Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål
til kulturministeren:
«Ifølge media ønsker
kulturministeren å bevilge 1 mill. kroner til Arne
Myhrvolds eventuelle presidentjobb i EOC (Europeen Olympic Comittee).
Hvilket budsjett bevilges pengene over, og
er dette i tråd med idrettsmeldingens hovedprioritering
om økt aktivitet blant barn og unge samt breddeidrett?»
Statstråd Anne Enger Lahnstein: Den 30. desember i fjor søkte Norges
Idrettsforbund og Olympiske komite, NIF, Kulturdepartementet om
støtte til finansiering av stilling som sportsdirektør
innen European Olympic Committee, EOC. EOC er en sammenslutning
av de nasjonale olympiske komiteer i 48 land. Bakgrunnen for EOCs
henvendelse til NIF er organisasjonens ønske om å styrke
den faglige og organisatoriske bistanden til sine medlemsland. EOC
har i dag et sekretariat i Roma, finansiert av den italienske olympiske
komite, CONI.
I St.meld. nr. 41 for 1991-92 om Idretten – folkebevegelse
og folkeforlystelse, var et av regjeringen Harlem Brundtlands delmål:
«Det
internasjonale arbeidet må framheve de grunnleggende verdier
ved idretten: en fri og uavhengig, demokratisk folkeorganisasjon
med respekt for individuelle behov, rettigheter og fellesskapets
interesser, og med klar beredskap mot økonomisk, politisk
og menneskelig manipulering.»
Alle partier, med unntak av Fremskrittspartiet,
sluttet seg til dette og uttrykte det slik i Innst. S. nr. 28 for
1992-93:
«Desto
viktigere blir det at norsk idrettsbevegelse og våre myndigheter
styrker sitt arbeid for en sunnere og mer demokratisk utvikling
innen internasjonal idrett.»
Dette har vært grunnlaget for departementets
politikk på området på 1990-tallet.
I 1996 gav Kulturdepartementet således
tilsagn om å støtte økonomisk NIFs arbeid
for å bli vertskap for sekretariatet for Den internasjonale
paralympiske komite, IPC, som organiserer Paralympics for bevegelseshemmede. IPC
valgte Berlin fordi det økonomiske tilbudet der var større
enn det norske.
Under forutsetning av at Idrettsstyret gikk
inn for at NIF skulle påta seg forpliktelsen med EOC-stillingen, gav
Kulturdepartementet den 13. januar tilsagn om en årlig øremerket
bevilgning på 1 mill. kr over en periode på tre år.
Eventuelle utgifter utover departementets bidrag ved et NIF-engasjement
i oppgaver innenfor EOC, er i sin helhet et anliggende for NIF.
Idrettsstyret vedtok i sitt styremøte den 13. januar 1999
«at
det prinsipielt er positivt for norsk idrett at vi får inn
representanter for norsk idrett i internasjonale posisjoner som
ansatte eller tillitsvalgte. Det gir økte muligheter til å arbeide
for saker norsk idrett prioriterer».
Midlene til stillingen, dersom det blir aktuelt,
vil for inneværende år bli tatt av disposisjonsmidlene
og vil for kommende år inngå som en øremerket
post på departementets tildeling til NIF.
Avslutningsvis vil jeg understreke at det er
viktig at norsk idrett engasjerer seg i det internasjonale arbeidet, ikke
minst i en tid hvor det synes viktig å påvirke
internasjonale idrettsorganisasjoner i retninger som det er bred
enighet om i vårt land. Dette viktige arbeidet utgjør, som
nevnt, ett av våre prioriterte områder.
Grethe G. Fossum (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er riktig at det er et delmål å fremme norske
verdier i internasjonale stillinger innenfor idretten. Men hovedmålsettingen
for idrettsmeldingen var jo nettopp økt aktivitet for barn
og unge, og det skal meget sterke begrunnelser til for å omgjøre
en prioritering av dette til fordel for internasjonal satsing.
I stortingsmeldingen står det riktignok
det som statsråden sier om det internasjonale arbeidet,
og mitt spørsmål til henne blir da: Er det slik
at EOC, som er et lite underbruk av IOC, fremmer de grunnleggende
verdier ved idretten som en fri og uavhengig, demokratisk folkeorganisasjon
med respekt for rettigheter og fellesskapets interesser, og som
har klar beredskap mot økonomisk, politisk og menneskelig
manipulering? Kan statsråden si at EOC er en organisasjon
som fremmer nettopp disse verdiene?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er uten tvil slik at den internasjonale
olympiske bevegelse, det være seg IOC eller EOC, står
overfor store utfordringer knyttet bl.a. til de hensyn som jeg nevnte,
og som lå inne i stortingsmeldingen som vi har basert oss
på for 1990-årene. Jeg syns derfor det er viktig
at vi følger opp de signalene som ble gitt om at man skal
ta et internasjonalt ansvar og forsøke å få fram
norske verdier i disse organisasjonene. Derfor har vi på basis
av NIFs styrevedtak gått inn for en slik løsning.
Når det gjelder NIF, er det en demokratisk bevegelse som
vi har i Norge, bygd opp på en måte som jeg regner
med representanten Fossum kjenner meget vel. Vi forholder oss altså til
styrevedtak i NIF og ønsker med det å si at vi
vil styrke de norske interessene og verdiene i internasjonal idrett.