør veldig
rett i å være. Når han sier at vi har gjort mye og vi har særlig satt inn tiltak
overfor byggebransjen, byggenæringen, så er det helt riktig. Det er bare det at
«vi» betyr alle, og ikke bare de rød-grønne partiene.
Når det gjelder skattelettelser, oppfatter jeg også at representanten Holmås nå
ikke lenger snakker om det som noe som skal gagne de rike, men at det ikke er
målrettet lenger. Det er for så vidt en fremgang. Jeg tror han da skal være
oppmerksom på at f.eks. redusert arbeidsgiveravgift, som er det temaet han tar
opp, er slik at det selvsagt vil treffe både bedrifter som går dårlig og de som
går bedre. Men jeg tror at med den utviklingen vi ser i arbeidsmarkedet, er det
også viktig å stimulere og hjelpe de bedriftene som fortsatt går godt. Dette kan
bli verre før det bli bedre, og jeg tror at ydmykheten som han snakker om, er
viktig å vise også i forhold til målrettetheten. Vi tror at nettopp den type
tiltak vil kunne få virkning. De vil kunne inspirere bedrifter som fortsatt går
brukbart, til mer optimisme, kanskje til og med til å ansette noen fra dem som
ikke lenger har livets rett og vil gå under.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 979)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten er det satt fram 17 forslag. Det er
forslagene nr. 1–3, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
forslagene nr. 4 og 5, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet og
Høyre
forslag nr. 6, fra Svein Flåtten på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
forslagene nr. 7 og 8, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 9 og 10, fra Svein Flåtten på vegne av Høyre og Venstre
forslagene nr. 11–13, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig
Folkeparti
forslagene nr. 14–17, fra Gunnar Kvassheim på vegne av Venstre
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
lyder:
«I
Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for
hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.
II
Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved at regelen om
maksimal timesats på 500 kroner fjernes.
III
Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen ved å fjerne regelen om
at antall timer ved personal- og indirekte kostnader begrenses for egne ansatte
til maksimalt 1 850 timer pr. år.
IV
Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre tilskuddsordningen for ulønnet arbeid
som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen med virkning fra og med
arbeid som er utført i 2008. Ulønnet arbeid som har funnet sted i 2006–2007,
gis tilskudd i form av bagatellmessig støtte på samme måte som for perioden
2002–2005.
V
Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen kan innrettes
for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.
VI
Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styringsorgan for Skattefunn, med
flertall av brukerrepresentanter.»
Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende
Stortinget.
For å redusere antall voteringer i denne saken vil presidenten foreslå en omforent
voteringsorden. Dette innbærer at hvis mindretallsforslag faller, vil
forslagsstillerne støtte innstillingen på disse paragrafene.
Presidenten vil understreke den selvfølgelige forutsetning at når partiene
aksepterer en slik voteringspraksis, skal dette ikke bli brukt mot et parti ved en
senere anledning. – Ingen innvendinger er kommet mot dette, og det vil bli gått
fram slik.
Presidenten vil først ta opp mindretallsforslagene, hvor vi starter med minste
fraksjon.
Det voteres over forslagene nr. 14–17, fra Venstre.
Forslag nr. 14 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-31 annet ledd skal lyde:
(2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhetsinntekt til selvstendig
næringsdrivende etter § 5-30.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2009.»
Forslag nr. 15 lyder:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. gjøres
følgende endringer:
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt på grunn av
svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet
arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke sykepenger med 100
pst. fra første sykemeldingsdag.
Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir fjerde, femte og sjette ledd.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som har omsorg for
barn ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet
a) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha
tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning
eller til innleggelse i helseinstitusjon, eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger en oppfølging i form av
legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller pleietrengende den
aktuelle dagen.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger fra 1. dag med
100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 nytt andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen
sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil ikke få redusert prosent som ved
egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om
sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2009.»
Forslag nr. 16 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår. Samlet
innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2009.»
