Ola D Gløtvold (Sp): Jeg skal få stille utenriksministeren følgende spørsmål:

Hvert land bør ha en sikkerhet for egen matproduksjon og matberedskap. Norge har en lav selvforsyningsgrad, og det er derfor viktig at vi prioriterer dette saksområdet og sikrer produksjon av basismat for befolkningen.

Vil utenriksministeren bidra til en slik politikk i forbindelse med de kommende WTO-forhandlingene?

Utenriksminister Knut Vollebæk: I dagens situasjon synes det lite sannsynlig at Norge i en fremtidig internasjonal krise kan bli avsperret og dermed fullstendig avskåret fra forsyninger utenfra. Det arbeides likevel innenfor jordbruket ut fra en målsetting om en høy selvforsyningsevne, aktivt jordvern og spredt produksjonsmønster. Flere av de aktuelle scenarioene for kriser i fredstid, som f.eks økologiske kriser, sykdom på planter og dyr, omfattende kjernefysisk nedfall eller store endringer i tilgang på eller forbruk av matvarer på verdensbasis kan ha forsyningsmessige konsekvenser av lang varighet. I en samlet vurdering av matvaresikkerheten må vi huske på at Norge er en stor produsent av sjømat, men også at et aktivt og levedyktig jordbruk spiller en avgjørende rolle i norsk matberedskap.

WTOs medlemmer forpliktet seg ved avslutningen av Uruguay-runden til å innlede forhandlinger innen utgangen av neste år med sikte på betydelige gradvise reduksjoner i støtte- og vernetiltakene til landbruket.

Samtidig er det enighet om at en i forhandlingene skal ta hensyn til en rekke andre forhold, også spørsmål som ikke er forbundet med handel. Disse ikke-handelsmessige forholdene er i avtalen definert som bl.a matvaresikkerhet og behovet for å verne om miljøet. Regjeringen går inn i forhandlingsprosessen med det siktemål å skape bred forståelse for betydningen av de ikke-handelsmessige eller ikke-økonomiske faktorene, og for å sikre at det gis rom for tiltak for å ivareta også de funksjoner landbruket har utover det å være produsent av matvarer. På norsk side er også det å opprettholde den spredte produksjonsstrukturen, produksjonskompetansen og produksjonspotensialet på landets begrensede arealressurser meget viktige faktorer i denne forbindelse, ikke minst i et matvaresikkerhetsperspektiv.

Det er mitt inntrykk at det er en økende forståelse også i mange andre land for landbrukets multifunksjonelle karakter. Det er likevel nødvendig å dokumentere sammenhengen mellom landbrukets ulike oppgaver, en aktiv landbrukspolitikk og et høyt støttenivå. For å underbygge vår argumentasjon og som en forberedelse til de kommende forhandlinger i WTO, arbeider vi derfor nå med å analysere dette sakskomplekset, herunder også nasjonal matvareberedskap. Denne analysen vil bli fremlagt både i landbrukskomiteen i OECD og i WTO til bruk som grunnlagsmateriale for den videre debatten, og den vil selvfølgelig også bli gjort kjent for alle interesserte her hjemme. Presentasjonen av dette materialet ligger noe frem i tid, men allerede i innlegget mitt under den kommende WTO ministerkonferansen vil jeg legge vekt på at de ikke-handelsmessige forhold knyttet til landbruket blir belyst.

Ola D Gløtvold (Sp): Jeg takker utenriksministeren for svaret, og jeg syns det var mange positive signaler her. Hvorvidt det er fare for en akutt krise eller en langsiktig skapt krise, skal vi kanskje diskutere på et senere tidspunkt, men jeg syns at de visjoner og praktiske framlegg utenriksministeren presenterte, gir et godt grunnlag for en norsk forhandlingsposisjon i forhold til det mandat og den dagsorden WTO-forhandlingene skal ha i 1999.

Når det gjelder den globale matvaresituasjonen og -produksjonen, mener jeg det er et mål å dreie den i mer sosialt forsvarlig og miljøvennlig retning. Norge importerer om lag 50 % av maten som spises her i landet, og da er havets ressurser også innregnet. Klimaet, geografi og andre forhold gjør at produksjonen er spesiell og kostbar i mange sammenhenger. Norge er også et høykostland, og dermed er det en del sterke krefter, ikke minst i det politiske miljø, som mener det er billigere å importere. Det syns jeg er en kortsiktig vurdering.

En deregulering og liberalisering av matproduksjonen vil føre til utarming av miljøet både økologisk og befolkningsmessig, og ikke minst da i internasjonal sammenheng. Økt forurensing bl.a på grunn av langtransport må også være et problem i forhold til f.eks Kyoto-avtalen og klimakonvensjonen om redusert CO2. (Presidenten klubber.) Det er mange ting som kunne vært sagt, men jeg skjønner at tiden er ute.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er ikke sikker på om jeg oppfattet noe spørsmål i representantens siste kommentar, men jeg takker for at han synes at opplegget som vi har foran det kommende WTO-møtet, synes hensiktsmessig. Jeg er ikke uenig med representanten i at vi selvsagt også må legge stor vekt på de miljømessige aspektene når vi nå skal forhandle landbruksspørsmål i WTO-sammenheng, og det vil vi gjøre.