Marit Arnstad (Sp):
Jeg skal da få
tillate meg nå å stille følgende spørsmål til helseministeren:
Hvordan vil Regjeringen følge opp
Stortingets vedtak om å sørge for en obligatorisk merking av genmanipulerte
matvarer som omsettes i Norge?
Statsråd Gudmund Hernes:
Det er mulig
jeg må gå noen sekunder over tiden. Med presidentens tillatelse håper jeg
at det blir mulig.
Presidenten: Noen sekunder er
akseptert av presidenten.
Statsråd Gudmund Hernes:
I forbindelse
med en interpellasjon til handelsministeren 31. oktober 1995 fattet
Stortinget følgende vedtak:
Stortinget
ber Regjeringen sørge for obligatorisk merking av genmodifiserte matvarer, både
råvarer og foredlede varer, som omsettes i Norge.
Regjeringen har så langt fulgt opp
vedtaket på følgende måter:
Norge og Liechtenstein oversendte 22.
desember 1995 ved sine respektive ambassadører et brev til EU-kommisjonen
med spørsmål om videreformidling av brevet til Europaparlamentet før
Parlamentets behandling av Novel Food-forordningen. Dette brevet gav
uttrykk for at Norge og Liechtenstein sluttet seg til mindretallet fra
rådsbehandlingen - Tyskland, Sverige, Danmark og Østerrike - i EU, som
ønsket fullstendig merking av alle næringsmidler eller
næringsmiddelingredienser som inneholder genmodifiserte organismer eller er
fremstilt ved hjelp av genteknologiske metoder.
Den norske EU-delegasjonen i Brussel
har også hatt uformelt møte med saksordføreren for Novel Food-forordningen i
Europaparlamentet for ytterligere å gjøre det norske synet kjent.
Parlamentet stemte over forordningen
for nye næringsmidler og næringsmiddelingredienser, Novel Food, i forrige
uke. Mindretallets krav om full merking av alle genmodifiserte
næringsmidler og næringsmiddelingredienser ble ikke etterkommet, men fire
endringsforslag ble tatt til følge. Dette forslaget går nå til
forliksprosedyre mellom parlamentet og rådet.
Blir det vedtatte forslaget stående,
innebærer det at EU vil kreve merking av alle matvarer som enten er
genmodifisert i seg selv eller inneholder genmodifiserte ingredienser.
I tillegg vil man kreve matvaren
merket dersom matvaren på grunn av genmodifiseringen får en annen
sammensetning, næringsverdi eller har en annen ernæringsmessig effekt og et
annet bruksområde enn tilsvarende tradisjonelle matvarer. Merkingen skal i
tilfelle omfatte hvilke egenskaper ved varen som er endret, og med hvilke
metoder disse er endret. Det skal også angis om matvaren inneholder stoffer
som ikke finnes ved tilsvarende tradisjonelle matvarer, og som kan ha
helsemessige konsekvenser for deler av befolkningen, f.eks. allergikere, og
som kan være etisk betenkelig, f.eks. for enkelte religiøse grupperinger
eller for vegetarianere.
Merkebestemmelsene i forslaget til den
aktuelle forordning slik den foreligger i dag, tilfredsstiller klart de
tradisjonelle krav vi stiller til merking av matvarer, idet den påbyr
merking i alle de tilfeller der den nye maten atskiller seg fra den
tradisjonelle, enten det er ved bruksmåte, sammensetning, næringsverdi eller
av tradisjonelle etiske grunner. I tillegg skal innhold av levende
genmodifiserte organismer alltid angis.
Det som etter dette forslaget ikke vil
bli krevd merket, er der genmodifiseringsprosesser har vært i bruk, og dette
ikke medfører endring av sluttproduktet, f.eks. der en sukkerplante har vært
sprøytet med et sprøytemiddel som er genmodifisert, men hvor selve sukkeret
ikke er genmodifisert.
Spørsmålet om merking av genmodifisert
mat skal også behandles på møte i Codex Alimentarius merkekomite i mai i år.
