Gunnar Kvassheim (V):
Jeg vil gjerne
stille følgende spørsmål til finansministeren:
Skattytere som får sin sak behandlet
av en ligningsnemnd, får ikke innsyn i den innstilling som lages til
nemnden. Dette er ikke i samsvar med den praksis med partsinnsyn som
gjelder i kommunalforvaltningen. Eksempelvis er det partsinnsyn i
forbindelse med at barne- og sosialsaker behandles i klientutvalg.
Vil finansministeren vurdere om
skattyterne skal få bedre innsyn i egne saker som er til behandling i
ligningsnemnd, blant annet ved at innstillingen til ligningsnemnden blir
tilgjengelig?
Statsråd Gudmund Restad:
Etter
ligningsloven § 3-4 nr. 1 er hovedregelen at en skattyter har rett til å bli
gjort kjent med dokument som angår hans ligning. Ligningsloven § 3-4 nr. 2
gir likevel til dels vesentlige unntak fra denne hovedregelen.
Etter § 3-4 nr. 2 kan
ligningsmyndighetene holde tilbake bl.a dokument som er utarbeidet til bruk
for saksforberedelsen av ligningsforvaltningen. Dette innebærer at
ligningsmyndighetene kan holde tilbake innstilling som lages av et
ligningskontor i sak som skal behandles av en ligningsnemnd.
Bakgrunnen for unntakene fra
hovedregelen om partsinnsyn i ligningssaker er de særlige forhold som gjør
seg gjeldende i ligningsforvaltningen. Som slike særlige forhold kan nevnes
det betydelige antall saker som behandles hvert år, tidspress,
kontrollhensyn og det forhold at reglene om varsel til skattyter om avvik
fra hans opplysninger også ivaretar skattyters interesser.
Jeg nevner også at den lokale
ligningsforvaltning består av tre ledd, nemlig ligningskontoret,
ligningsnemnda og overligningsnemnda. Alle tre ledd har vedtakskompetanse,
og systemet innebærer to muligheter til klage fra skattyterne.
Det er gitt veiledende retningslinjer
av 26. januar 1984 nr. 6 for ligningskontorene vedrørende skattyters adgang
til saksdokument. I retningslinjene understreker departementet at selv om
skattytere ikke har krav på å få se bestemte dokumenter, bør de gis
anledning til å se slike dokumenter dersom særlige grunner ikke taler mot
det. Det skal derfor skje en konkret vurdering i det enkelte tilfelle av om
skattytere likevel bør få innsyn i dokumentene som er unntatt fra innsyn.
Ved denne vurderingen bør det undersøkes om de forhold som begrunner
unntakene, f.eks de forhold jeg har nevnt, er relevante i den konkrete
saken.
Det følger av det ovennevnte at
skattyter i betydelig utstrekning har rett til partsinnsyn i dokumenter som
angår hans ligning.
Ved praktiseringen av reglene på de
enkelte ligningskontorene vil Lignings-ABCen danne grunnlaget for den
praksis som følges. Det fremgår av Lignings-ABC 1997 på side 485 at
skattyter bør gis anledning til å se dokumenter som er unntatt fra
innsynsretten, dersom særlige grunner ikke taler mot det. Jeg vil likevel
be Skattedirektoratet vurdere om dette bør presiseres ytterligere i
Lignings-ABCen, slik at det kommer enda klarere fram at dette er noe som
skal vurderes i saker hvor det anmodes om innsyn i saksdokument.
Gunnar Kvassheim (V):
Jeg takker
finansministeren for svaret, som jeg opplevde som grunnleggende positivt.
Finansministeren bekrefter at han vil medvirke til at den enkelte skattyter
får bedre innsyn i egne saker.
Det er riktig at loven i dag åpner for
innsyn, men det er også betydelige unntaksmuligheter, og de brukes
konsekvent. Det framgår av en rekke saker som jeg har undersøkt, som er
behandlet på ligningskontor på fylkesskattekontornivå, og konklusjonen er at
den enkelte skattyter ikke har rett til innsyn når ligningskontoret
motsetter seg det.
Når det nå nektes innsyn, begrunnes
ikke det med « særlige grunner », slik loven forutsetter, men med at loven åpner
for unntak. Det er altså tale om en generell praksis som er utformet med
utgangspunkt i den unntaksbestemmelsen som finnes.
Jeg legger til grunn at det er den
praksis finansministeren nå vil korrigere når han tar opp saken med
Skattedirektoratet. Målet må jo være å praktisere partsinnsyn her som på
andre sammenlignbare områder.
Statsråd Gudmund Restad:
Jeg kan
bekrefte spørrerens oppfatning av svaret. Min holdning til disse
spørsmålene er at det bør være størst mulig åpenhet. Hvis den beskrivelsen
som representanten Kvassheim nå gir av at unntaksregelen mer eller mindre
konsekvent og som en fast praksis benyttes, er det i strid med regelverket.
Derfor er det åpenbart behov for å innskjerpe at vi har en hovedregel, som
også bør være hovedregelen, nemlig ligningsloven § 3-4 nr. 1.
Jeg vil derfor sørge for at
Skattedirektoratet vurderer å innskjerpe at man skal gis innsyn hvis ikke
særlige grunner taler mot det, selv om det allerede står som en veiledning i
Lignings-ABCen. Det høres ut som det ut fra de undersøkelser som
representanten Kvassheim har foretatt, er behov for å innskjerpe denne
regelen slik at det blir større åpenhet også i denne delen av forvaltningen.