Marit Nybakk (A): I tykkeste Oslo ligger Norges tettest befolkede dalføre. Groruddalen strekker seg fra Gamle Oslo og Middelalderbyen til Furuset og bygrensa ved Gjelleråsen. Gjennom store deler av dalen renner Alnaelva – en av de lengste og mest påvirkede elver i hovedstadsområdet. Alna har sine kilder i Marka, renner gjennom Groruddalen, forbi Bryn og ned til sjøen. Flere kilometer av elven er lukket – av samferdsel, næringsvirksomhet og boligområder. Men der Alna ikke er lukket, renner den gjennom ubebygde restområder. Mange av disse er sikret som friluftsområder. Ved hjelp av noen få byplanmessige grep vil disse kunne gjøres til en stor sammenhengende grønnstruktur, bestående av naturelementer, antikvariske verdier, boliger og næringsvirksomhet. Flerbruksplanen Alna Miljøpark er derfor etablert på grunnlag av et initiativ fra bydelene langs Alna, fra og med bydel Gamle Oslo og helt til bydel Hellerud. Det er altså mange som står bak dette initiativet.

For å få til en slik miljøpark trengs det samarbeid med flere statlige etater og en overordnet statlig koordinering, naturligvis i samspill med Oslo kommune og bydelene. De mest kompliserte gordiske knutene i dette området tilhører statlige myndigheter. Og flere statlige infrastrukturprosjekter er under planlegging eller sågar under bygging.

Når jeg i dag ber miljøvernminister Guro Fjellanger bidra til en samordning av ulike statsetaters planer for området og sikre et aktivt samarbeid med Oslo kommune for å utvikle Alna Miljøpark, er det nettopp for å sikre et overordnet miljøperspektiv for utviklingen av området.

Initiativet til Alna Miljøpark springer ut av en drøm om en bærekraftig byutvikling, bl.a. med utgangspunkt i «charter om bærekraftig utvikling i europeiske byer og tettsteder», som Oslo kommune sammen med over 80 andre har sluttet seg til. Miljøverndepartementet har flere ganger i målformuleringer om miljøvennlig tettstedutvikling sagt at byutvikling bør skje i henhold til prinsippet om bærekraftig utvikling. Alle skal innen år 2000 ha mulighet til å bo i et helsefremmende og trygt miljø. Viktige sammenhengende grønne områder, kulturlandskap og nære friluftsområder bør sikres som grunnlag for rekreasjon, lek, friluftsliv og vern av biologisk mangfold. Kulturhistorisk identitet og lokal tilhørighet skal det også tas hensyn til. Økologisk tilpassede transportformer skal ha en sentral plass i planleggingen av bysamfunnet. Dette ser jeg på som viktige målformuleringer.

Historisk sett var Alna en viktig trafikkåre, og hvis vi går riktig langt tilbake, da Oslo ble anlagt ved Alnas munning, som vel er ca. 1 000 år tilbake, ble vikingskipene trukket opp på sandbankene her. Vi husker fra historiebøkene at Håkon Håkonsson trakk skipene sine opp gjennom Alna fra Oslofjorden og videre til Øyeren. I middelalderruinene i Bjørvika og i områdene langs Alna ligger mye av Oslos identitet og Oslos historie. Ja, jeg vil våge den påstand at dette også dreier seg om norsk identitet og norsk historie. Opprustning av Alna-området er derfor også et viktig kulturminnetiltak – et nasjonalt kulturminnetiltak – sammen med bygging av Middelaldermuseet og utvikling av Bjørvika som ny bydel ut mot fjorden.

Ifølge Groruddalen Historielag fikk Alna sitt navn i det 15. århundret. 200 år senere ble elven omdøpt til Loelven, som den het da. I nyere tid har Alna, vet vi, fått tilbake det opprinnelige navnet sitt.

Ideen om Alna Miljøpark er faktisk 50 år gammel. En av pådriverne var landets første riksantikvar, Harry Fett. Et av hans hovedpoeng var at kulturhistorien gir kulturlandskapet historisk forankring. Kulturhistorie og natur hører tett sammen, mente han.

Jeg har også lyst til å vise til at i 1986 kom Oslo Arbeiderparti med en idéskisse for en Alna-plan. Med utgangspunkt i en politisk vilje til å satse på en fornyelse av Groruddalen gikk partiet bl.a. inn for en vernesone på minst 20 m på hver side av elven, et sammenhengende turnett langs dette elvedraget, registrering av fortidsminnesmerker, bevaring av de gamle industri- og handelsmiljøene, boligutbygging samt etablering av sosiale og kulturelle treffsteder. I 1989 ferdigstilte også Park- og idrettsvesenet i Oslo disposisjonsplanen for Alna og Tokerudbekken. Det er i dag etablert en styringsgruppe basert på de berørte bydelene. Oslo bystyre har bevilget 2 mill. kr for inneværende år til dette formålet. Forutsetningen for en flerbruksplan for Alna Miljøpark – med boliger, turveier, kafeer og næringsetableringer basert på prinsippet om en bærekraftig byutvikling – er imidlertid at de statlige utbyggingsplanene for området tilpasser seg konseptet om miljøpark, og at en del samferdselsprosjekter i Groruddalen forseres. Dette krever en politisk koordinering fra én statlig politisk instans.