Codex er en FN-organisasjon under FAO som bl.a. etablerer internasjonale
standarder for matvarer. I henhold til WTO-avtalen skal Codex utarbeide
standarder som grunnlag for handel med matvarer. Norge har skriftlig gitt
følgende merknad i det foreliggende arbeidsdokument for dette møtet:
Norge
mener at alle matvarer og matvareingredienser som inneholder genmodifiserte organismer
av noe slag, eller er produsert ved hjelp av genteknologi, skal merkes med dette
uansett om matvarens egenskaper er endret eller den på annen måte er forskjellig
fra den tradisjonelle matvaren den erstatter.
Regjeringen er fornøyd med at
Europaparlamentet krever merking der sluttproduktet er endret, men
Regjeringen vil arbeide videre for også å få merking der sluttproduktet er
identisk.
Regjeringen vil holde Stortinget
løpende orientert om den videre utvikling.
Marit Arnstad (Sp):
Jeg er enig i
målsettinga om at alle genmodifiserte matvarer må merkes, enten de er
direkte eller indirekte genmanipulert, og også om det er ulikheter ut fra
kvalitetsforskjeller.
Når handelen blir stadig mer
liberalisert, blir det desto viktigere at forbrukerne kan ta reelle valg.
Det paradoksale er at de som er mest opptatt av frihandel med mat, er de som
er minst villig til å gi forbrukerne reelle valg gjennom merking.
Som statsråden var inne på, har EU
vendt tommelen ned for merking av alle genmanipulerte matvarer. Det er et
direktiv som nå er under sluttbehandling i EU. Fra mitt synspunkt er EUs
holdning både inkonsekvent, forbrukerfiendtlig og miljøfiendtlig. Og mitt
enkle spørsmål er: Vil norske myndigheter varsle et veto mot et slikt
direktiv i EØS-sammenheng ut fra at dette også berører EØS-avtalen dersom
det blir endelig vedtatt?
Statsråd Gudmund Hernes:
Først når det
gjelder frihandel: Jeg tror det vil være en vanskelig linje for Norge å
gjøre gjeldende at vi går imot frihandel på områder hvor vi har en betydelig
egendekning, f.eks. når det gjelder landbruksprodukter, mens vi vil ønske en
betydelig eksport når det f.eks. gjelder fisk. Vi vil ikke komme særlig
langt dersom vi skulle gjøre gjeldende en slik holdning.
Jeg er heller ikke uten videre enig i
at de som går inn for en liberal handel når det gjelder mat, er de som er
mest mot merking. Tvert imot er det et betydelig mindretall i EU som også
har hatt de samme synspunkter som Norge har gitt uttrykk for. At det er
uenighet i EU, er ikke det samme som at det er inkonsekvens. Vi har
tilslutning til alle de punkter vi har ønsket å få gjennomslag for, med
unntak av bruk av genmodifiserte prosesser, altså hvor sluttproduktet ikke
blir endret. Det er det eneste vi så langt ikke har fått gjennomslag for,
og som vi forsøker å følge opp i de ulike fora.
Marit Arnstad (Sp):
Jeg står fast på
at det er de som snakker varmest om frihandel, som også er de som raskest
renonserer på krav om merking for forbrukernes del. Her hjemme gjenstår det
å se hvorledes den utviklinga vil bli.
EU-parlamentarikeren Lone Dybkjær har
tidligere pekt på at Norge ved å stå utenfor EU og opprettholde
miljøforslag, har kunnet påvirke EU i riktig retning. Kunne ikke det også
gjelde i en sak som denne? I forhold til den videre behandling i EU ville et
klart varsel om veto i EØS fra norske myndigheter være en viktig drahjelp
nettopp til de landene i EU som arbeider for en strengest mulig merking.
Mitt spørsmål er da fortsatt: Vil
Regjeringen bruke den handlefriheten vi faktisk har, til å prøve å påvirke
EU gjennom å varsle et veto i EØS?
Statsråd Gudmund Hernes:
Først når det
gjelder å påvirke EU: Som en av dem som i en periode hadde anledning til å
være med i EUs organer, er det helt klart min erfaring at den påvirkningen
var ganske annerledes effektiv da man satt rundt bordet og snakket med EUs
medlemmer som et tilnærmet fullverdig medlem, enn når man skal bruke de
indirekte kontaktene som vi nå har.
Når det gjelder spørsmålet om veto, må
vi først se om denne saken fører til mål uten at man behøver å bruke dette,
og dernest må man vurdere hvorvidt det er et effektivt politisk virkemiddel.
Den broen får vi krysse, om vi kommer til den.