Syver Berge (Sp): Eg stiller fylgjande spørsmål til kulturstatsråden:

Ut frå oppslag i pressa skal det her i landet prioriterast eit skianlegg med status « Nasjonalt anlegg for vinteridrett ».

Kva vert lagt til grunn når dette valet skal takast, og når vil avgjerda verte teken?

Statsråd Åse Kleveland: Jeg er glad for å få anledning til å redegjøre for den prosessen vi her er inne i, men jeg ber om å få gå litt utover tiden for å kunne svare presist.

Spørsmålet fra representanten Syver Berge retter søkelyset mot en søknads- og tilskuddsordning for idrettsanlegg som er under utarbeidelse i Kulturdepartementet. Dersom denne blir vedtatt, vil et begrenset utvalg anlegg få betegnelsen nasjonalanlegg for respektive idrettsgren. Nasjonalanlegg vil være anlegg som tilfredsstiller kravene til internasjonale mesterskap og større internasjonale konkurranser. Ski nordiske grener, som representanten Berge kan sikte til med sitt spørsmål, omfatter øvelsene langrenn, hopp og kombinert, og er bare en av flere aktuelle idrettsgrener i denne sammenheng.

Fra starten av 1980-årene har Kulturdepartementet hatt en søknads- og tilskuddsordning for såkalte riksanlegg. Denne kategori ble opprettet for å dekke behovet for anlegg som kunne ta internasjonale mesterskap og større internasjonale konkurranser.

I juni 1991 ble det innført en midlertidig stopp i tildelingen av status som riksanlegg, dette fordi utbyggingen av riksanlegg på det tidspunkt hadde et omfang som ikke stod i forhold til det en med rimelighet kunne hevde var uttrykk for naturlige behov for slike anlegg i Norge. Departementet anså det derfor nødvendig å begrense tilgangen på midler til utbygging av riksanlegg, all den stund ordningen også svekket overføringene til kommunale idrettsanlegg gjennom fylkeskommunene.

Gjennom behandlingen av St.meld.nr.41 (1991-1992) « Om idretten. Folkebevegelse og folkeforlystelse » og Innst.S.nr.28 (1992-1993) sa Stortinget seg enig i at tildeling av riksanleggsstatus skulle stilles i bero til etter 1995.

I desember 1994 tok Kulturdepartementet initiativ til en utredning som skulle se nærmere på kategorien riksanlegg. Dette arbeidet avdekket en rekke svakheter ved tildelingssystemet. Hovedproblemet var at ordningen stimulerte til bygging av kostnadskrevende anlegg, med uklart bruks- og driftsansvar for særforbund og kommuner.

Gjennom en ny søknads- og tilskuddsordning for nasjonalanlegg søker departementet å ivareta to overordnede forhold:

• Å skape en systematisk og rasjonell utbygging av nasjonalanlegg, med henblikk på å sikre norsk idrett et utvalg av anlegg for krevende internasjonale idrettsarrangement som er aktuelle i Norge.
• Å pålegge aktuelle aktører - først og fremst særforbundene og kommunene - de forpliktelser og det ansvar som er nødvendig for å sikre forsvarlig drift, vedlikehold og videreutvikling av anleggene.

Anlegg som skal tilfredsstille kravene når det gjelder internasjonale mesterskap og konkurranser, er store og kostnadskrevende. Derfor er det helt nødvendig å redusere statens omkostninger i forhold til den totale utbyggingen av slike anlegg. Bare et begrenset antall idretter og anlegg kan derfor inngå i en ny tilskuddsordning. Det er en forutsetning at en utnytter eksisterende bygningsmasse for de idretter og idrettsgrener som kommer i betraktning.

Hvilke idrettsgrener og anlegg som får status som nasjonalanlegg, vil avgjøres etter en vurdering basert på et sett av kriterier. Idrettsgrenenes nasjonale betydning, omfang og omkostninger ved internasjonale mesterskap og konkurranser, muligheten for regelmessige mesterskap og konkurranser i Norge samt norske utøveres evne til å hevde seg på høyt internasjonalt nivå vil være viktige elementer i en slik vurdering. Økonomiske analyser skal søke å avklare om aktuelle anlegg kan drives på en økonomisk forsvarlig måte, ikke minst i tiden mellom de store idrettsarrangementene.

Når det gjelder lokalisering, er det selvsagt flere hensyn å ta. Plasseringen må imidlertid ses i sammenheng med eksisterende anlegg for de aktuelle idretter, fordi anlegg og omgivelser skal fungere som sentrum for nasjonal og internasjonal toppidrett i Norge.

