Stortinget - Møte onsdag den 21. mai 1997

Dato: 21.05.1997

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 18

Jan Simonsen (Frp): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til justisministeren:

Straffelovens § 216, den såkalte kidnapperparagrafen, gir etter et samlivsbrudd beskyttelse til den av foreldrene som får omsorg for sitt barn, men ikke til den forelderen som bare får samværsrett til barnet.

Vil justisministeren ta initiativ til at også foreldres samværsrett sikres strafferettslig beskyttelse?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Med strafferettslig beskyttelse antar jeg at representanten Simonsen mener at den av foreldrene som bare har samværsrett med barnet, kan kreve at det reises straffesak mot den som hindrer at samværsretten blir utøvd.

Straffelovkommisjonen arbeider som kjent med å utarbeide forslag til en ny alminnelig straffelov. Dette arbeidet innebærer at de forskjellige bestemmelsene i gjeldende straffelov vil bli tatt opp til vurdering, og det gjelder også bestemmelsen i straffeloven § 216. Jeg er innstilt på å avvente Straffelovkommisjonens vurdering.

Jan Simonsen (Frp): Jeg er godt fornøyd med at dette vil bli vurdert, og jeg øyner jo en mulighet i den anledningen.

Det hender av og til at en mor - det kan selvfølgelig også være en far, men oftest en mor - saboterer samværsretten på en slik måte at den fortvilte far tar loven i egne hender og kidnapper barnet. For det blir han straffet, ofte like strengt som en voldskriminell. Men dersom en mor saboterer en samværsrett i strid med en domstolsavgjørelse, får det ingen strafferettslige konsekvenser. Det kan få andre konsekvenser, men ingen strafferettslige konsekvenser.

Jeg er overbevist om at en bot på noen tusen kroner hver gang en mor saboterer samværsretten, ville virke forebyggende, og jeg håper at justisministeren vil vurdere et slikt regelverk.

Statsråd Gerd-Liv Valla: Jeg vil understreke veldig sterkt at jeg synes det er viktig at samværsretten blir respektert, og at den som har samværsrett - det er i praksis som oftest faren - stiller opp, men at også den som har omsorgen, det vil i de fleste tilfellene si moren, selvsagt respekterer farens rett til samvær. Barn trenger begge foreldre, og det er barnas beste som må ligge til grunn i disse spørsmålene. Jeg tror at dette må vi først og fremst sikre gjennom forhandlinger og konfliktløsninger uten bruk av strafferettsapparatet. Jeg minner om at barneloven gir adgang til å bruke sivilrettslige tvangsmidler - tvangsmulkt - mot den som ikke respekterer samværsretten.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandla.