Eva R. Finstad (H):
Jeg stilte
spørsmålet til kulturministeren, fordi det er hun som har ansvaret for
kultur, dvs. idrett, og jeg mener det ville være interessant å få høre
hennes mening om det problemet som idrettslagene nå har, og som mitt
spørsmål omhandler. Jeg er imidlertid meddelt at kommunalministeren vil
besvare spørsmålet, og stiller det derfor slik:
Er kulturministeren og
kommunalministeren enig i at det heretter ikke skal være tillatt å ansette
trenere i idrettslag på midlertidig basis?
Presidenten: Presidenten vil fremheve
at det er Regjeringen selv som bestemmer hvilken statsråd som er rette
vedkommende til å svare på ethvert spørsmål fra Stortinget.
Statsråd Gunnar Berge:
Også i forhold
til den tidligere regelen i arbeidsmiljøloven om midlertidig tilsetting har
det vært reist spørsmål om lovligheten av midlertidige arbeidsavtaler med
trenere i idrettslag. Dette representerer altså ikke noe prinsipielt nytt i
forhold til arbeidsmiljøloven § 58 A, som trer i kraft i dag.
I innstillingen fra kommunalkomiteen
om arbeidsmiljøloven viste stortingsflertallet til at det hadde mottatt
skriftlige henvendelser hvor det var reist arbeidsrettslige
problemstillinger vedrørende blant annet norsk idrett, ansatte ved teatrene,
Operaen og andre institusjoner med kunstnerisk personell.
Problemstillingene gjaldt blant annet adgang til midlertidige ansettelser.
Flertallet pekte på de drøftelser som var gjort i Ot.prp.nr.50 (1993-1994)
og bad Kommunal- og arbeidsdepartementet om å komme tilbake til disse
spørsmålene.
Kommunal- og arbeidsdepartementet har
allerede hatt møte med Norges Idrettsforbund og har nå under vurdering
hvorvidt det skal fremmes forslag som gir idretten en større adgang til
midlertidig tilsetting enn det som følger av § 58 A i arbeidsmiljøloven.
Eva R. Finstad (H):
Jeg vil først si
at jeg hadde ingen innvendinger mot at kommunalministeren besvarte
spørsmålet, men jeg syntes det trengte en forklaring.
Jeg vil takke kommunalministeren for
svaret. Det prinsipielt nye er at den tidligere bestemmelse tok
utgangspunkt i hvorvidt arbeidets karakter begrunnet en midlertidig
ansettelse. De nye bestemmelsene sier at dette ikke lenger er nok, dersom
det er tale om en form for aktivitet som ikke avviker fra den ordinære type
virksomhet som utføres. Det ligger en realitetsforskjell i dette, og det er
oppsiktsvekkende dersom kommunalministeren ikke oppfatter det. Eksemplet
med trenere er egentlig ikke å sette saken på spissen heller, for det kan
bli riktig morsomt etter hvert når vi tenker på de mange spillerne som er
ansatt i norske toppklubber. Vi kommer nok til å få høre litt mer om det og
om de navnene i tiårene som kommer. Det blir selvfølgelig trist for nye
spillere, men det blir vel slik at det er viktig å stå på kravene.
(Presidenten klubber)
Vil statsråden ta et initiativ for å
fjerne årsaken til all usikkerheten som hersker, ved å foreslå
lovbestemmelsen endret?
Presidenten: Presidenten vil
understreke at tilleggsspørsmålet skal begrense seg til en tidsramme på 1
minutt.
Statsråd Gunnar Berge:
Til spørsmålet
om jeg vil ta initiativ til en generell endring - jeg oppfattet det slik -
av § 58 A i arbeidsmiljøloven, må jeg si at jeg har ingen konkrete planer om
det. En må huske at denne bestemmelsen ble vedtatt i odelsting og lagting
senest i fjor høst, og vi har altså ingen erfaringer med praktisering av
denne paragrafen så langt.
Jeg ser ikke bort fra at også dette
spørsmålet som gjelder idrettstrenere, kan komme i en annen stilling med
utgangspunkt i den utforming paragrafen har fått nå, men dette var en
aktuell problemstilling også med den gamle bestemmelsen. Men når vi nå tar
opp saken, er det selvfølgelig med utgangspunkt i den ordlyd som
lovparagrafen har i dag. Dette er altså et spørsmål som vi behandler
konkret og spesielt i Kommunal- og arbeidsdepartementet, i samarbeid og
samråd med Kulturdepartementet i dette tilfellet.
Eva R. Finstad (H):
Jeg takker
statsråden for svaret. Mener da statsråden at man må forsøke å lage unntak
fra bestemmelsene etter hvert som problemene melder seg? Nå gjelder det
trenere i idrettslagene, det gjelder også for kunstneriske organisasjoner,
og det vil også gjelde for reiselivsbransjen osv. Er det dette som vil bli
løsningen, at man forsøker å skape unntak for hver enkelt gruppe? Dette er
de problemene som reiser seg etter det som ble vedtatt en sen nattetime her
på Stortinget.
Jeg kan for øvrig vise til at
fylkesarbeidssjefen i Nordland har uttalt at den ene bestemmelsen har
skylden for ca. 10 pst. av alle tapte arbeidsplasser i Nordland, etter at
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vant frem med sitt syn under
behandlingen her i Stortinget. Dersom dette er symptomatisk for landet,
betyr det at bestemmelsen allerede har kostet flere tusen arbeidstakere
jobben.
Presidenten: Presidenten vil
understreke at den utvidelsen av spørsmålet som representanten Finstad nå
foretok, egentlig ikke burde skje, for man skal i sine tilleggsmerknader
holde seg til det spørsmålet som man i utgangspunktet har stilt. Men
kommunalministeren skal naturligvis få anledning til å svare på dette
spørsmålet også, i den grad han føler seg forberedt til å kunne gjøre det.
Statsråd Gunnar Berge:
Når det gjelder
trenere i idrettslag, som spørsmålet dreide seg om, er det en sak som er
tatt opp spesielt og konkret, og som vil bli fulgt opp videre av
departementet, også i samsvar med anmodningen fra kommunalkomiteen i
innstillingen til arbeidsmiljøloven.
Når det for øvrig gjelder denne
paragrafen, som har vært omstridt og omdiskutert, har jeg registrert at
Høyre har tatt initiativ i Stortinget i forhold til de partiene som stod bak
vedtaket i sin tid, men flertallet har avvist et slikt initiativ, og jeg
tror det må være slik fortsatt at en statsråd bør holde seg til
stortingsflertallet. Så lenge det er et klart flertall som ønsker at
paragrafen skal være slik, har ikke jeg planer om å ta noe initiativ.
Dessuten mener jeg at vi også nå må prøve å høste noe erfaring med
praktisering av denne nye lovbestemmelsen, og se om det da eventuelt blir
grunnlag for å komme tilbake til saken.
Presidenten: Vi går tilbake til
spørsmål 8.