Jeg vil gi noen eksempler på utbyggingsplaner, og vil understreke at de eksemplene jeg nevner, viser at det nå haster med en overordnet miljøpolitisk koordinering fra statlig hold.

• Statsbygg er i ferd med å bygge et nytt hovedkontor for Statens vegvesen nedenfor Bryn.

• Planene om en ny Bryn-terminal og utvikling av Bryn stasjon som knutepunkt og terminal er kommet veldig langt. Vi trenger her en løsning som sikrer de verneverdige bygningene i området. Her er Jernbaneverket/NSB involvert.

• Det planlegges en seksfelts motorvei til Ryenkrysset som berører dette området.

• Vi vet nå at planene for Gamlebytunnelen er ute til høring.

• Romeriksporten og Gardermobanen griper sterkt inn i utviklingen av området, og jeg behøver ikke gjenta det som er blitt sagt fra talerstolen her tidligere av flere Oslo-representanter, at det er bekymring for de miljømessige konsekvensene av nettopp Romeriksporten.

• Når det gjelder Middelalderbyen, skal den opprustes, og Middelaldermuseet bygges ferdig. Her er det et samarbeid, eller bør i hvert fall være et samarbeid, mellom de statlige kulturmyndigheter og Oslo kommune. De statlige myndighetene bør vel her være både Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet. I tillegg kommer naturligvis utviklingen av Bjørvika og videreutvikling av Miljøbyen Gamle Oslo.

Dette er tiltak hvor staten har en sterk innflytelse på utviklingen av prosjektene.

Så bør det legges til at fordi dette er attraktive områder, er det nå boligbyggevirksomhet på gang på Etterstad i tillegg til at en rekke private, kommersielle grupper nå viser interesse for nettopp denne delen av Oslo i kjølvannet av flytting av hovedflyplassen for Østlandet til Gardermoen. Og det er viktig, synes jeg, at dette ikke blir en ukontrollert utbygging, men at man også ser på de miljøpolitiske konsekvensene og forsøker å få en bærekraftig byutvikling som overordnet også denne formen for byggevirksomhet i området.

Til slutt: Gamle Oslo og Groruddalen har i årevis tatt belastningen ved statlig infrastrukturutvikling, nå senest ved bygging og åpning av Gardermoen. Nå har vi behov for en miljøpolitisk koordinering av de ulike statlige etatenes planer for området – for å sikre Alna Miljøpark – og en bærekraftig byutvikling som sikrer at boligpolitikk, næringspolitikk og samferdselspolitikk integreres i utviklingen av Alna Miljøpark. Det er min utfordring i dag til statsråd Guro Fjellanger.

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg vil for det første gi honnør til de seks bydelene i Oslo som har tatt et viktig initiativ for å ruste opp Alna og omgivelsene rundt. Dette er en god mulighet for Oslo kommune til konstruktivt samarbeid med flere interesser i Groruddalen for å ivareta og utvikle de verdier som finnes i området.

Den lokale aksjonsgruppen for Alna Miljøpark og Oslo kommune ved byråden for miljø og samferdsel har hver for seg tatt kontakt med Miljøverndepartementet. Aksjonsgruppen har orientert politisk ledelse om planene for Alna Miljøpark. Byråden for miljø og samferdsel ønsket å drøfte miljøhandlingsplanen for Oslo, der Groruddalen og Alna Miljøpark var av de temaene som ble berørt.

Målsettingen med flerbruksplanen Alna Miljøpark er bl.a. «å gjenåpne de lukkede elvestrekningene og skape en sammenhengende grønnstruktur bestående av naturelementer, antikvariske verdier og tilrettelagte aktiviteter». Denne målsettingen er godt i tråd med St. meld. nr. 29 for 1996-97 Regional planlegging og arealpolitikk og St. meld. nr. 58 for 1996-97 Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling.

I disse meldingene er det et mål å sikre sammenhenger i grønnstrukturen i byer og tettsteder, slik som grøntkorridorer fra kyst til markaområder og arealer langs sentrale vassdrag. Dette innebærer at en bør søke å bevare sammenhenger der de finnes, og sørge for reetablering der dette er nødvendig for å få en sammenhengende grønnstruktur.

Grønnstrukturen i byer og tettsteder skal primært sikres gjennom kommunenes egen planlegging og forvaltning av naturverdiene. Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer skal inkluderes i dette arbeidet. Jeg vil også peke på at tilrettelegging for gode grønne lunger gjennom byene kan bidra til etablering av nye, attraktive boligområder.

Representanten Nybakk viser i sin interpellasjon til at det i dag foreligger utbyggingsplaner fra flere statsetater for området. I den anledning har jeg forespurt de berørte departementer om aktuelle statlige utbyggingsplaner. Så langt vi har brakt på det rene, er følgende samferdselsprosjekter på gang: Vegprosjektene Svartdalstunnelen og Galgebergforbindelsen, som er forutsatt åpnet for trafikk i løpet av 2000. Videre er det planlagt offentlig ettersyn i slutten av 1998 for konsekvensutredningen for Rv 4 Nordøstkorridoren.