Forslag nr. 17 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan gis med inntil 1 800 kroner eller inntil 2 promille av samlet
utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig
del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en
del av året.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2009.»
Votering:
Forslagene fra Venstre ble med 69 mot 4 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.57.37)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11–13, fra Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 11 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 16-62 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsårene 2008 og
2009.»
Forslag nr. 12 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 18
000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2009.»
Forslag nr. 13 lyder:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom institusjonens eller
organisasjonens totale lønnsutgifter er opp til 500 000 kroner, og bare for
lønnsutbetalinger opp til 50 000 kroner per ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntekståret
2009.»
Votering:
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 68 mot 5 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.57.54)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9 og 10 fra Høyre og Venstre.
Forslag nr. 9 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv.
– 25 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2009.»
Forslag nr. 10 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
§ 4-10 tredje ledd med tilhørende overgangsregel oppheves.
§ 17-10 skal lyde:
§ 17-10 Begrensning i samlede skatter
1. Hvis skattyters samlede skatter ved endelig ligning overstiger 80
prosent av alminnelig inntekt fradratt tillegg i alminnelig inntekt etter
§ 10-42, skal formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til
kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Skatt av
nettoformue over 1 000 000 kroner kan likevel ikke nedsettes inder 0,8
prosent av den overskytende formue.
2. Skatt som utlignes med hjemmel i petroleumsskatteloven kan ikke
nedsettes.
3. Samlede skatter etter første ledd omfatter:
a. Inntekts- og formuesskatt til staten med unntak av toppskatt.
b. Inntekts- og formuesskatt til kommunen.
c. Inntektsskatt til fylkeskommunen.
4. Følgende beløp tas ikke i betraktning ved anvendelsen av §§ 17-10 og
17-11:
a. Inntekt som skattlegges med særskilt sats etter § 11-22 første
ledd og skatt av slik inntekt.
b. Særskatt til staten etter petroleumsskatteloven § 5.
c. Tillegg etter ligningsloven kapittel 10.
5. Begrensning etter denne paragraf gis bare for skattyter med rett til
personfradrag etter § 15-4 og for slik skattyters dødsbo.
§ 17-11 skal lyde:
Ved ligning etter §§ 2-10 til 2-16 gjelder bestemmelsene i § 17-10 første
ledd for inntekt som lignes under ett, og for skatten av denne inntekten og
felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter
§ 2-13 og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes
nettoformue ved statsskatteligningen.
II
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende
endring:
§ 11A skal lyde:
Verdien av ikke-børsnoterte aksjer settes til 30 prosent av aksjenes
forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi
slik denne fastsettes etter skattelovens § 4-12 annet og fjerde ledd.
Andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap verdsettes på tilsvarende
måte. Ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 30
prosent av aksjenes antatte omsetningsverdi, eller til 30 prosent av
aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige
formuesverdi slik denne fastsettes etter skattelovens § 4-12 tredje og
fjerde ledd når den avgiftspliktige krever dette.
Den avgiftspliktige kan likevel velge at verdien settes til aksjens eller
andelens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige
formuesverdi.
Verdsettelsestidspunktet etter denne paragraf er 1. januar i det år
rådigheten erverves.
III
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2009.
Endringen under II trer i kraft straks og med virkning for arv og gave hvor
rådigheten erverves av arve- og gavemottaker 1. januar 2009 eller senere.
IV
Ved ikrafttreden av endringene under II oppheves overgangsregel A og B til §
11A i lov 12. desember 2008 nr. 87 om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om
avgift på arv og visse gaver.»
Votering:
Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 59 mot 14 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.58.14)Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 7 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2009.»
Forslag nr. 8 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. juli 2009.»
Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 58 mot 15 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.58.35)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre.
Forslaget lyder:
«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 18-6 nytt sjette ledd:
(6) Anskaffelsesverdi for driftsmiddel som benyttes til produksjon av
fornybar energi kan i tillegg til å avskrives etter § 14-43 og § 18-6 første
til femte ledd avskrives med inntil 7,5 prosent av grunnlaget årlig i de
fire første inntektsårene etter at driftsmiddelet er ervervet. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av dette,
herunder hvilke driftsmidler som omfattes.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret
2009.»
