Ola D Gløtvold (Sp):
Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til administrasjonsministeren:
Hvorfor vil ikke departementet
offentliggjøre innholdet i fallskjermavtaler for egne toppledere når man
pålegger aksjeselskap det samme?
Statsråd Nils Olav Totland:
Etter
offentlighetsloven kan opplysninger knyttet til lederlønnskontraktene i
staten unntas fra offentlighet.
Det er imidlertid min mening at
statsforvaltningen skal tilstrebe størst mulig åpenhet og innsyn. Med
utgangspunkt i meroffentlighetsprinsippet offentliggjør vi opplysninger om
- hvilken
stillingskategori den enkelte stilling er plassert i,
- hvor
mange som har fått tillegg innenfor hver stillingskategori, samt
- tilleggenes
størrelse.
Slike oversikter gis årlig.
Etter aksjelovens regler om årsoppgjør
og årsberetning skal samlede utgifter til lønn og annen godtgjørelse til
administrerende direktør være offentlige. Aksjeloven krever for tiden ikke
noen videre spesifisering. Dersom selskapet har forpliktet seg til å gi
særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet, skal det
etter de siste endringene i aksjeloven gis opplysninger om arten og omfanget
av denne forpliktelsen.
Aksjelovens regler fører derfor til at
allmennheten kan få et noe større innsyn i lønnsforholdene og eventuelle
fratredelsesvilkår til administrerende direktører i aksjeselskaper enn til
toppledere med lederlønnskontrakt i staten.
Det er rimelig at det skjer en
tilpasning til aksjelovens regler for sammenlignbare stillinger i staten.
Jeg vil derfor ta initiativ til at praksis endres slik at det utøves
meroffentlighet i staten i samsvar med dette.
Ola D Gløtvold (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret og er glad for at han viser forståelse for det
spørsmålet og området som jeg tar opp, og at han også vil praktisere dette
på en skikkelig og rettferdig måte. Slik må det kunne vurderes.
Statsråden snakker om at det skal
utøves meroffentlighet. Jeg vil jo si at dette er å utøve alminnelig
offentlighet, etter det regelverk som statsråden selv refererte til, eller
aksjelovens bestemmelser.
Statsråden snakker om sammenlignbare
stillinger i forhold til det som kan komme inn under aksjeloven. Jeg vil
spørre statsråden: Regnes til det f.eks. direktørstillinger i våre
forvaltningsbedrifter? Og hvor mange stillinger kan det dreie seg om, som
her bør offentliggjøres i forhold til avtaler som kommer i tillegg til
ordinære lønnsavtaler?
Jeg synes jo det er viktig at vi -
spesielt i våre statsbedrifter og forvaltningsbedrifter, hvor det er så
sterkt søkelys på ressursbruken - ikke minst får fram hva slags ressursbruk
man har over lønnsbudsjettene i slike forhold som her har framkommet.
Statsråd Nils Olav Totland:
Selv om
det ikke har vært offentlighet omkring disse sakene, vil jeg presisere at
det ikke betyr at de ikke har vært praktisert rettferdig - hvis det er slik
jeg skal forstå tilleggsspørsmålet.
Jeg vil si at de administrerende
direktørstillingene i forvaltningsbedriftene og de større etatene klart
kommer inn under dette. Jeg tror ikke jeg på strak arm kan ta hvor mange av
de ca 370 lederlønnskontrakter som vi har i staten, som direkte vil bli
involvert hvis vi « firkantet » leser aksjeloven. Men også der tror jeg, når
jeg nå gir åpning slik som jeg gjorde i mitt hovedsvar, at vi vil ha et
fornuftig skjønn på hvem det skal omfatte.
Ola D Gløtvold (Sp):
Rettferdigheten
relaterte jeg til det forhold som er å sammenligne med private
aksjebedrifter.
Jeg vil spørre
administrasjonsministeren om når han vil ta initiativ, som han nå
signaliserer her, slik at man kan få offentlighetsprinsippet praktisert - om
han kan tidfeste det noe mer. Og så vil jeg også spørre om han mener at det
har vært en uheldig håndtering av disse sakene, når vi vet at enkelte
departement har gitt slike avtaler uten at det har vært forelagt
Administrasjonsdepartementet, som er den korrekte framgangsmåte her.
Statsråd Nils Olav Totland:
Punkt 1:
Når jeg fra Stortingets talerstol i dag sier at jeg vil sette i gang
arbeidet, er det selvsagt fra dag én.
Punkt 2: I ettertid kan vi alle se at
korrespondansen mellom Samferdselsdepartementet og
Administrasjonsdepartementet kunne ha vært bedre tilrettelagt, men det er
dermed ikke sagt at de konklusjoner som man da kunne ha kommet frem til,
ville ha endret det hele. Det er det viktigste i forhold til de tre
spesielle situasjoner man har stått overfor, og som pressen har vist
interesse for.