Marit Nybakk (A): Jeg har tillatt meg å stille følgende
spørsmål til olje- og energiministeren:
«I forbindelse med Regjeringens beslutning
om endrede konsesjonsvilkår i Østmarka peker Olje- og energidepartementet
på at en økning av lekkasjene vil kunne føre
til utrasinger, sprekkdannelser, uttørring og økt
forsuring i området omkring Puttjernene dersom det ikke iverksettes
avbøtende tiltak. NSB Gardermobanen AS planlegger å etablere
et vanninfiltrasjonsanlegg.
Hvilke alternativer vil være aktuelle
dersom dette anlegget ikke fungerer?»
Statsråd Marit Arnstad: Ved kgl. resolusjon av 18. desember 1998 fikk
NSB Gardermobanen tillatelse til en maksimal lekkasje på 220
l/min. i Puttjern-sonen. Bakgrunnen for dette var at de
verdier som var berørt og de skader som ville oppstå ved
en slik lekkasje, ikke kunne oppveie de uforholdsmessig store kostnadene
som samfunnet ville bli pålagt ved en fortsatt tetting
av Puttjern-sonen. Det ble lagt vekt på at det var et begrenset
område som ville bli berørt. Økologien i dette
området er heller ikke spesiell i forhold til det som er
vanlig ellers i Østmarka. I tillatelsen ble det bestemt at det skulle
fastsettes avbøtende tiltak i skogsterrenget rundt Puttjernene.
Slike vilkår er det opp til NVE å fastsette på et
senere tidspunkt.
Vurderingen av om det skulle lempes på lekkasjekravet
ble foretatt med utgangspunkt i de skader som ville oppstå uavhengig
av et vanninfiltrasjonsanlegg, dvs. med en reell lekkasje på 220
l/min. Regjeringen har imidlertid merket seg at NSB Gardermobanen
tar sikte på å bygge et vanninfiltrasjonsanlegg
som ett mulig avbøtende tiltak for å oppnå en
tilnærmet naturlig vannbalanse.
Vi får etter min mening nå gi
vanninfiltrasjonssystemet en sjanse til å vise hva det
duger til før NVE vurderer eventuelle andre avbøtende
tiltak som må til. Uansett vil det være viktig å isolere
skadene og også å avgrense dem av sikkerhetsmessige
hensyn. Som jeg sa, dreier det seg her om et svært begrenset
område. Jeg er trygg på at NVE vil følge
opp konsesjonsvilkårene på dette punkt og fastsette
de avbøtende tiltak som til enhver tid er nødvendige
i skogsterrenget rundt Puttjernene.
Marit Nybakk (A): Jeg vil takke for svaret. Jeg antar av vi
må gi dette vanninfiltrasjonsanlegget en sjanse, slik situasjonen
er.
Jeg er for øvrig glad for at statsråden
mener at NVE må fastsette de avbøtende tiltak
som til enhver tid er nødvendige i skogsterrenget rundt
Puttjernene. Det er i hvert fall beroligende.
De totale lekkasjene som vi her snakker om,
skaper stor usikkerhet for beboerne og har vært en psykisk
belasting for mange, slik også fylkesmannen sier i sin
uttalelse. Det har vært viktig for oss fra Oslo å gjenvinne
den økologiske balansen i Østmarka. Vi snakker tross alt
om livskvalitet for det tettest befolkede og mest forurensede dalføret
i Norge, nemlig Groruddalen.
Jeg vil spørre statsråden:
Vil hun i tillegg ta et initiativ til å utrede miljøkonsekvensene
relatert til friluftsinteressene i forhold til de ulike scenarier
som ville oppstå dersom vanninfiltrasjonsanlegget ikke
fungerer?
Statsråd Marit Arnstad: La meg først få understreke at
en avgjørelse som dette selvsagt ikke er noen enkel avveining.
Det er en avveining der vi var nødt til å se både på de
verdier som er berørt – og det er klart at Oslos
befolknings forhold til Østmarka som friluftsområde er én av
de ting som er en viktig verdi. Mot de skader som kunne oppstå,
måtte vi veie de enorme kostnadene som en fortsatt tetting
var i ferd med å påføre samfunnet. Det var
vurderingstemaet, og det var ikke enkelt.
Jeg vil understreke at vanninfiltrasjonstemaet
i seg sjøl ikke var en forutsetning for den avgjørelsen
som ble tatt, fordi det ikke kan legges avgjørende vekt
på vanninfiltrasjonsanlegget som et avbøtende
tiltak, i den forstand at virkningen av et slikt anlegg kan være
usikker. Nå får vi la det virke en periode. Men
det er, uavhengig av vanninfiltrasjonsanlegget, viktig at NVE ser
på de til enhver tid nødvendige avbøtende
tiltak, som kan gå på ulike ting, fra å sikre
strandsonen til å kunne drive skogpleie eller sikre utraste
områder.
Marit Nybakk (A): Jeg er glad for de presiseringene som statsråden
nå har gjort, og at man vil se på de til enhver
tid nødvendige avbøtende tiltak dersom dette vanninfiltrasjonsanlegget
ikke fungerer.
Det er også en viss usikkerhet knyttet
til den konsekvensanalysen som har vært utført
når det gjelder Lutvann, stadig ifølge både
NVE og Olje- og energidepartementet. Denne usikkerheten påstås
i vedlegget til kgl. resolusjon av 18. desember 1998 å være
knyttet til at man bl.a. ikke har nok nedbørsmessige data
for området. Fylkesmannen har pekt på den betydningen
Lutvann har som en særpreget og sjelden innsjø i
biologisk forstand. Hva gjør man hvis usikkerheten faller
uheldig ut, at også denne lekkasjen blir for stor?
Jeg vil også spørre hva departementet
har tenkt å gjøre i forhold til at alle de berørte
vassdragene i Oslomarka faktisk ble vernet i stortingsvedtak for
25 år siden.
Statsråd Marit Arnstad: Det er riktig at alle vassdrag i Østmarka
i utgangspunktet er vernet. Da skal en være tilbakeholden
med utbyggingstiltak i området. I dette tilfellet er det
snakk om skader som er skjedd, og vurderingstemaet i forbindelse
med lekkasjeverdiene har vært: Hva kan tillates for å klare å opprettholde
en naturlig vannbalanse i forbindelse med de skader som allerede er
skjedd?
Når det gjelder Lutvann, ble det spørsmålet
som representanten Nybakk tar opp, om mangfold og friluftsområde,
vektlagt under den siste behandlinga. Det var en av årsakene
til at departementet valgte å opprettholde NVEs anbefaling
og la vekt på fylkesmannens vurdering av Lutvann som et
særpreget biologisk område og friluftsområde.
Vi vil sjølsagt følge utviklinga knyttet til Lutvann
og vannbalansen i Lutvann nøye.
Når det gjelder Puttjernene, ble det
ikke i samme grad fra fylkesmannens side lagt vekt på det
særpregede biologiske mangfold eller friluftshensyn.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål
3.