Andre pågående planleggings- og utredningsoppgaver er trafikkløsninger i Alnabru-området. Det vises til omtale av miljøtiltak i Groruddalen i St. prp. nr. 1 for 1998-99, Samferdselsdepartementets budsjettforslag.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i tillegg meldt at Vegdirektoratet har behov for samlokalisering av sin virksomhet som i dag er spredt på ulike steder i Oslo. Prosjektet er foreløpig i en tidlig fase, og det er ikke tatt noen formell beslutning om gjennomføring.

Når det gjelder ønsket om at Miljøverndepartementet skal bidra til å samordne de statlige utbyggingsplanene i området, minner jeg om at det er Oslo kommune som har ansvar for arealplanleggingen i kommunen. Dette gjelder også i forhold til statlige tiltak i kommunene som krever arealmessig avklaring i henhold til plan- og bygningsloven. Dersom Oslo kommune ønsker at departementet skal engasjere seg på denne måten, er vi åpne for å vurdere dette, men vi ser det som mest hensiktsmessig at et eventuelt samarbeid tar utgangspunkt i større deler av Groruddalen.

Det gleder meg å se at beboerne selv tar initiativ for å oppjustere arealene, tilføre kvaliteter og bevare byhistoriske verdier. Miljøverndepartementet vil ta initiativ til et samarbeid mellom Kommunenes sentralforbund og Oslo kommune med sikte på å etablere et regionalt knutepunkt for lokal Agenda 21 i Oslo, slik vi legger opp til alle fylker. Hensikten med et slikt knutepunkt er nettopp å bidra til best mulig koordinering av lokal Agenda 21-aktiviteter ute i bydelene.

Jeg vil benytte denne anledningen til å orientere om noen prosjekter i Oslo der Miljøverndepartementet dels har vært og fremdeles er en viktig samarbeidspartner.

Oslo kommune fikk i tiden 1987-90 støtte fra Miljøverndepartementet til planlegging, opprusting og tilrettelegging av arealene i tilknytning til Akerselva. Prosjektet Akerselva Miljøpark belyste hvordan et problemområde kan utvikles til et område der det er godt for folk å bo, arbeide og oppholde seg i fritiden. Akerselva med omkringliggende omgivelser i by- og tettstedsbildet er en sentral hovedåre som det er viktig å ivareta både som biologisk transportåre, rekreasjonsområde og identitetsskapende og estetisk element for byen og de berørte bydelene.

En viktig begrunnelse for departementets deltakelse i Akerselva-prosjektet var at prosjektet skulle ha overføringsverdi både for Oslo kommune og for andre kommuner. Alna Miljøpark vil etter min vurdering kunne dra nyttige erfaringer fra dette arbeidet.

Jeg vil videre vise til miljøbyarbeidet for Miljøbyen Gamle Oslo og Handlingsplanen for Oslo indre øst, som begge bygger på samarbeid mellom Oslo kommune og flere departementer om miljøforbedringer i Oslo. Hovedutfordringen for Miljøbyen Gamle Oslo er forbedring av levekårene. Arbeidet skal trekke opp visjoner og langsiktige mål som innspill til etatenes arbeid med infrastruktur og være pådriver for gjennomføring av miljøforbedringer, kulturaktiviteter og sosiale tiltak som bedrer levekårene for befolkningen. Dette har skjedd i samarbeid med etatene, bydelsutvalget og beboerorganisasjonene. En del resultater vises bl.a. i den store omleggingen av trafikksystemet i Gamle Oslo som avlaster bydelen for problemene med gjennomgangstrafikken. Beboerne merker dette først og fremst ved mindre støy og forurensning og ved at det er opparbeidet flere plasser og flere miljøgater.

I forbindelse med den videre avklaringen av byutviklingsmulighetene i Bjørvika- og Bispevika-området har Miljøverndepartementet tatt på seg å koordinere de statlige interessene i området, og har i denne sammenheng en nær dialog med Oslo kommune ved Byrådet.

Da Stortinget behandlet St. meld. nr. 14 for 1994-95 Om levekår og boforhold i storbyene, ble det foreslått at det skulle utarbeides en melding om handlingsplan for storbyutvikling. Dette ble fulgt opp i St. meld. nr. 29 for 1996-97 Regional planlegging og arealpolitikk. Det primære målet med dette arbeidet er å få etablert en samarbeidsarena mellom storbyene og staten for å sette bærekraftig storbyutvikling på dagsordenen og gi mål og innhold til arbeidet. Arbeidet skal ha en bred tilnærming til problemstillinger innenfor fysisk planlegging og utvikling, og vil videreføre erfaringer fra miljøbyprogrammet. Samarbeidet skal bidra til bedre og mer systematisk samhandling mellom partene. Arbeidet forventes å avklare behov for mer samordnet bruk av virkemidler.

