Marit Arnstad (Sp):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til landbruksministeren:
Rask journalføring er avgjørende for
en god praktisering av offentlighetsprinsippet.
Er det virkelig tilfellet at
Landbruksdepartementet i februar 1995 journalførte brev som skulle vært
journalført i juli 1994?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Brev til og
fra departementet skal journalføres samme dag. Av og til skjer det likevel
feil, og da kan vi få slike tilfeller som det representanten Arnstad nevner.
Dette er selvsagt beklagelig.
I forbindelse med EU-prosessen var
arbeidssituasjonen i departementet ekstrem med et meget stort arbeidspress
og med knappe tidsmarginer. Det medførte at flere feil ble begått, slik at
en i ettertid har måttet gjennomføre et omfattende arbeid med bl.a. å
journalføre også korrespondanse knyttet til EU-forhandlingene. Denne delen
av departementets journal vil bli gjort offentlig på samme måte som
departementets journal for øvrig.
Departementets rutiner har ikke vært
gode nok, og vi har innskjerpet reglene for journalføring. I denne
forbindelse er det også satt søkelys på forholdet til offentlighetsloven for
å tydeliggjøre sammenhengen mellom offentlighetsprinsippet og en riktig
postregistrering. Jeg mener derfor vi har satt i gang de nødvendige tiltak
slik at vi for framtiden kan unngå feil av den art representanten Arnstad
tar opp.
Marit Arnstad (Sp):
Som statsråden
peker på: Uten en oppdatert journal er det umulig å vite hvilke brev
departementet får, og uten en oppdatert journal praktiserer forvaltningen i
realiteten et totalt hemmelighold.
I et brev til Sivilombudsmannen
opplyser Landbruksdepartementet at svært lite av departementets
korrespondanse i forbindelse med EU-prosessen er journalført. Det betyr da
at departementet har praktisert et hemmelighold av EU-dokument som er i
strid med offentlighetsloven.
Jeg skjønner at det nå er gjort forsøk
på å innskjerpe regelverket, det synes jeg er positivt. At et stort
arbeidspress skulle føre til at det gikk hele sju måneder før et brev ble
journalført, høres i seg sjøl helt utrolig ut. Det man nå foreslår, er
positivt. Jeg vil bare si at hvis en forventer at andre i samfunnet skal
følge lov og regelverk, er det unektelig viktig at en sjøl følger det. Og
mitt spørsmål er: Kan vi nå være garantert at departementet og statsråden
for framtida vil følge norsk lov og regelverk på dette området, som på alle
andre områder?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Jeg vil bare
gjenta at jeg synes det var en uheldig praksis som har vært i departementet,
og det er også bakgrunnen for at vi nå har skjerpet inn betydelig. Og jeg
håper at vi på den måten skal unngå framtidige feil.