Votering:
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 54 mot 18
stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.58.53)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget
lyder:
«I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 gjøres følgende endring:
Ny § 3 skal lyde:
Kommunestyret kan berre skriva ut eigedomsskatt i klårt avgrensa område som
heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang.
Utan omsyn til om det i kommunen er område som nemnd i første punktum eller
ikkje, kan kommunestyret velja å skrive ut eigedomsskatt berre på verk og
bruk som nemnde i § 4 andre leden andre og tredje punktum. Vedtaket kan
gjelda for heile kommunen når vilkåra etter første punktum er stetta.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2010.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 49 mot 24 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.59.12)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget
lyder:
«I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om arveavgift oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med 1. juli 2009.»
Venstre har varslet at de vil støtte forslaget.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 45 mot 28 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.59.35)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 16-40 annet ledd bokstav a første punktum skal lyde:
Skattyters kostnader til egenutførte forsknings- og utviklingsprosjekt,
begrenset til 8 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret
2009.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
med 40 mot 33 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.59.55)Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«I
I lov 14. desember 2007 nr.107 gjøres følgende endring:
X Overgangsregler:
Tiende ledd oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2009.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
med 40 mot 33 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.00.16)Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slike vedtak til
lover:
A.
Vedtak til lov
om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjer ein følgjande endring:
I
§ 7 skal lyde:
Reglene om taushetsplikt mv. i tolloven § 12-1 gjelder
tilsvarende for tollmyndighetenes arbeid knyttet til denne lov.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks.
B.
Vedtak til lov
om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjer ein følgjande
endring:
I
§ 28 skal lyde:
Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile
eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks.
C.
Vedtak til lov
om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v.
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
m.v. gjer ein følgjande endringar:
I
§ 3 ny bokstav j skal lyde:
Det gis ikke fradrag for kostnader til å dekke et økonomisk ansvar etter
petroleumsloven § 5-3 tredje ledd. Mottatt oppgjør etter petroleumsloven § 5-3
tredje ledd tas ikke til inntekt.
II
§ 9 blir oppheva.
III
Endringa under I tek til å gjelde frå den tid departementet bestemmer.
Endringa under II tek til å gjelde straks.
D.
Vedtak til lov
om endring i lov 12. desember 1975 nr. 59 om
dokumentavgift
I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gjer ein følgjande endring:
I
§ 7 fjerde ledd skal lyde:
Er eiendoms- eller bruksrett til fast eiendom overtatt med hjemmel i lov til
pris som er fastsatt med hjemmel i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og
ekspropriasjonssaker, i lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak, i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste eller i lov 7. juni 1966 nr. 33 om Opplysningsvesenets
fond skal avgiften beregnes etter denne pris. Er retten overtatt med
hjemmel i lov til åsetespris, gjelder bestemmelsene i lov 19. juni 1964 om
arveavgift § 14 fjerde ledd tilsvarende.
II
Endringa under I trer i kraft 1. juli 2009.
E.
Vedtak til lov
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven)
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein
følgjande endringar:
I
§ 5-2 tredje og fjerde ledd blir oppheva.
§ 12-11 annet ledd bokstav b skal lyde:
særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk etter § 6-60, særskilt fradrag for
sjøfolk etter § 6-61, jordbruksfradrag fastsatt etter § 8-1 femte ledd, reindriftsfradrag fastsatt etter § 8-1 sjette ledd og skiferfradrag fastsatt etter § 8-1 sjuende ledd.
II
§ 2-30 første ledd bokstav g ny nr. 6 skal lyde:
III
§ 5-10 bokstav e skal lyde:
e. erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse eller
urettmessig avskjed, jf. arbeidsmiljøloven § 15-12
og § 15-14, så langt erstatningen overstiger 11/2
ganger folketrygdens grunnbeløp.