Regjeringen har på bakgrunn av St. meld. nr. 29 for 1996-97 invitert de fire største byene og Tromsø til Samarbeidsforum for storbyutvikling, der hele ni departementer er involvert. Samarbeidsforumet startet opp sitt arbeid i høst. Storbyene her gjennom dette samarbeidet anledning til å bringe fram konkrete temaer som har felles interesse for både storbyene og staten. Hensikten er å avklare og løfte fram prinsipielle spørsmål og problemstillinger om byutvikling for regjering og storting på basis av byenes egne praktiske erfaringer.

Groruddalen har blitt utsatt for betydelige miljøbelastninger, bl.a. som følge av ulike statlige tiltak. Arealene har blitt til dels fragmentert, og de representerer et betydelig potensial for bedre utnytting til forskjellige formål. Initiativet fra de seks bydelene er derfor et godt utgangspunkt for å se utviklingen i området i en helhet. Jeg tror det vil være mulig å bringe de problemstillinger som arealutviklingen fra Bjørvika gjennom Groruddalen til Gjelleråsen representerer, inn i det arbeidet som skjer i regi av Samarbeidsforum for storbyutvikling. Det må være en klar forutsetning at initiativet til dette samarbeidet kommer fra Oslo kommune selv.

Avslutningsvis vil jeg framheve følgende:

• Alna Miljøpark er et konkret prosjekt som Oslo kommune selv må vurdere hvorvidt de ønsker å prioritere innenfor sine egne budsjettrammer.

• Miljøverndepartementet har sterkt begrensede forsøksmidler, men Oslo kommune vil ha mulighet til å søke om støtte.

• Miljøverndepartementet ser i aller høyeste grad muligheten av å vurdere de problemstillingene som arealutviklingen i Groruddalen representerer, bringe den inn i det arbeidet som skjer i Samarbeidsforum for storbyutvikling, og drøfte dette nærmere med Oslo kommune. I en slik sammenheng kan Miljøverndepartementet bidra til koordinering av statlige interesser.

Marit Nybakk (A): Jeg vil takke statsråden for svaret, som jeg synes er overveiende positivt, og det viser også at det er ganske bred støtte for prosjektet Alna Miljøpark. Det samme er tilfellet i Oslo, hvor det er et solid flertall i bystyret som går inn for dette prosjektet.

La meg først kommentere det som ble sagt om overføringsverdi, for det synes jeg er et veldig viktig stikkord. Jeg mener at dette prosjektet, altså Alna Miljøpark, har en ganske stor overføringsverdi for andre kommuner. Det gjelder selvfølgelig i særdeleshet andre norske byer som også kunne tenke seg sammenhengende grøntområder og flerbruksplaner hvor både boligprosjekter, fritids- og friluftstiltak og næringsområder ble lagt inn, og at man tar utgangspunkt i konseptet om en bærekraftig byutvikling.

Jeg er også glad for at statsråden så klart understreket at det som er spesielt med miljøproblemene langs Alna-elva, er at de hindringene som ligger der i dag, i stor grad skyldes statlige etater som enten er der allerede eller planlegger å bygge ut på en eller annen måte, og at det er det som tilsier behovet for en statlig koordinering.

Jeg nevnte blant flere statlige prosjekter Bryn stasjon og den planlagte nye Bryn-terminalen. Jeg tror jeg skal understreke at Bryn stasjonsby er den eldste og best bevarte stasjonsbyen fra forrige århundre i det hele tatt, og at området utgjør i alt 30 antikvariske bygg og er et sentralt knutepunkt i grønnstrukturen. Utformingen av den nye Bryn-terminalen blir helt vesentlig for det videre arbeidet med Alna Miljøpark. Jeg bare nevner dette som et viktig eksempel. Det er selvfølgelig ikke tvil om at det er Oslo kommune som har ansvaret for arealplanleggingen, men jeg synes dette er miljøpolitisk så viktig, og det samme sier styringsgruppen, at vi ønsker at Miljøverndepartementet har en totaloversikt over det statlige engasjementet i området.

Jeg er ellers glad for at Miljøverndepartementet vil ta initiativ til et samarbeid mellom KS og Oslo kommune med sikte på å etablere et regionalt knutepunkt for lokal Agenda 21. Det muliggjør en skikkelig koordinering, men jeg vil gjerne nok en gang presisere at for oss er det viktig at Miljøverndepartementet er villig til også å ta det overordnede miljøansvaret for statlig utvikling i området, og ser gjerne at statsråden presiserer det litt sterkere enn hun gjorde i sitt innlegg.

Statsråd Guro Fjellanger: I likhet med representanten Nybakk har også jeg notert meg at det er bred støtte for Alna Miljøpark, og det er nettopp fordi også jeg tror at dette kan ha stor overføringsverdi for andre kommuner – først og fremst grønnstrukturen i store byer. Jeg synes det ville være nyttig å bringe dette prosjektet inn i det samarbeidsforumet vi har for storbyutvikling.

Når vi i høst har opprettet dette forumet, er det nettopp fordi vi ser viktigheten av å sørge for at alle etater – også de statlige – tar miljøhensyn, og vi ser at det å verne grønnstrukturer må løftes opp. Og vi tror at et slikt samarbeidsforum hvor de praktiske erfaringene fra storbyene blir brakt fram, vil være et viktig virkemiddel for å få dette bedre fram til regjering og storting.

