Ola D. Gløtvold (Sp) (ordfører for saken): Stortinget har store prinsipielle og vidtrekkende saker til behandling, og vi har også mindre og konkrete saker som har betydning for kanskje små grupper og få mennesker i dette samfunnet. Ikke desto mindre er også de sistnevnte sakene av enormt stor betydning for dem det gjelder, og den saken som vi nå behandler, er en slik sak.

Vi har slått fast, og Regjeringen har tatt opp i sin handlingsplan for funksjonshemmede bl.a., at man skal tilrettelegge det slik at det skal være like muligheter for tilgjengelighet og deltakelse for alle uansett funksjonsevne, og denne saken dreier seg om et slikt forhold.

De som er forslagsstillere til dette Dokument nr. 8-forslaget, har tatt opp at de som er døve eller har sterke hørselshemminger, skal ha like muligheter til å kommunisere med sine nærmeste og andre de har behov for å ta kontakt med, når de er på sykehus. Dette har også Regjeringen lagt til rette for bl.a. gjennom den handlingsplanen for funksjonshemmede som nå er fremmet. Jeg er glad for at det er en samlet komite som slutter seg til at dette Dokument nr. 8-forslaget vedlegges protokollen, og at man får handling her som går ut på at staten tar opp med de aktuelle sykehus at det anskaffes teksttelefon for døve, slik at dette behovet kan ivaretas, og at staten tar opp med sine sykehus og får dette brakt i orden for dem som har behov for slik teksttelefon. Dagens teknologi har gjort at det er fullt mulig til en absolutt overkommelig pris å gi døve og sterkt hørselshemmede et tilbud om å kommunisere på lik linje med andre, når de er pasienter ved våre sykehus.

John I. Alvheim (Frp): Med den innstilling til vedtak som foreligger, og som også Fremskrittspartiet står bak, er det ikke grunn for meg til å si svært mye om selve saken. Jeg sier meg svært glad for at en samlet sosialkomite har forståelse for betydningen av at også døve i likhet med andre skal ha muligheter for å kommunisere med familie og pårørende under innleggelse i sykehus. Det burde selvfølgelig være en soleklar rett, og en slik mulighet burde det bli lagt til rette for også for de døve som må bruke helsetjenester.

Det er særlig viktig for en hvilken som helst funksjonshemmet å kunne leve et mest mulig normalt og sosialt liv i forhold til familie og nærmiljø. Teksttelefon er i så måte et viktig hjelpemiddel for ekstern kommunikasjon nettopp for døve.

I dag finnes det teksttelefoner ved kun seks av landets sykehus, og det er etter min mening ikke akseptabelt. I det minste mener Fremskrittspartiet at teksttelefon burde være tilgjengelig ved både landets regionsykehus og landets sentralsykehus.

Jeg har forståelse for at departementet ikke kan pålegge fylkeskommunene å gå til installasjon av teksttelefoner ved sine sykehus. Jeg er imidlertid særdeles glad for at helseministeren har lovet først i 1999 å sende ut et rundskriv til sykehusene med anmodning om kjøp av transportabel teksttelefon. Jeg håper at rundskrivet fra departementet vil gjøre sin virkning, slik at en om relativt kort tid kan ha på plass teksttelefoner ved alle regionsykehus og sentralsykehus, og likeledes at i hvert fall de statlige sykehusene, som departementet har ansvaret for, har dette på plass tidligst mulig i 1999.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 2.

Hans J. Røsjorde gjeninntok her presidentplassen.