Arne Haukvik (Sp):
Langbølgesendaren
Oslo Kringkaster, Kløfta, vart nedlagd 2. januar 1995 etter ordre frå NRK.
Denne avgjerda er av mange grunnar uforståeleg. Driftskostnadene var små,
og seinast i fjor vart det investert 1,5 millioner kr i m.a. reserverør.
Kan statsråden få vurdert denne saka
på ny, da mange lyarar har fått dårlegare mottakstilhøve?
Statsråd Åse Kleveland:
Jeg har bedt
Norsk rikskringkasting om å redegjøre for årsaken til at den såkalte
Kløfta-senderen ble lagt ned.
Kløfta-senderen ble bygd i begynnelsen
av 1950-årene og er således svært gammel. Det har vært vanskelig å skaffe
reservedeler til den, men Televerket klarte likevel å skaffe noen
reservedeler fra den siste langbølgesenderen i Sverige da denne ble nedlagt.
Disse reservedelene og vedlikeholdsarbeider for ca. 1,5 millioner kr forrige
år gjorde det mulig å holde senderen i drift frem til årsskiftet 1994-95.
Vedlikeholdskostnadene ville måtte økes ytterligere for å fortsette driften
av senderen, og sett i lys av Norsk rikskringkastings generelle sparetiltak,
kunne ikke en årlig utgift på ca. 2 millioner kr til denne senderen
forsvares.
Norsk rikskringkasting opplyser at de
noen få steder har registrert at FM-mottakingen ikke er helt
tilfredsstillende. Dette skal kartlegges i samarbeid med telemyndighetene,
og man vil vurdere å øke effekten på enkelte sendere slik at
mottakerforholdene blir bedre der Kløfta-senderen hittil har vært det beste
alternativet.
Jeg legger stor vekt på at
mottakerforholdene for Norsk rikskringkastings sendinger er så gode som
mulig. Dette er en forutsetning for Norsk rikskringkasting som
landsdekkende allmennkringkaster. Jeg innser imidlertid at overgang til nye
sendesystemer kan skape mottakingsvansker i overgangsfasen. Men jeg
forutsetter at overgangen fra bruk av Kløfta-senderen til FM-sendinger ikke
skal utelukke noen lyttere fra å motta Norsk rikskringkastings sendinger,
men i stedet gi de samme lytterne radiosendingene med bedre teknisk
kvalitet. Den redegjørelse som jeg har fått fra Norsk rikskringkasting om
deres planer for erstatning av Kløfta-sendingene, finner jeg i så måte
tilfredsstillende.
Arne Haukvik (Sp):
Eg takkar for
svaret.
Ordren om stenging kom i eit brev frå
NRK til Fagenhet for kringkasting, Telenor Oslo, med kopi til
Kulturdepartementet. Dei samarbeidsfora som er vanlege mellom NRK og
Telenor, blei ikkje blanda inn på førehand før avgjerda blei tatt, slik
vanleg praksis er. Sendaren er dei siste åra blitt oppjustert med mange
tekniske data, og dekningsområdet har auka med om lag 50 pst. Den
plutselege kontraordren frå NRK kom veldig overraskande. Det skulle ikkje
sendast ut pressemelding. Avgjerda er av mange grunnar uforståeleg.
Grunngjevinga var økonomien, og det er vel og bra. Men mange er sinte og
fortvila over denne nedlegginga. Oslo Kringkastar har mange trufaste
lyttarar, både stasjonære og mobile, og sendaren gjev god og stabil dekning
uavhengig av klima og årstider over store delar av Sør-Skandinavia.
Utgiftene var berre til ein mann,
straum pluss leige av tomta. Leiga er kva ein gardsgut har i løn,
indeksregulert ca. 120000-130000 kr for 12 mål. Er det gardsgutløna som er
grunnen til nedlegginga?
Statsråd Åse Kleveland:
Nei, ikke om
vi snakker om en helt vanlig gårdsguttlønn, for her er det tale om en årlig
utgift på 2 millioner kr. Det er jo ikke bare spørsmål om bemanning av
Kløfta-senderen, men det dreier seg i stor grad om at man hele tiden vil få
økte utgifter for å vedlikeholde senderen.
Jeg synes det er viktig å understreke
at det ikke bare er økonomien som er grunnen til at man nå har nedlagt
senderen, men det skyldes at parallelt med at Kløfta-senderen har blitt
eldre og dårligere, har den teknologiske utviklingen for øvrig påvirket
forholdene. En av de viktigste begrunnelsene for Kløfta-senderen har først
og fremst vært bilradiomottakingen i østlandsområdet, men der har
teknologien kommet så langt ved innføring av det såkalte RDS,
radiodatasystemet, at de nye bilradioene selv vil finne frem til de beste
FM-stasjonene under kjøring. Det er altså et faktum at FM-sendingen i dag
er landsomfattende og dekker 99,9 pst. av befolkningen.
Arne Haukvik (Sp):
Eg takkar for
svaret.
Norsk Radiohistorisk Forening meiner
det er gjort ein historisk udåd og vil gjerne medverke til bevaring av
sendaren i ei eller anna form dersom den ikkje blir sett i drift igjen. Den
er den einaste i sitt slag i verda. Sendaren må ikkje bli øydelagd. Kan
statsråden love det?
Statsråd Åse Kleveland:
Når det
gjelder spørsmålet om bevaring av Kløfta-senderen ut fra rent historiske
eller museale årsaker, har jeg pr. i dag ikke sett noen vurdering av det.
Jeg vet ikke hva det vil innebære verken praktisk eller økonomisk, og dermed
kan jeg selvsagt ikke gi noe svar på det. Men hvis dette er noe som
Radiohistorisk Forening er engasjert i, er jeg helt sikker på at dette
spørsmålet kommer til å bli drøftet i tiden som kommer.