Jeg har også lyst til å understreke at det er flere verktøy som kan brukes for å sørge for at statlige myndigheter tar miljøhensyn og blir koordinert i forhold til de aktivitetene de har f.eks. i Oslo og Groruddalen. Jeg tror kanskje noen av de viktigste grepene som er tatt, er de miljøhandlingsplanene Regjeringen har gått i gang med. Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet la fram sine førstegenerasjons miljøhandlingsplaner i forbindelse med budsjettforslaget i år. Noe av hensikten der er jo nettopp at også de ulike sektorene skal identifisere sitt ansvar for å ta hensyn både til grønnstrukturer, til biologisk mangfold, til kulturhistoriske verdier osv.

Jeg har lyst til å nevne konkret at på samferdselssiden er det i årets budsjett lagt inn midler til avbøtende tiltak bl.a. for Gardermo-trafikken, og man tar sikte på å komme tilbake med mer. Det er også slik at Samferdselsdepartementet har tatt et initiativ overfor sine etater og selskaper og pålagt dem å tenke miljø ved utbygging. Og ikke minst har de pålagt sine etater og selskaper å se på mulighetene for positiv eiendomsutvikling på de steder hvor staten er tungt inne.

Jeg har lyst til å presisere det jeg prøvde å si i mitt første innlegg, at jeg tror det er viktig og riktig at Miljøverndepartementet koordinerer statlig virksomhet. Det har vi bl.a. gjort i Bjørvika. Og det jeg prøvde å si i mitt første innlegg, og som jeg fremdeles mener er et viktig prinsipp, er at den koordineringen bør komme etter initiativ fra kommunen selv. Kommer det initiativet, er vi selvsagt villig til å påta oss den oppgaven.

Inger Lise Husøy (A): Som de tidligere talerene også var inne på, er et godt samspill mellom staten og kommunene viktig og nødvendig for å møte miljøutfordringene.

Flerbruksplanen for Alna Miljøpark er Agenda 21 i praksis. Den er også viktig for folkehelsa for dem som bor og vokser opp i de berørte bydelene. Staten har allerede engasjert seg i dette arbeidet, men vi etterlyser fortgang og handling. Hvis vi skal nå målsettingen om miljøvennlig tettstedutvikling, hvor bl.a. alle skal ha mulighet til å bo i et helsefremmende og trygt miljø innen år 2000, må ting skje litt kjappere enn til i dag. Derfor bør statsråden i dag love oss en bedre samordning og et aktivt samarbeid med Oslo kommune, og også litt økonomisk støtte.

Det området som er satt på dagsordenen her i dag, gjelder deler av landets hovedstad som er innestengt og delt av industriområder, veier, jernbanetraseer og kraftlinjer. Den store utbyggingen langs Alna kom i mellomkrigstiden og førte med seg omfattende forurensning. Kloakken ble sluppet rett ut i elven, og det er fortsatt mye å rydde opp i. Staten har gitt sitt bidrag til forurensningen og bør derfor ta ansvar for å gjøre opp for seg. Gamle Oslo og Groruddalen har, som representanten Nybakk sa i sitt innlegg, i årevis tatt belastningen ved statlig infrastrukturutvikling.

Det er svært lite av grøntområder langs Alna. Alna er en grønn mulighet som kan øke livskvaliteten for mange. Området er i dag for dårlig tilgjengelig, men noen har klekket ut mange gode ideer om hva som kan gjøres, og ved å realisere Alna Miljøpark kan vi få et sårt etterlengtet friområde hvor folk kan boltre seg. Planen har samlet bred folkelig deltakelse, slik målet var med lokal Agenda 21, og man ønsker spesielt å legge til rette for barn og ungdom, næringsliv og interesseorganisasjoner.

Det er gjennomført en undersøkelse blant skolebarn i området. Barna svarte ganske uoppfordret at de savnet naturopplevelser og et rent og pent miljø, for det har de ikke i dag. Vi har ellers gode erfaringer med liknende utviklingsprosjekter i Oslo, både Miljøbyen Gamle Oslo og Akerselva Miljøpark. Men her kreves det noe mer enn rosende omtale og at departementet ønsker miljøet lykke til; det kreves faktisk også økonomisk støtte. Miljøvernministerens eget parti i hovedstaden har gjennom ulike bystyrevedtak etterlyst fortgang i arbeidet med tiltaksplan for Alna, og mitt spørsmålet er om det er én politikk for Venstre i Oslo i opposisjon, og en annen når Venstre er i posisjon og en sjelden gang virkelig kan få til noe.

Sissel Dagslet (Frp): Fremskrittspartiet støtter opp om interpellasjonen fra Arbeiderpartiet. Det som må være en hovedoppgave fra Regjeringens side i denne saken, er å påse at staten har et nært samarbeid med Oslo kommune og ikke minst med de seks bydelene som har tatt initiativet til at flerbruksplanen Alna Miljøpark er blitt etablert.

