Erling Folkvord: Eg vil få stille eit spørsmål til næringsministeren som gjeld arbeidsplassar og næringsliv i Odda:

Det britiske gruveselskapet Rio Tinto Zinc (RTZ) kjøpte i 1989 halvparten av aksjane i Odda-bedrifta Norzink frå den tidlegare eigaren som var British Petroleum. RTZ søkte ikkje om konsesjon. Dette var brot både på dei konsesjonsvilkåra som BP hadde, og på konsesjonslova slik den var i 1989.

Vil statsråden no sørge for at RTZ må søkje konsesjon slik at departementet kan fastsetje dei vilkåra som RTZ må oppfylle viss dei skal få eigarskapen til Odda-bedrifta inn i lovlege former?

Statsråd Grete Knudsen: Det er riktig at Rio Tinto Zinc i 1989 overtok halvparten av aksjene i Norzink. Dette skjedde imidlertid ikke slik som representanten Folkvord beskrev det i spørsmålet, ved at Rio Tinto Zinc kjøpte aksjene fra den tidligere eieren British Petroleum. Det som skjedde, var at Rio Tinto Zinc kjøpte hele selskapet British Petroleum Minerals Development Limited. BP Minerals var engasjert i mineralvirksomhet over hele verden, og Norzink var ett av BP-selskapets engasjementer. Da Rio Tinto Zinc overtok BP Minerals, fulgte aksjeposten i Norzink med på kjøpet. Rio Tinto Zinc ervervet med andre ord aksjeposten i Norzink indirekte. Dersom Rio Tinto Zinc hadde kjøpt aksjeposten i Norzink fra BP Minerals, ville dette ervervet ha utløst konsesjonsplikt. Dette følger både av konsesjonsloven og av konsesjonsvilkårene. I og med at Rio Tinto Zinc ikke kjøpte denne aksjeposten, men kjøpte hele BP-selskapet inkludert bl.a. aksjeposten i Norzink, skjedde eiendomsovergangen på en måte som ikke utløser konsesjonsplikt i Norge.

Det har vært en lang og sikker tolking av konsesjonsloven at den ikke omfatter eiendomsoverganger som skjer ved at et utenlandsk selskap kjøper et annet utenlandsk selskap, selv om en norsk aksjepost er et av aktivaene i selskapet. Konsesjonsvilkårene i BP Minerals' konsesjon for aksjene i Norzink innebærer da heller ikke noen plikt for kjøperne av aksjer i BP Minerals til å søke om konsesjon i Norge.

Det må altså kunne fastslås at Rio Tinto Zinc ikke brøt konsesjonsloven og heller ikke konsesjonsvilkårene i forbindelse med sitt indirekte erverv av aksjene i Norzink.

Jeg vil likevel understreke at selv om Rio Tinto Zinc ikke var pliktig til å søke om konsesjon, er Rio Tinto Zinc som eier av et selskap som eier halvparten av Norzink, bundet av de vilkår som påhviler Norzink og dets eiere. Også Rio Tinto Zinc må og skal derfor operere innenfor de grenser som er angitt i selskapets vilkår.

Erling Folkvord (RV): Eg må jo takke for svaret, men samtidig få seie meg lei for at statsråden her lanserer ei nyfortolking av den konsesjonslova som gjaldt i 1989. Det stod i lovas § 39 a:

« Denne lovs bestemmelser om erverv av aksjer eller parter i selskaper med begrenset ansvar, skal også gjelde ved erverv av aksjer eller parter i selskaper (holding-selskaper), som direkte eller indirekte eier aksjer eller parter » osv.

Professor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo slår fast i et intervju i Bergens Tidende:

Ut frå konsesjonsvilkåra som BP Minerals hadde, er det heilt klart at Rio Tinto Zink måtte ha særskilt godkjenning eller konsesjon frå norske styresmakter til å bli eigar i Norzink når dei overtok BP Minerals. Dette framgår av konsesjonsvilkåra. Det er også klart etter sjølve lovteksten ...

Innser ikkje statsråden at ho er på kollisjonskurs med hevdvunnen forståing av den lova som var gjeldande i 1989?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg hører at representanten siterer én lovfortolker. Det har imidlertid vært en lang og sikker tolkning av konsesjonsloven at den ikke omfatter eiendomsoverganger som skjer ved at et utenlandsk selskap kjøper et annet utenlandsk selskap, selv om en norsk aksjepost er et av aktivaene i selskapet. Altså: Konsesjonsvilkårene i BP Minerals' konsesjon for aksjene i Norzink innebærer da heller ikke noen plikt for kjøperne av aksjer i BP Minerals til å søke konsesjon i Norge. Men ellers, som jeg understreket, er likevel Rio Tinto Zink bundet av de vilkår som påhviler Norzink og dets eiere.

Erling Folkvord (RV): Den lovfortolkinga som statsråden gjer seg til talskvinne for, og som ho kallar lang og sikker, har i alle fall ikkje vore hevdvunnen i norske miljø. Den inneber jo faktisk at statsråden seier at det har vore heilt greitt å omgå konsesjonslova, sjølv om konsesjonslova gjeld kjøp av aksjar i norske bedrifter, for viss ein kjøper opp eigaren av aksjane, gjeld ikkje konsesjonslova. Det er jo heilt openbert at statsråden da forfektar ei lovfortolking som har vore gjengs blant konsesjonslovas motstandarar, dei som har ønskt at ein ikkje skal ha ei konsesjonslov i Noreg. For viss ein kan omgå konsesjonsvilkår, sleppe konsesjonsbehandling, berre ved å kjøpe opp ein aksjeeigar i staden for å kjøpe opp dei enkelte aksjane, blir jo heile konsesjonslova redusert til null.

Eg kan berre seie meg lei for at statsråden her gjer seg til talskvinne for dei kreftene som har hatt dyktige juristar, men som har vore steinharde motstandarar av norsk konsesjonslovgjeving.

Statsråd Grete Knudsen: Jeg skal la påstandene om at Regjeringen ikke ønsker å følge konsesjonsloven, ligge. Denne saken, som jeg også sa i mitt første svar til Erling Folkvord, skjedde ikke slik representanten Folkvord beskrev det i spørsmålet sitt. Det som skjedde, var at Rio Tinto Zink kjøpte hele selskapet British Petroleum Minerals Development Limited. BP Minerals var engasjert i mineralvirksomhet over hele verden, og Norzink var ett av BP-selskapets engasjementer.

Jeg vil igjen gjenta at vi selvsagt skal følge vanlige spilleregler som gjelder for selskapet - det forutsetter jeg.