Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil gjerne få
stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
I et intervju i NRK-Hedmark sier den
svenske forsvarsministeren at en eventuell bruk av Alvdalen er en sak som
det nok vil ta tid å avklare, men at svenske myndigheter ikke har fått noen
henvendelse fra Norge. Uttalelsen må tolkes som en åpning for samtaler.
Vil forsvarsministeren sørge for en
henvendelse til svenske myndigheter?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Jeg tillater
meg å vise til at representanten Hernæs faktisk tok opp et tilsvarende
spørsmål om norsk bruk av Alvdalen skyte- og øvingsfelt i spørretimen den 6.
mars 1996.
Jeg svarte da at vi i Norge har behov
for et skyte- og øvingsfelt lokalisert i rimelig nærhet til Hærens tre
hovedbrukere og kompetansesentre som befinner seg på henholdsvis Haslemoen,
Terningmoen og i Rena leir. Det er fordi vi må ha vår egen kapasitet til
utdanning og trening av eget personell, og det er min prinsipielle
sikkerhetspolitiske holdning at dette må skje på eget lands territorium.
Forsvarets bygningstjeneste er i disse
dager i ferd med å legge siste hånd på et omfattende utredningsarbeid som
vil bli overrakt departementet den 6. juni. Da vil Bygningstjenestens
innstilling med forslag til lokalisering av et regionfelt foreligge.
Jeg anså det slik forrige gang dette
spørsmålet var oppe, på samme måte som jeg ser det i dag, at det er uaktuelt
for det norske forsvar i framtida å være avhengig av å gjennomføre store og
viktigeøvelser på fremmed lands territorium.
Jeg er også kjent med at bruken av
Alvdalen har vært drøftet i den svenske riksdagen i en interpellasjon den
22. april 1997, hvor forsvarsminister Björn von Sydow uttalte at det er en
prinsipiell svensk holdning at utenlandske tropper ikke tillates på Sveriges
territorium. Selv om økende internasjonalt materiellsamarbeid og
utprøvningsvirksomhet er interessant ut fra kostnadseffektivisering og
kompetanseutvikling, er det en rekke prinsipielle og praktiske forhold som
er uavklart, bl.a. forholdet til miljø og utslippskonsesjoner. Saken er
således på ingen måte avklart på svensk side.
Uavhengig av mitt prinsipielle
standpunkt kan jeg ikke se at det vil være mulig å koordinere opp til 40
ukers bruk i året for både svenske og norske avdelinger i Alvdalen. De
lange transportavstandene medfører også betydelige ekstra
transportomkostninger og et uakseptabelt tap av øvingstid.
Disse forhold hver for seg, og samlet,
gjør at det ikke vil være hensiktsmessig for det norske forsvar å bruke
Alvdalen til jevnlige øvelser, og det er således ikke aktuelt å utrede dette
som et alternativ til etablering av et eget regionalt skyte- og øvingsfelt
for våre avdelinger på Østlandet.
Siden en slik utredning både for
svenske og norske myndigheter vil være tidkrevende, kostbar og helt
unødvendig, er det bare et eksplisitt vedtak i Stortinget som direkte
pålegger Regjeringen å foreta en slik utredning, som vil kunne få meg til å
rette en slik henvendelse til svenske myndigheter som representanten Hernæs
etterlyser.
Det standpunkt som relaterer seg til
bruken av Alvdalen i stedet for et regionfelt på Østlandet, er imidlertid
etter mitt syn ikke til hinder for at det samarbeid som er etablert med
svenske militære myndigheter om deltakelse i kurs- og utviklingssamarbeid i
Alvdalen, kan fortsette eller utvides.
Jeg finner også grunn til å nevne at
Stortinget den 8. april i år samtykket i at det blir opprettet en
sammenbindingskorridor mellom Mauken og Blåtind skytefelter i Troms. Dette
gir grunnlag for nye og bedre øvingsmuligheter for våre avdelinger i
Nord-Norge. Det er nå nødvendig - det skulle ellers bare mangle - at vi
også gir våre avdelinger på Østlandet tilfredsstillende øvingsforhold.
Bjørn Hernæs (H):
Statsråden er i
hvert fall svært klargjørende i sitt svar, så listen er lagt der han nå har
lagt den. Vi er selvfølgelig helt enig i at norske styrker på Østlandet må
få anledning til å øve.