Statsråden sa i sitt innlegg at dette må være Oslo kommunes ansvar. Ja, men man skal ikke stikke under stol at staten også må påta seg et stort ansvar for de miljøproblemer som Groruddalen står overfor. Situasjonen er i dag at Oslo har stor mangel på boligtomter, og en utvikling av de i dag så lite attraktive områdene – med Alna Miljøpark – vil være med på å gjøre boligområdene mer attraktive å bygge i. På den måten oppfyller man intensjonen om en økologisk byutvikling. Der infrastruktur for kollektivtrafikk allerede i stor utstrekning er til stede, er det viktig fremover nå at staten tar ansvaret sitt og har et godt samarbeid med Oslo kommune om sine planer. Skal Oslo kommune engasjere seg i denne planen, må staten også ta sitt ansvar.

Lars Rise (KrF): Det er positivt at vi også får anledning til å drøfte planen for Alna Miljøpark her i salen, selv om dette i hovedsak er en sak for kommunale myndigheter i Oslo. Jeg ser i likhet med interpellanten at også staten kan spille en viktig rolle når det gjelder å koordinere interesser og de statlige planer i området.

Miljøet i Groruddalen har ikke fått den oppmerksomhet det fortjener, og miljøbelastningene her er store for befolkningen. For mange er Groruddalen et gjennomfartsområde. Med sine tre hovedinnfartsårer til Oslo er problemene med svevestøv og annen forurensning store. Problemene er ikke blitt mindre etter at Gardermoen ble åpnet som hovedflyplass. Behovet for sammenhengende grøntarealer med plass til rekreasjon og fritidssysler er derfor stort. Håpet må være at man ikke bare lykkes med å gjenåpne de lukkede elvestrekningene og skape et parklignende område, men at det parallelt med dette også kan settes trykk på arbeidet med å rense vannet i elven, slik at det blir mulig også å etablere attraktive badeplasser langsmed elven.

Målet med en aktiv politikk for vannrensing og opprydding langs Oslos elver må være at samtlige av Oslos sju elver skal fremstå som oaser og grønne lunger i byen. Med tanke på at Norge i EUs turistcharter er beskrevet som Europas grønne lunge, er det viktig at landets hovedstad fremstår som en by hvor det å ta vare på miljøet er en selvfølge. Det er det dessverre ikke i dag. Statsråden fremholdt Akerselva Miljøpark som eksempel på hvordan et såkalt problemområde kan utvikles til et område der det er godt for folk å bo, arbeide og oppholde seg i fritiden. Det er riktig at Akerselva-prosjektet i stor grad var et vellykket prosjekt, takket være bl.a. at departementet gikk tungt inn i et samarbeid om oppryddingen. Men det er viktig at dette prosjektet fullføres, og at det som er opparbeidet, vedlikeholdes. Det ser ikke ut til at det skjer i tilstrekkelig grad i dag.

De seks bydelene som sammen har reist ideen om flerbruksplanen Alna Miljøpark, fortjener honnør og støtte. Initiativet er helt i tråd med tanken bak lokal Agenda 21, og i likhet med statsråden håper jeg derfor det kan etableres et regionalt knutepunkt for lokal Agenda 21 i Oslo, slik at aktiviteter som etablering av denne miljøparken kan koordineres. Det vil også være helt i tråd med de prinsipper Stortinget gav sin tilslutning til i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 58 for 1996-97 i vår. Her heter det bl.a. i kommentarer knyttet til målet om å redusere antall biler i byene:

«Redusert arealbehov i byer og tettsteder knyttet til veger og parkeringsplasser vil gjøre det lettere å bevare grønnstrukturen, etablere et tilfredsstillende nett av gang- og sykkelveger, og ta vare på stedegne kulturminner og kulturmiljøer.»

La meg slutte meg til statsrådens positive vurdering av Alna Miljøpark og hennes vilje til å bidra til å realisere planene. Jeg vil også fremheve at Regjeringen nå har gitt klar beskjed om at en vil ha strengere krav til støy og luftkvalitet. Dette kan komme til å vise seg å bli svært viktig for Oslo og særlig for befolkningen i Groruddalen.

Erik Solheim (SV): Først vil jeg si takk til Marit Nybakk for at hun har tatt opp denne saken i Stortinget. Tilsynelatende kan det virke som en rent lokal sak, men det er så store perspektiver i det at den fortjener å bli diskutert her.

Jeg har de siste 10-15 årene bodd slik at jeg rett ut av vinduet kan se nedover Akerselva og har sett den kolossale forandring som har skjedd der gjennom gjennomføringen av Akerselva Miljøpark. Når en på toppen av det legger de planene som er lagt for indre øst, som også gir synlige resultater, har resultatet av dette, må jeg si, vært formidable endringer. Selvsagt er det også andre trekk i samfunnet, men enhver som har sett områdene langs Akerselva utvikle seg gjennom en tiårsperiode, har sett hvor kolossale forandringene i positiv retning har vært, delvis som følge av offentlige planer fra statens og Oslo kommunes side. Resultatet er jo, føler vi av og til, nesten så overvellykket at området har fått et sånt in-preg at vi som har bodd der lenge, blir overrent av folk som gjerne vil bo der, selvfølgelig med det resultat bl.a. at prisene har steget kolossalt, og at en del av særpreget er forsvunnet i en slags ny bymodernitet – som også har mye bra ved seg.

