Rolf Reikvam (SV): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Forsker Ragnhild Bjørnebekk
ved Politihøgskolen i Oslo sier i forbindelse med nylig
fremlagt statistikk fra Oslo politikammer at skolen ikke har klart å utvikle
gode strategier for å fange opp innvandrergutter som har grunnleggende
problemer med sin utvikling. I Oslo har Gran skole gjort mye vellykket
arbeid på dette feltet.
Hva vil statsråden gjøre
for å bringe vellykket kunnskap ut til andre og gi flere
mulighet til bedre skole og styrket hjelpeapparat?»
Statsråd Jon Lilletun: Representanten Reikvam reiser viktige spørsmål
knytte opp mot alvorlege problem i så vel skule som samfunn.
Mange partar har svikta når unge gutar over tid får
utvikle slik kriminell åtferd som vart dokumentert av politimeisteren
i Oslo førre veke. Dette handlar om destruktive forhold
i samfunnet som òg grip inn i skulen.
Å skape gode oppvekst- og læringsmiljø er
ei utfordring til brei ansvarsmobilisering i mange instansar. Foreldre,
skule, andre kommunale og statlege institusjonar og etatar, innvandrarorganisasjonar
osb. har eit medansvar for å snu den skremmande
utviklinga vi no har fått kjennskap til.
Representanten Reikvam framhevar det arbeidet
Gran skole på Furuset i Oslo har gjort på dette
området. Eg hadde sjølv høve til å bli
kjend med innhaldet i dette arbeidet og dei løfterike resultata
då eg vitja skulen i høve Grunnskuleveka i november
1998. Departementet ser difor svært positivt på at
kunnskap og erfaring frå denne typen initiativ blir spreidd.
Informasjon om tiltaka ved Gran skole blir alt i dag vidareformidla
til andre skular i Oslo og Akershus. Eg nemner òg at kommunale
og statlege styresmakter har fått kunnskap om løfterike
initiativ og tiltak gjennom prosjektet «Oslo indre øst».
Regjeringa er oppteken av å ha eit
breitt og tverrdepartementalt engasjement omkring barn og unge sitt
oppvekstmiljø. Ut frå eit slikt perspektiv arbeider
Kyrkje , utdannings- og forskingsdepartementet med fleire
konkrete saker og tiltak for å betre læringsmiljøet
i skulen og styrkje kompetansen i møte med slike utfordringar
som representanten Reikvam peikar på. Eg nemner m.a.:
Gjennom oppfølging av
St.meld. nr. 23 for 1997-98, Opplæring av barn, unge og
voksne med særskilte behov, blir hjelpeapparatet på landsbasis
styrkt ved at PPT får tilført nærare
300 stillingar. Tiltak for å førebyggje åtferdsvanskar
og løyse konfliktar i læringsmiljøet
vil inngå som sentralt tema i det planlagde treårige kompetanseutviklingsprogrammet
for skuleleiarar og PP-tilsette.
Som ledd i ei brei satsing for å betre oppvekstmiljøet
i ein del forsøkskommunar blir det sett i gang særskild satsing
i skulen i tre kommunar, herunder ein bydel i Oslo. Satsinga vil
ta sikte på å engasjere skule, elevar og foreldre
i arbeidet for å førebyggje vald, rasisme, mobbing,
rus og kriminalitet. Elevrådsarbeid, demokratiutvikling
i skulen og styrkt samarbeid med andre kommunale etatar vil vere
sentrale perspektiv.
Regjeringa tek i St.meld. nr. 25 for 1998-99, Morsmålsopplæring
i grunnskolen, opp ein del forhold som er viktige for elevar frå språklege
minoritetar. Meldinga peikar m.a. på verdien av å gje
desse elevane ei opplæring som er likeverdig med den som
blir gjeven dei med norsk som morsmål, og understrekar
kor viktig det er å ha eit nært samarbeid mellom
heim og skule i desse tilfella.
Rolv Reikvam (SV): Jeg takker for svaret. Jeg er glad for de
forsøkene som nå blir satt i verk. Å få nye faggrupper
inn i skolen er viktig som forebyggende arbeid. Atferdsforsker Størksen
ved Senter for atferdsforskning i Stavanger understreker veldig
sterkt at vi må få inn nye og ulike faggrupper.
Han nevner spesielt barnevernet og PP-tjenesten. Lederen i Lærerforbundet
i Oslo har vært inne på det samme. Hun har sagt
at vi må få inn nye voksne grupper som kan jobbe
tverrsektorielt, og nevner miljøarbeidere, sosionomer,
psykologer osv.
I en Bærum-skole var det i gang et
tverrsektorielt prosjekt. Resultatene fra dette prosjektet var gode,
men på grunn av dårlig økonomi ble det
ikke videreført etter prosjektperiodens slutt. Mitt oppfølgingsspørsmål
til statsråden blir: Vil han overfor kommuner som har gode
erfaringer, og som har vært i gang med prosjekter, ta initiativ med
sikte på at disse prosjektene kan føres videre,
og at de får midler slik at dette er mulig? – For
det står ofte på midler.
Statsråd Jon Lilletun: Eg vil stadfeste at vi skal gjere mykje av
det representanten Reikvam no sa. Foreldreutvalet for grunnskulen
set saman med departementet i gang eit foreldreinformasjonsprosjekt
for å betre det generelle samarbeidet mellom skule og heim.
Prosjektet vil gå i to fylke, Nordland og Oppland, og her
vil vi òg leggje fram dei gode erfaringane frå Gran
skole og ein del andre erfaringar. Når det gjeld prosjekta
i dei tre kommunane som eg nemnde, har vi sett inn ekstra midlar
i forhold til dei.
Elles vil eg seie at når det t.d.
gjeld Bærum kommune, undrar det meg at det er økonomien
som stoppar slike prosjekt. Eg trur vi må halde på at
det er eit kommunalt ansvar. Eg har i dag òg hatt gleda
av å opne den fyrste nasjonale konferansen for skulemekling.
Det er eit utruleg spennande prosjekt. Men både i forsøket
på å presentere Gran skole og det vi no gjer når
det gjeld skulemekling, har vi opplevd at det har ikkje same interesse
mediemessig som alt det negative har. Men det inneber
ikkje at vi ikkje skal fylgje opp det som representanten Reikvam fortenestefullt
nok tek opp her i dag.