I forbindelse med det spørsmålet som
statsråden henviste til fra juni 1996, refereres det bl.a. til den
forskningsrapporten som nå foreligger fra Erik Strøm ved NUPI, hvor han
nettopp henviser til statsrådens måte å argumentere på. Han sier i
rapporten:
Hans
ordvalg, » - altså statsrådens - « dette landet, vi, norsk jord og fremmed
lands territorium, markerer ... at saken tilføres symbolsk mening.
Det forbauser meg at statsråden ikke
er villig til å høre noe på alle dem som hevder at dette kan ha noe for seg,
hvis det går an. Jeg har ikke bedt om noe annet enn en utredning, og jeg
vil for sikkerhets skyld spørre enda en gang: Er det slik at statsråden
avviser å få saken utredet? Og: Hva er det han er redd for å få vite i en
slik utredning?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Kompetansesentrene for Infanteriet, Artilleriet og Kavaleriet i indre
østlandsområde utgjør på mange måter kjernen i Brigade S, altså Brigaden i
Sør-Norge. Brigaden i Sør-Norge vil ha hovedansvaret for å forsvare viktige
samfunnsinstitusjoner i Oslo-området i tilfelle krise eller krig, eller ved
terroranslag.
Hvis jeg som forsvarsminister skulle
være med og manøvrere det norske forsvar inn i en slik situasjon at det
skulle være avhengig av fremmed lands territorium for å kunne øve disse
avdelingene som utgjør en så viktig del av vårt forsvar, gjorde jeg etter
min oppfatning en meget dårlig jobb. Derfor har jeg en prinsipiell og en
praktisk tilnærming til disse spørsmål. Og det forbauser meg virkelig at
representanten Hernæs fra Høyre har en oppfatning om dette som tyder på at
vi skulle bruke tid og penger på å utrede et helt unødvendig konsept.
Bjørn Hernæs (H):
Statsrådens
prinsipielle standpunkt hører jeg tydelig. Den praktiske tilnærmingen er
det aldeles umulig for meg å øyne noe sted.
Det er mange gode grunner til at
Alvdalen bør kunne brukes og utredes. Vi foretar ellers en etablering som
vil være Forsvarets største arealinngrep noensinne. Forsvaret har møtt
sterk lokal motstand mot sine planer. Alternativet Alvdalen burde derfor
være interessant både ut fra hensynet til lokalsamfunnet og samfunnets
ressurser. De viktigste argumentene for Alvdalen er at det er stort, det er
nært nok, og det har kapasitet til å dekke de oppgaver Regionfelt Østlandet
er dimensjonert for. I tillegg kan samarbeid mellom Norge og Sverige om
praktiske forsvarspolitiske tiltak ses på som et bidrag til økt samarbeid om
forsvars- og sikkerhetspolitikken i Norden.
Dermed blir min siste kommentar at
statsråden ikke burde forsøke med denne følelsesmessige argumentasjonen -
det har han prøvd på før. Jeg har lyst til å minne om et slagord fra en
tidligere sak: Du må' kke komme her og være Hær!
Statsråd Jørgen Kosmo:
Hvis Stortinget
skulle ha en annen oppfatning av dette spørsmålet enn jeg har, retter jeg
meg selvsagt etter det, men jeg ser fram til den diskusjonen. Jeg ser
virkelig fram til den diskusjonen i denne salen - at Stortinget skulle
inviteres til å gjøre vedtak om at norske hærstyrker skulle være avhengig av
øvelsesareal i utlandet for å bli kvalifisert til å gjøre den jobben de skal
gjøre.
Representanten Hernæs unnskylder seg
med at dette bare er en utredning. Men hvorfor skal vi bruke - ikke bare på
norsk side, men også på svensk side - tid, krefter og betydelige penger på å
utrede et spørsmål som er uaktuelt? Dessuten må jeg si at når beslutningen
ble fattet i denne salen om å legge kompetansesenter for Infanteriet,
Kavaleriet og Artilleriet til denne regionen, måtte det være opplagt for
enhver at soldatene ikke skulle sitte musestille på brakka, de skulle ha en
mulighet til å øve sine ferdigheter.