§ 6-32 første ledd bokstav c blir oppheva.
Noverande bokstav d til e blir bokstav c til d.
§ 6-32 første ledd bokstav d siste punktum skal lyde:
Bokstav c annet punktum gjelder tilsvarende.
§ 10-3 første ledd skal lyde:
(1) Konsernbidrag regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren i samme
inntektsår som det er fradragsberettiget for giveren. Den del av
konsernbidraget som giveren ikke får fradrag for på grunn av
reglene i § 10-2 annet ledd eller fordi det overstiger den ellers
skattepliktige alminnelige inntekt, er ikke skattepliktig for mottakeren.
§ 14-41 fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmidler som inngår i gruppe a, b, c og d avskrives under ett.
Grupperingen foretas for hver av skattyterens næringer, jf. § 14-42 første
ledd, og for hver kommune når samme næring drives i flere kommuner, jf. § 14-45
første ledd. I gruppene e, f, g, h og i føres hvert enkelt driftsmiddel på egen
saldo. Driftsmidler som inngår i gruppe j skal avskrives under ett for hver
bygning.
§ 14-44 fjerde ledd skal lyde:
(4) For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe e til i realisert ved brann eller
annen ulykke eller ved ekspropriasjon m.v. gjelder § 14-70 så langt den passer.
For driftsmidler i saldogruppe j gjelder reglene om
betinget skattefritak så langt de passer for eventuell negativ saldo som
oppstår som følge av nedskrivning av saldo for driftsmidlene. Hvis
skattyteren ikke oppfyller vilkårene for gjenanskaffelse, skal 20 prosent av
gevinsten (evt. negativ saldo i saldogruppe j), eller
en forholdsmessig del av den, skattlegges i det inntektsåret fristen løper ut.
Den resterende gevinsten (evt. negativ saldo i saldogruppe
j) skal i samme inntektsår føres på gevinst- og tapskontoen, jf. §
14-45.
§ 14-46 skal lyde:
For inntektsår hvor saldo i gruppe a, c, d og j,
fastsatt i henhold til § 14-42, er negativ, skal en andel minst tilsvarende
gruppens maksimale avskrivningssats inntektsføres.
§ 14-47 andre ledd skal lyde:
(2) Negativ saldo i gruppe a, c, d og j og
gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto som ved utløpet av inntektsåret, før
årets inntektsføring, er mindre enn 15.000 kroner, skal i sin helhet
inntektsføres dette året.
§ 14-48 første ledd første og andre punktum skal lyde:
(1) Ved skattyterens død skal negativ saldo i gruppe a, c, d og j, samt gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto, føres til inntekt i
dødsåret. Tilsvarende skal tapssaldo på gevinst- og tapskonto og positiv saldo
i gruppe a, c, d og j hvor tilhørende driftsmidler er
realisert, føres til fradrag.
§ 14-70 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe e til h og negativ
saldo i saldogruppe j gjelder § 14-44 fjerde ledd
tredje og fjerde punktum.
§ 17-1 tredje ledd siste punktum blir oppheva.
IV
§ 16-20 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som nevnt i §§ 2-1 og 2-2 som her i riket må svare skatt av
a. inntekt med kilde i fremmed stat, eller
b. formue i fremmed stat,
kan kreve fradrag i norsk skatt for endelig fastsatt inntektsskatt eller
formuesskatt eller tilsvarende skatt som godtgjøres å være ilagt skattyteren og
betalt i vedkommende fremmede stat hvor inntekten har kilde eller formuen er. I
norsk skatt ilagt virksomhet som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven
§§ 3 og 5, kan det bare kreves fradrag for skatt ilagt og betalt i fremmed stat
av inntekt som er skattepliktig i Norge etter de nevnte bestemmelsene. Det gis ikke fradrag for skatt betalt i fremmed stat av
inntekt som er skattepliktig etter § 2-38 sjette ledd. Skattyter som
etter skatteavtale skal anses som skattemessig bosatt eller hjemmehørende i
fremmed stat, kan ikke kreve fradrag i norsk skatt etter bestemmelsene i denne
paragraf.
