Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Fra skoleåret 1999-2000
går teknisk fagskole over til ny struktur. I de nye inntaksforskriftene
stilles det krav om dokumentert kompetanse i de obligatoriske allmennfagene
for søkere med fagbrev før R-94. I forhold til
gjeldende forskrifter er dette en skjerpelse og det vil utelukke
mange aktuelle søkere. Stortinget har i Innst. S. nr. 78 (1998-99)
presisert at det for § 20-kandidater ikke skal stilles
et slikt krav.
Vil statsråden endre opptakskravet
til teknisk fagskole?«
Statsråd Jon Lilletun: Opptakskravet til teknisk fagskule etter ny
struktur vil vere fagbrev og to års praksis. Etter Reform
94 vil dei fleste med fagbrev ha gjennomført 2+2-modellen,
dvs. to år i skule med grunnkurs og vidaregåande
kurs pluss to år i bedriftsopplæring. Dei nye
læreplanane for teknisk fagskule, som skal takast i bruk
hausten 1999, byggjer vidare på kunnskapar i allmennfaga
som svarer til nivået etter fullført vidaregåande
kurs 1 i yrkesfaglege studieretningar i skule. På dei to åra
i teknisk fagskule vil studentane få generell studiekompetanse.
For at studentane i teknisk fagskule skal kunne klare å fylgje
med i undervisninga i allmennfaga fram mot studiekompetanse i løpet
av teknisk fagskule, er det eit vilkår at dei har realkompetanse
i faga. Dette gjeld òg for fagarbeidarar som har avlagt
prøve etter § 20.
Som ei overgangsordning er det gitt høve
til å ta opp søkjarar med fagbrev frå før
reforma eller med lang og relevant praksis og realkompetanse i allmennfaga
på VK I-nivå. Dette vart kommunisert ut frå departementet
i eige rundskriv hausten 1998. Skulane kan sjølve vurdere
om søkjaren har den naudsynte realkompetansen. Ved mange tekniske
fagskular er ein i ferd med å arrangere forkurs for å oppdatere
søkjarar som ikkje har denne realkompetansen. Det er også opna
for at ein kan byggje opp realkompetansen gjennom utdanninga i teknisk
fagskule.
Årsaka til mistydinga av opptakskrava til teknisk
fagskule med ny struktur kan vere at det er gjeve ut ein brosjyre
på privat initiativ frå ei profileringsgruppe
for teknisk fagskule. Denne brosjyren gjev feil opplysningar. Det
står der at det krevst dokumentert kompetanse i allmennfaga
og ikkje realkompetanse, som det står i rundskrivet frå departementet.
Brosjyren vart ikkje lagd fram for departementet før han
vart send ut.
Teknisk fagskule har som målsetjing å kunne
gje teknisk utdanning og leiarutdanning til folk med lang og allsidig
yrkeserfaring. I ny struktur for teknisk fagskule er det lagt inn
felles allmenne fag av eit omfang som gjev generell studiekompetanse.
Dette er kunnskapar som ein treng i vårt moderne samfunn.
Samfunnet er i sterk endring, den teknologiske utviklinga går
fortare og fortare. Ein viktig del av arbeidet til ein teknikar
vil vere kommunikasjon med ulike yrkesgrupper, også over
landegrensene. Det er derfor viktig at studentane får opplæring både
i morsmål, framandspråk og samfunnsfag. Matematikk
og naturfag er ein føresetnad for å forstå dei
tekniske faga. I tillegg skal teknisk fagskule vere ein rekrutteringsveg
til høgare utdanning. Det er òg ei aukande interesse
for dette i arbeidslivet, fordi framtida krev det av leiarar og
mellomleiarar.
Eg vil sjå nøye på erfaringane
med inntaket for komande skuleår med tanke på eventuelle
endringar i opptaksreglane. Utfordringa vert å få til
ei praktisering av opptaksreglane, slik at dei som ikkje har den
formelle kompetansen, kan verte tekne inn ved teknisk fagskule på grunnlag
av realkompetanse.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret og vil få tilføye
at det var en viss imøtekommenhet i forhold til det jeg
var opptatt av.
Teknisk fagskole er under press, og den har
vært under press helt fra vi fikk Reform 94. Den ble på mange måter
glemt i forbindelse med Reform 94, og det har den lidd under i ettertid.
Vi vet også at søknadene har gått dramatisk
ned de siste årene. Det er viktig at vi nå slår ring
om teknisk fagskole. Jeg er litt bekymret hvis vi lager et system
som gjør det vanskeligere for voksne folk som har sin utdanning
før Reform 94, å bli tatt opp ved teknisk fagskole.
Og jeg føler at vi er i ferd med å gjøre det.
Selv om statsråden bruker begrepet «realkompetanse»,
er jeg likevel bekymret for at dette kan utelukke veldig mange,
og forkursene, slik statsråden redegjorde for, er også på mange
måter en skremsel for mange som har en viss frykt for teori.
Jeg håper statsråden vil
se på dette en gang til, vurdere det på nytt og åpne
for at det gamle systemet kan opprettholdes.
Presidenten: Presidenten har stor respekt for
at representanten fra SV gjerne ønsker noe mer taletid,
men allikevel må han holde seg til taletidsbestemmelsene.
Statsråd Jon Lilletun: Den delen av den brosjyren som gjev feil opplysningar
om at det krevst studiekompetanse, skal i rundskriv verte kjend
daud og makteslaus.
Vidare er det heilt klart at representanten
Reikvam og eg har ei felles forståing av at teknisk fagskule
skal vere eit tilbod til dei som ikkje har ein teoretisk bakgrunn, men
som får lyst til å utvikle seg anten til mellomleiar
eller å gå vidare t.d. på ingeniørstudium
o.l. Men samstundes trur eg representanten Reikvam og eg er einige
om at for å kunne klare oppgåvene i eit moderne
samfunn er det faktisk nødvendig med ein god del av desse
faga. Derfor er det denne statsrådens intensjon – og
den trur eg òg eg deler med representanten Reikvam – i
tilknyting til ånda både frå kompetansemeldinga
og innstillinga til kompetansemeldinga at «realkompetanse» verkeleg
skal brukast, at inngangen skal vere enkel, men samstundes skal
kvalitetssikringa ved utgangen vere maksimalt god. Det er målet
for denne statsråden.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål
26.