Så er spørsmålet hvor mye av dette som kan overføres til Alna. Jeg tror faktisk en god del. Alna eller Groruddalen trenger mye av de samme tiltakene som indre by øst har. I dag er vel antakelig de fleste problemer større i Groruddalen og mange av Oslos drabantbyer enn de er i indre by øst. Groruddalen er et flott område, men har altfor mye preg av soveby og industriområde og bør få en tilsvarende innsprøytning fra kommunen og staten som indre by øst har. En Alna-plan er et ledd i en slik tenkning, og jeg mener vi må se det som et nasjonalt ansvar.

Statsråd Fjellanger har her den samme sjansen til å markere seg og putte sitt navn iallfall inn i Oslos historie som Sissel Rønbeck hadde gjennom Akerselva Miljøpark. Ved å ta grep om dette kommer vi til å huske Guro Fjellanger også, i lang tid etter at nåværende regjering er avviklet – enten det skjer raskt eller på noe lengre sikt.

Til slutt: De svarene som statsråden gir, er for så vidt greie. Jeg har ikke noen innvendinger mot noen av dem. Men jeg skulle ønske enn litt større følelse av at det var kraft bak dette, for man har alle de byråkratiske, politiske og økonomiske hindringer som må skjæres gjennom for å få dette til. Spranget fra å snakke om det, som vi gjør her, til faktisk å iverksette dette er såpass stort at man må ville dette veldig hvis man skal få det til. Jeg skulle ønske litt klarere signal om denne viljen. Den kan utmeisles dels ved synlig kraft i det som sies, men dernest i viljen til å gripe inn overfor de statlige etatene som må reguleres på dette området, viljen til å sprøyte noe penger inn også fra statens side, og viljen rett og slett til å skjære gjennom alle de vanskeligheter som kommer til å oppstå underveis. Har man ikke den viljen, kommer man heller ikke til å få dette til.

Helene Falch Fladmark (V): Det er en god stund siden ideen om en miljøpark langs Alnaelva ble lansert – det er flere som har vært inne på det i dag. Bydelsutvalg, lokale vel og bydelspartier har vist et imponerende engasjement, og jeg forstår det godt. Innbyggerne i de tilgrensende bydelene kan oppleve at nærmiljøet med ganske enkle midler kan få en opprustning som kan gi området tilbake vitalitet og mulighet for rekreasjon, slik Erik Solheim var inne på har skjedd ved Akerselva.

Saken er klassisk i Oslo-sammenheng, idet såpass mange aktører, både statlige, private og lokale, har interesser i området. Det er derfor en utfordring å få til en samordning på dette området. Men det er samtidig viktig å understreke at Alnaelvas ve og vel først og fremst er et lokalt ansvar. Det er Oslo kommunes oppgave å drive fram planarbeidet, men staten kan også bidra, først og fremst ved at alle statlige instanser som er involvert i området, oppretter en kommunikasjon, danner felles mål og samordner sitt løp i forhold til arealbruken.

Jeg er kjent med at Samferdselsdepartementet i fjor møtte representanter for prosjektet for å bli informert om saken, og, som mange vet, er samferdselsministeren opptatt av hvordan staten oppfører seg som grunneier. Jeg har også tillit til at Miljøverndepartementet tar det grepet som trengs på denne saken og bringer den videre, slik at man unngår bit for bit-utbygging i regi av kommersielle interesser eller statlige etater. Miljøverndepartementet kan også bidra til at Alna-prosjektet får tilgang til både kompetanse og nettverk som kan vise seg å være avgjørende i det videre arbeidet. Men når det gjelder finansiering av prosjektet, skal det ikke stikkes under stol at Oslo kommune har et særlig ansvar. I Oslo bystyre har Venstres gruppe forsøkt å samle flertall for økte kommunale bevilgninger til prosjektet, dessverre uten å lykkes foreløpig.

Avslutningsvis føler jeg et behov for å understreke at dette prosjektet aldri må fungere som avlat til Groruddalen og sette andre prosjekter og behov i hele dette området i skyggen. Groruddalen har i altfor mange år vært stemoderlig behandlet både av stat og kommune. Mye skal gjøres på mange felt og på mange områder før Groruddalens befolkning får den satsingen som den fortjener.

Sånn sett kan Alna Miljøpark i og for seg fungere som et slags startsteg for den fornying, forgrønning og omregulering som det er behov for i dette folkerike området, og jeg håper at denne debatten kan bidra i en sånn retning.

Marit Nybakk (A): Jeg vil først takke for debatten og også for innspillene fra de andre representantene. Jeg syns det er veldig positivt at det er så vidt bred enighet blant dem som har hatt ordet, om at dette prosjektet er viktig, og – som representanten Solheim understreket veldig sterkt – at miljøperspektivene når det gjelder Alna Miljøpark, er så store at de går langt utover et kommunalt ansvar. Det må altså være et overordnet statlig ansvar i samarbeid med kommunale myndigheter å få til et prosjekt som dette.

