Torny Pedersen (A) (ordfører for saken): Denne saken er en meget gammel hjemfallssak. Glommens og Laagens Brukseierforening fikk den 5. juli 1928, på vegne av Borregaard og Hafslund, konsesjon på regulering av Osensjøen i 50 år.

Det betyr at hjemfallsoppgjøret skulle ha skjedd i juli 1978.

Allerede i 1975 søkte Glommens og Laagens Brukseierforening på vegne av Borregaard og Hafslund om fornyet konsesjon for sine andeler i Osensjøen. I 1977 tok kommunene Trysil og Åmot opp saken om hjemsfallsoppgjøret. Det skjedde ingenting da, og siden har kommunene gjentatte ganger hatt saken på dagsordenen. Det måtte altså gå nesten 21 år før saken kom til Stortinget. Komiteen vil presisere at så lang behandlingstid på hjemfallssaker må unngås i framtiden.

Det som er noe utrolig, er at det går an å drive et kraftanlegg i over 20 år uten en formell konsesjon. Men som sagt, nå er altså saken her.

Da Glommens og Laagens Brukseierforening fikk konsesjon i 1928, ble det ikke stilt krav om næringsfond.

Osen-reguleringen gir en ikke uvesentlig kraftøkning som er stilt til disposisjon for kraftproduksjon. Denne reguleringen har i løpet av 70 år ført til skader og ulemper på både natur og delvis eiendom, som igjen har ført til redusert næringsvirksomhet og tap av inntekter.

At saken har tatt så lang tid, bør også vektlegges med hensyn til tap av inntekter for kommunene.

I denne saken ble konsesjon gitt på ubegrenset tid for alle deltakerne i Osen-reguleringen, og staten vil således ikke benytte seg av hjemfallsretten. Grunnen til det er de endringene i vassdragsreguleringsloven som ble vedtatt ved lov 11. juni 1993, der det heter at uten eierskap til vannfall eller kraftverk i vassdraget har staten ingen økonomisk fordel av å iverksette hjemfall. Trysil og Åmot kommuner kan da ikke tildeles hjemfallsandeler av reguleringen, da det ikke foreligger noe hjemfall, og det vil heller ikke forekomme noe framtidig oppgjør i forbindelse med Osensjøen.

Det er av stor betydning for kommunene Trysil og Åmot at man under denne behandlingen av fornyet konsesjon, som da er endelig, vurderer kravet om næringsfond som også skal være en kompensasjon for naturinngrep og næringstap i forbindelse med kraftutbyggingen og reguleringen.

Men selv med disse argumentene og kriteriene er det ingen automatikk i at kommunene har krav på næringsfond, selv om hjemfall ikke gjøres gjeldende. Dette er etter vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 17 en vurdering av om det foreligger særlige forhold som tilsier pålegg om næringsfond. I denne saken mener komiteen det er riktig at vurderingen tilsier næringsfond.

Jeg er sikker på at Trysil og Åmot kommuner vil forvalte dette næringfondet etter forskriftene, og jeg er meget glad for at hele komiteen var enig om å forhøye beløpet til næringsfondet i forhold til den framlagte proposisjonen, selv om vi fikk et flertall og et mindretall angående beløpets størrelse.

Flertallet i komiteen mener å ha imøtekommet kommunene på en god måte.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg representerer det mindretalet som saksordføraren viste til, og ønskjer at Stortinget i sterkare grad skal koma Trysil og Åmot kommunar i møte. Bakgrunnen for dette er spesielt to ting. Det eine er, som kommunane peikar på, at dette området er veldig næringssvakt og dermed treng å utvikla næringslivet. Det andre er det som Trysil og Åmot peikar på, nemleg at ei regulering forringar naturen og dei ressursane som er knytte til dette. Dette trur eg me i komiteen er einige om, og det gjev grunnlag for, etter mi meining, å auka kompensasjonen for dei kommunane.

SV føreslo 10 mill. kr og vil skryta av resten av komiteen når dei nå har kome oss i møte og føreslår 8 mill. kr. Det er bra, men SV tar likevel opp forslag om 10 mill. kr., men vil subsidiært støtta innstillinga.

Presidenten: Representanten Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.