Norges Idrettsforbunds styre gav i sitt møte den 17. januar d.å. sin tilslutning til de vurderinger som er presentert i departementets foreløpige høringsdokument av juli 1995. Det er således etablert en felles forståelse mellom Norges Idrettsforbund og departementet om nødvendigheten av å komme fram til kriterier og bestemmelser som begrenser, men samtidig sikrer nasjonale interesser på dette felt.

Men det er ikke - som så ofte ellers - de prinsipielle sider av den nye søknads- og tilskuddsordningen som har skapt debatt. Oppmerksomheten har i hovedsak blitt rettet mot hvilke anlegg som skal fremstå som nasjonalanlegg for ski nordiske grener. Aktualiteten skyldes først og fremst at en har aktuelle anlegg i både Oslo, Lillehammer og Trondheim.

Internasjonale særforbund har hatt en tendens til relativt ofte å endre sitt regelverk, slik at kostnadskrevende ombygginger av anlegg har blitt fremtvunget. Departementet ønsker av den grunn ikke å komme i en posisjon hvor en på grunn av rullering av internasjonale mesterskap mellom flere aktuelle arrangørsteder i Norge blir tvunget til å bidra finansielt til oppjustering av flere anlegg for ski nordiske grener.

Det må presiseres at anlegg som ikke kommer inn under ordningen, selvsagt kan benyttes til visse internasjonale konkurranser hvis anleggseieren for egen regning holder anlegget i hevd. Men hvor grensene skal gå mellom bundne og frie arrangement, vil bli gjenstand for drøftinger mellom Norges Idrettsforbund, det aktuelle særforbund, den aktuelle kommune/anleggseier og departementet.

Departementet er nå i ferd med å avslutte arbeidet med et utkast til generelle krav og retningslinjer for nasjonalanlegg. Disse vil bli sendt på høring omkring 1. mars d.å., med høringsfrist 1. juli. Et endelig vedtak om hvilke bestemmelser som skal gjelde for nasjonalanleggsordningen, vil derfor ikke kunne foreligge før senere i høst. I forlengelsen av dette vil en foreta et valg av idrettsgrener og anlegg. Avgjørelsen om hvilke anlegg som skal være nasjonalanlegg for ski nordiske grener, vil derfor sannsynligvis ikke foreligge før tidligst sent dette år eller i første halvår av 1997.

Syver Berge (Sp): Eg takkar statsråden for eit grundig svar, og eg har stor forståing for at det her må ei streng styring til og ei prioritering av anlegg. Men grunnen til at eg reiser spørsmålet, er uroa og uvissa som har oppstått rundt dette med klassifisering av anlegg for vinteridrett. Eg har fått forståinga av at det her, som statsråden òg sa no, skal prioriterast anlegg som skal ha nasjonal status. Ei slik prioritering kan få som resultat at ein set distrikt der idretten og det offentlege har investert f.eks. 1,5 milliardar kr i oppbygging av anlegg, ut av spel når det gjeld store internasjonale skimeisterskap - distrikt som har opparbeidd seg både nasjonalt og internasjonalt ry for gode arrangement. Meiner statsråden at dette er ein god idrettspolitikk òg ut frå ei brei samfunnsvurdering?

Statsråd Åse Kleveland: På bakgrunn av den prosess som jeg nettopp har beskrevet, vil ikke jeg nå forskuttere den videre behandling og de endelige vedtak som dette kommer til å føre frem til. Men det er klart at de investeringer som er gjort, og også ønsker om å gå forpliktende inn i forhold til videre drift, vedlikehold og utvikling av anleggene, vil være svært viktige momenter å ta med seg i den endelige vurdering.

Vi har i Norge i dag investert nærmere 900 mill. kr i riksanlegg. Mange av disse blir ikke brukt. De er ikke oppdatert i dag til å brukes, de kan bare brukes dersom det investeres ytterligere midler. Og at vi i en tid hvor folkeidretten, breddeidretten og barneidretten skriker etter mindre lokalanlegg, er nødt til å gjøre slike prioriteringer, det ber jeg om forståelse for.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for svaret, og eg har full forståing for statsråden sine synspunkt. Eg må seie eg er glad for det som statsråden trekte fram om å ta omsyn til det som tidlegare har vore gjort av avtaler når det gjeld etterbruken av dei anlegga som er oppførte, og der føresetnaden har vore at ein skulle køyre dette vidare og utnytte det i næringssamanheng. Så eg håpar at det òg blir lagt skikkeleg vekt på når statsråden skal vurdere dette i sitt vidare arbeid.