§ 16-30 nytt åttende ledd skal lyde:
(8) Det gis ikke fradrag etter andre ledd bokstav a for
skatt betalt til annen stat av inntekt som er skattepliktig etter § 2-38
sjette ledd.
Noverande niende og tiende ledd blir nye tiende og ellevte ledd.
V
Endringane under I tek til å gjelde straks.
Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret
2006.
Endringane under III tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret
2009.
Endringane under IV tek til å gjelde straks med verknad frå 1. januar 2009.
F.
Vedtak til lov
om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og
avgiftskrav
(skattebetalingsloven)
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven) gjer ein følgjande endringar:
I
§ 1-1 andre ledd bokstav i skal lyde:
Toll omfattet av tolloven.
§ 10-51 første ledd bokstav f skal lyde:
f) tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2, tilleggsavgift etter folketrygdloven § 24-4 tredje ledd, lov 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift §§ 64 og 73, lov 19. juni 1964 nr. 14 om
avgift på arv og visse gaver § 44, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
§ 3, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter
vedrørende motorkjøretøyer og båter § 3, og tilleggstoll etter tolloven §
16-10.
Ny § 11-4 femte ledd skal lyde:
(5) Ved utbetaling av for mye betalt petroleumsskatt etter
ny avregning, jf. § 7-2, skal det beregnes renter fra 1. januar i året etter
inntektsåret frem til forfallstidspunktet i § 10-60.
Ny § 11-7 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan i forskrift fastsette regler om renter
når det på grunn av endringer i utskrevet terminskatt eller innbetalinger
etter lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. § 7 nr. 4, er forskjell på innbetalingene av de
tre første og de tre siste terminene.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks.
G.
Vedtak til lov
om endringar i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr.
14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven)
I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endring:
I
X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse av endringene under V §§ 8-14, 8-15 og 8-17
gjelder følgende overgangsregler:
Tiende ledd skal lyde:
(10) Selskap som har gjenstående ubeskattet gevinst etter annet eller tredje
ledd kan ikke yte lån til eller stille sikkerhet til fordel for skattytere
utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet.
Tilsvarende gjelder for lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for
selskap som slik skattyter har direkte eller indirekte eierinteresser i, eller
til skattyterens nærstående. Som nærstående regnes skattyterens foreldre,
ektefelle, ektefelles foreldre, barn, barnebarn, samboer eller samboers
foreldre. Første og annet punktum gjelder ikke
sikkerhetsstillelse til fordel for selskap utenfor ordningen, når
sikkerheten stilles overfor en finansinstitusjon med konsesjon til å yte
kreditt etter finansieringsvirksomhetsloven eller tilsvarende
finansinstitusjon med konsesjon til å yte kreditt i annen stat.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret
2009.
H.
Vedtak til lov
om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjer ein
følgjande endringar:
I
§ 12-12 fjerde ledd skal lyde:
(4) Spørsmål om endring til gunst må tas opp innen tre år etter fortollingen. Tollmyndighetene kan likevel av rimelighetsgrunner treffe
vedtak om endring til gunst også i andre tilfeller der det er beregnet for
meget toll på grunn av feil som skyldes tollmyndighetene.
§ 12-12 femte ledd blir oppheva.
§ 14-4 første ledd skal lyde:
(1) Tjenestepersonell som utøver annen stats tollmyndighet innen kontrollområder på norsk område, etter overenskomst med
vedkommende stat, skal anses som offentlig tjenestepersonell etter straffeloven
kapittel 12 og 34. Straffeloven kapittel 34 gjelder også for handlinger
foretatt på annen stats territorium, overfor tjenestepersonell som utfører
norsk tolltjeneste etter overenskomst med annen stat.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.