Jeg ser på Samarbeidsforum for storbyutvikling som veldig interessant i denne sammenheng. Jeg merket meg med stor interesse at statsråden tok opp dette samarbeidsforumet, hvor det er ni involverte departementer. Jeg tror at styringsgruppen for Alna Miljøpark, de involverte bydelene og Oslo kommune – og jeg vil igjen understreke at det er et flertall i bystyret for Alna Miljøpark – bør kjenne sin besøkelsestid og forsøke om det går an å få noen startmidler til prosjektet gjennom nettopp Samarbeidsforum for storbyutvikling, som er en oppfølging av storbymeldingene.

Så er det selvfølgelig riktig som statsråden sier, og som andre har understreket, at det er nødvendig at de samme instanser i fellesskap blir enige om hvordan dette gjøres. Men så vidt jeg vet, er det i dag ikke noen uenighet om de planene som foreligger, bl.a. i den delrapporten som er kommet.

Så vil jeg understreke det som Husøy sa om helseproblemene i dette området. Når flere av oss sier at miljøperspektivene når det gjelder Alna Miljøpark, går langt utover et kommunalt ansvar, er det fordi det er de statlige infrastrukturprosjektene opp gjennom tiårene som har forårsaket miljøforurensningene i området, det er den totale mangel på fritids- og rekreasjonsområder, og det er det faktum at senest i høst har luftforurensningen og støyproblemene i nedre del av Groruddalen økt. Dette er det område av byen som, så vidt jeg vet, er mest belastet akkurat når det gjelder miljø, støy og luftforurensning.

Til slutt la meg også si meg enig med representanten Fladmark, som understreket at selvfølgelig skal ikke Alna Miljøpark fungere som avlat eller unnskyldning for ikke å gjøre noe i resten av Groruddalen. De samferdselsprosjektene som er helt nødvendige for å sikre miljøet i Groruddalen, må selvfølgelig gå sin gang, og vi skal ikke glemme dem.

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg holder selvsagt dette sluttinnlegget som miljøvernminister, men også antakelig som representant for dem som har «invadert» Oslo indre øst de siste ti årene. Jeg flyttet dit selv for sju år siden.

Jeg har litt lyst til å understreke at når jeg legger såpass vekt på kommunens ansvar i forhold til planarbeidet, er det ikke tilfeldig. Jeg er helt overbevist om at plan- og bygningsloven i framtiden vil være et av de viktigste verktøyene vi har i miljøpolitikken, og jeg er veldig overbevist om at det er viktig at vi holder fast på at kommuner og fylker har et selvstendig ansvar for å avveie ulike interesser og for selv å sørge for at miljøhensynene blir integrert i arealplanleggingen.

På samme måte har selvsagt staten et ansvar for å sørge for at sin virksomhet er tilpasset miljøet, og at det er god dialog mellom statlige myndigheter og kommunale myndigheter der staten har virksomhet. Jeg håper at vi har bidratt til å klarlegge statens interesser bl.a. gjennom de rundskrivene vi har samlet i det som nesten er blitt til en bok, og som jeg ser et behov for å rydde opp i, fordi det er svært omfattende og svært detaljert i dag.

Jeg har også lyst til å understreke at de erfaringene vi har så langt i forhold til at vi koordinerer de statlige interessene i Bjørvika og Bispevika, har vært veldig positive. Vi har, tror jeg, fått ny fart på samarbeidet mellom Byrådet i Oslo og Regjeringen den siste tiden. Men jeg tror også det er viktig å si at en av hovedårsakene til at samarbeidet fungerer så godt, er at det blir koordinert på den måten det blir etter ønske fra Byrådet i Oslo. Det er derfor jeg har understreket viktigheten av å få det på plass.

I likhet med representanten Nybakk tror jeg at Samarbeidsforum for storbyutvikling kan bli noe veldig spennende. Det jeg prøvde å si innledningsvis, at Alna Miljøpark ikke bare skal være et eget, selvstendig tiltak, men gå inn i en større sammenheng, hvor vi prøver å trekke utviklingen i hele Groruddalen inn i dette samarbeidsforumet, tror jeg vil være et viktig bidrag. Jeg tror også at det å få et knutepunkt for lokal Agenda 21 vil være en veldig god oppfølging av det store engasjementet som befolkningen i dette området selv har vist, og vil gi dem mulighet til å være med videre i arbeidet.

La meg helt til slutt si at jeg, i likhet med flere av representantene, er opptatt av at det ofte er en nær sammenheng mellom miljøproblemer og helseproblemer. Ut fra den debatten som foreløpig har gått her i salen, er jeg nå ganske positiv med tanke på at Regjeringen har lagt fram forslag til nye nasjonale mål for luftkvalitet i forbindelse med Miljøverndepartementets budsjett, og jeg håper og tror at vi kan få enighet i denne salen om at disse nye målene skal vedtas. Det vil bety en god forbedring av miljøet, men ikke minst vil det bety en stor helseforbedring for innbyggerne i Groruddalen og resten av Oslo.

Presidenten: Da er interpellasjonsdebatten omme.