Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til vår ærede landbruksminister:
Fra 1. januar 1997 skal all
melkeproduksjon baseres på kvoter. All produksjon utenom kvotesystemet vil
straffes med en overproduksjonsavgift på et nivå som vil gjøre virksomheten
ulønnsom. Nordås Gårdsmeieri på Toten har lenge produsert melk i samsvar
med lover og regler, men uten kvote.
Vil statsråden finne en løsning slik
at Nordås og eventuelt andre meierier som etablerer seg i år, kan fortsette
uten kvote?
Statsråd Dag Terje Andersen:
Jeg må
først få presisere at kvoteordningen for melk er knyttet til
primærproduksjonen. Meieridrift kan fritt etableres, men melken som
foredles, skal komme fra gårdsbruk med kvote. Målsettingen med
kvoteordningen har vært å tilpasse produksjonen til forbruket gjennom det
fastsatte produksjonsnivået. Produsentene som i dag ikke har kvote, er ikke
berettiget til tilskudd til melkeproduksjon. Det har ikke vært
tilstrekkelig til å gjøre kvotesystemet obligatorisk, som det må være for at
ordningen skal virke etter sin hensikt.
Produsenter som har etablert seg uten
kvote under nåværende regler for kvoteordningen, vil likevel komme i en helt
annen situasjon økonomisk sett fra 1. januar 1997, når ordningen med
overproduksjonsavgift trer i kraft. I praksis vil det ikke være mulig
økonomisk å produsere med lønnsomhet. For produsenter som har kvote, betyr
det i hovedsak bare en teknisk omlegging.
Produksjon uten kvote er satt i gang
på lovlig grunnlag, men uten å kunne dra nytte av alle tilskuddsordninger
under jordbruksavtalen som er rettet mot melkeproduksjonen.
Skal en kvoteordning være effektiv, må
all produksjon underlegges ordningen. Det er også det som er begrunnelsen
for omleggingen til overproduksjonsavgift, som et bredt flertall i
næringskomiteen i Stortinget har sluttet seg til, jf.
Innst.O.nr.19
(1996-1997).
Jeg er enig i at det nå er nødvendig
med spesielle løsninger for de produsentene som hittil har produsert uten
kvote. Løsningen bør imidlertid ikke være at de fortsatt skal produsere
uten kvote, men at de kan tildeles kvote. Landbruksdepartementet tar sikte
på å innarbeide slik kvotetildeling som en overgangsordning til det nye
systemet fra 1. januar 1997.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret, som i grunnen var klart nok, han vil innarbeide
Nordås Gårdsmeieri i en slags kvoteordning. Men poenget er jo at Nordås har
lagt opp sin produksjon og sin virksomhet ut fra nåværende lover og regler,
og har ikke brutt dem, så vidt jeg kjenner til. Hvis man skal innføre en ny
ordning, som vil få tilbakevirkende kraft i dette tilfellet, vil det være i
strid med alle grunnleggende rettsprinsipper.
Mener statsråden at man kan legge
dette meieriet inn under en kvoteordning når det har lagt opp hele sin
virksomhet og produksjon ut fra nåværende regler og er et helt spesielt
tilfelle i dette systemet?
Dag Terje Andersen:
Jeg er klar over
at utgangspunktet for spørsmålet er én konkret melkeprodusent. Jeg må i
svaret - og i det regelverket som skal lages - forholde meg til generelle
regler som skal gjelde for alle. Jeg tror det kanskje beror på en
misforståelse når det blir sagt at Nordås Gårdsmeieri, som det her blir
referert til, ikke har melkekvote, og at jeg skulle ha sagt at de skulle få
melkekvote. Det er ikke meieriet som får melkekvote, det er
melkeprodusentene som får melkekvote. Og utgangspunktet for behandlingen av
saken videre er at en har dette skillet klart. Det er på produsentenes hånd
det kvotereguleres.
Når det gjelder de juridiske sidene
ved fastsettelse av eventuell kvote og regelverk, som altså må være generelt
og ikke gjelde én produsent, skal vi selvfølgelig beflitte oss på å lage de
regler som iverksettes, juridisk holdbare, og da er vi nødt til å finne et
rimelig beregningsmessig grunnlag for eventuelt å tildele en slik kvote.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for tilleggssvaret. Jeg forstår at alle disse tingene ikke er på
plass ennå, men at det arbeides med dem i departementet i samarbeid med de
berørte organisasjonene. Men han kan kanskje gi noen signaler: Hvis det nå
skal utdeles kvoter, på hvilket grunnlag vil man i så fall gi kvote, eller
selge kvote, og hvordan fastsettes kvotens størrelse?
Statsråd Dag Terje Andersen:
Jeg må
nok en gang ta utgangspunkt i at jeg ikke behandler enkeltsaker fra
Stortingets talerstol, og spesielt ikke i forhold til et regelverk som ikke
er utformet. Så jeg må kanskje skuffe representanten Hedstrøm med at mitt
eneste svar får bli at vi skal finne en måte å vurdere den type saker på som
er mest mulig rettferdig, som bygger på et objektivt grunnlag, og som i
tillegg - som jeg sa i mitt forrige svar - juridisk sett etter vår vurdering
skal være holdbart i forhold til de mulige implikasjoner som er reist fra
representanten Hedstrøms side.