Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille statsministeren følgende
spørsmål:
«Statsministeren var i sin nyttårstale
opptatt av å bekjempe volden. Nå viser Oslo politikammers
statistikk at om lag 80 pst. av alle ran blant unge under 20 år
i Oslo begås av ungdom med utenlandsk bakgrunn.
Hva vil statsministeren og Regjeringen gjøre
med dette?»
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Utviklingen når det gjelder ran i
Oslo, er svært bekymringsfull. Ran har totalt sett økt
med 20 pst. fra 1997 til 1998. Det er særlig ran
fra forretninger og kiosker som har vist økning. Samtidig
viser tallene fra Oslo at hele 25 pst. av ofrene er barn
og unge under 19 år.
Halvparten av gjerningsmennene er under 20 år.
Av disse unge er 80 pst. av utenlandsk opprinnelse, i hovedsak
fra Afrika og Asia. De opptrer ofte i gjenger. Bekjempelsen må både
rette seg mot gjengdannelsen og mot andre spesifikke årsaker
til at unge med innvandrerbakgrunn begår lovbrudd av denne
typen. Innsatsen må bestå av strakstiltak for å slå ned
på denne uakseptable kriminaliteten og av mer langsiktige,
forebyggende tiltak for å forhindre nyrekruttering og tilbakefall.
I dette arbeidet er det viktig at alle gode
krefter engasjerer seg. Regjeringen vil gi dette arbeidet høy
prioritet. Samtidig er det viktig med en bred mobilisering, der
frivillige organisasjoner og ikke minst foreldrene tar ansvar. Det
bør skje i nært samarbeid med de offentlige etater.
Strakstiltakene vil Oslo politidistrikt i stor
grad måtte stå for, og de vil vie ransproblematikken
særlig oppmerksomhet. Oslo politidistrikt er tildelt, som
det er nevnt tidligere i spørretimen i dag, et betydelig
antall nye stillinger, 75 i år, som kan bidra til å møte
også denne utfordringen. Den økte bemanningen
vil bli brukt til mer synlig politi som er til stede på steder,
og til tider, der det ofte skjer kriminelle handlinger. Det vil
gjøre det mindre fristende å begå ran.
Som en del av et målrettet arbeid
mot ran og gjenger som begår ran, gjennomfører
Oslo et eget gjengprosjekt for å uroe gjengmiljøene,
svekke og eventuelt fjerne lederskikkelsene og hindre
nyrekruttering.
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
har i samarbeid med Justisdepartementet satt i gang en aksjon for å sikre
forretningene mot ran. Dette er et godt eksempel på hvordan
gode krefter kan samarbeide mot felles mål.
Jeg vil også nevne det samarbeidet
som er etablert mellom Røde Kors, Kirkens Bymisjon og Ungdom
Mot Vold i Oslo. Et av hovedsatsingsområdene deres er arbeid
mot risikoutsatt ungdom med utenlandsk bakgrunn. Som et eksempel
nevner jeg at allerede i morgen arrangerer Oslo Røde Kors
og Barne- og familiedepartementet et seminar om lovverk og straffereaksjoner,
med i første rekke arbeid med unge innvandrere i fokus.
Likevel er foreldrene kanskje den viktigste
gruppen. Ferske undersøkelser viser at risikoutsatt ungdom
med utenlandsk bakgrunn er lite sammen med sin familie. Bare et
fåtall av dem vil søke støtte hos foreldrene
i vanskelige situasjoner. Det tilsier at et større foreldreengasjement
og -ansvar vil ha betydelig forebyggende effekt. Derfor vil målrettede
tiltak mot foreldre med utenlandsk bakgrunn være sentrale,
både gjennom helse- og sosialetaten, barnehager
og skole, men også gjennom det arbeidet som innvandrerorganisasjonene
selv gjør. De har samme interesse av å bekjempe
kriminaliteten som samfunnet for øvrig. Selv skal jeg om
kort tid ha et møte, som nevnt, både med innvandrerungdom
og noe senere med innvandrerforeldre, for å drøfte
bl.a. kriminalitetsutviklingen.
Det er også på sin plass å nevne
at handlingsprogrammet Oslo indre øst er en bred satsing
med særlige tiltak rettet mot barn og unge med innvandrerbakgrunn.
Programmet involverer flere departementer og etater i Oslo kommune.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker statsministeren for et grundig
svar, som var innom alle de områdene jeg tror det er viktig
at man konsentrerer innsatsen om.
Men jeg har lyst til å si én
ting på det holdningsmessige planet først: Hva
er grunnen til at ungdom kan rekrutteres til gjenger, som ofte har
meget streng intern disiplin? Den viktigste grunnen er at de føler
seg utenfor et fellesskap. Derfor er det ekstremt viktig hvordan
man snakker om denne problemstillingen som dreier seg om ungdom
med innvandrerbakgrunn og kriminalitet, fordi uansett om det er
80 pst. av dem som begår ran, som har en slik
bakgrunn, er det et fåtall enkeltpersoner det dreier seg
om. De har et individuelt ansvar for hva de har gjort. De som holder
seg på den smale sti, og som er mer lovlydige enn ungdom
ellers i Norge, skal ikke puttes i samme bås. Hvis vi putter
ungdom med innvandrerbakgrunn i én bås og folk
flest får et inntrykk av at de stort sett er kriminelle,
fyrer man opp under gjenglederne, som gjerne vil ha tak i dem.
For det andre: Når det gjelder det
systematiske arbeidet, skolefritidsordningen, barnehagene, alt det
daglige arbeidet, må Regjeringen tenke helt annerledes
enn det man har gjort til nå.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg tror representanten Halvorsen var inne
på viktige årsakssammenhenger til det som skjer.
Jeg tror også det er nødvendig å få fram
at innvandrere i Norge ikke generelt er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken
for noen typer kriminalitet – tvert om. Men det som er
et beklagelig faktum, er at de er overrepresentert når
det gjelder vold og ran.
Jeg tror at holdningsdannelse er viktig. Jeg
tror f.eks. at det å få innvandrerforeldre til å møte
på foreldremøter i skolen og andre steder hvor
voldsproblematikken tas opp, er uhyre viktig, og det skal settes
skikkelige virkemidler inn for at de skal gjøre det. Jeg
tror også at utstøtingsmekanismene som en del
av innvandrerungdommen opplever i det norske samfunnet, er viktig å gå inn
og drøfte med dem, og at vi ikke bare står utenfor
og prediker hva vi tror årsakene er. Dette tar Regjeringen
på alvor, og vi gjør det i den grad at statsministeren,
som sagt, selv vil ha en drøfting med representanter for
disse miljøene for å se hvordan vi kan komme problemet
til livs.