Bjørn Hernæs (H): Jeg beklager at jeg gjorde det litt komplisert, men jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål:

En ung kvinne er drept av isbjørn på Svalbard. Rundt omkring i Distrikts-Norge er det dyp bekymring for økningen i rovdyrstammen. Bekymringen gjelder også angrep på mennesker, både blant lokalbefolkningen og blant turister.

Forstår statsråden denne bekymringen, og hva vil hun i så fall gjøre med saken?

Statsråd Grete Berget: Av de fire store rovviltartene som finnes her i landet, er det først og fremst bjørn og ulv som kan få mennesker til å føle bekymring for sikkerheten.

Ut fra erfaringer fra Norge og fra andre land med større rovdyrbestander i mer tettbefolkede områder enn hos oss, kan det fastslås at det kun er bjørn som under normale omstendigheter kan utgjøre en fare for mennesker. Erfaring viser at konfrontasjoner mellom menneske og bjørn i hovedsak oppstår i forbindelse med jakt. Ingen undersøkelser tyder på at ulven kan representere noe risikomoment i forhold til mennesker.

Likevel er det ingen tvil om at enkelte menneskers frykt for store rovdyr som bjørn og ulv er reell, og dette er noe som vi må ta hensyn til ved forvaltningen av artene. Det er å håpe at målrettet informasjon vil kunne bidra til å redusere unødig frykt for disse dyreartene. Jeg kan i den forbindelse nevne at det gjennom det skandinaviske bjørneprosjektet er framkommet et omfattende materiale om hvordan bjørn forholder seg til mennesker.

Departementet har allerede bedt Direktoratet for naturforvaltning om å iverksette informasjonstiltak med bakgrunn i det kunnskapsgrunnlaget en nå har om de store rovdyrenes atferd i forhold til mennesker. Informasjonen vil bli rettet både mot hvordan en skal forholde seg for å unngå å møte rovdyr, og hvordan en skal forholde seg ved eventuell nærkontakt med rovdyr.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke for svaret, og jeg vil få lov til å understreke at jeg med spørsmålet ikke har ønsket å starte en generell rovdyrdebatt.

Jeg er veldig glad for at man fra departementets hold har fastslått at denne frykten som mange mennesker føler, er reell, og at det blir tatt på alvor. For jeg tror det rundt omkring i Distrikts-Norge dessverre er et inntrykk av at det ikke alltid er tilfellet.

Når jeg nå har fått avklart at denne saken nå blir behandlet med det alvor den fortjener - om frykten er reell eller av mer psykologisk karakter, det er relativt uinteressant - er jeg meget fornøyd med svaret, og vil avslutningsvis takke for det nok en gang.