Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor med senere endring om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Peter Angelsen

• statsråd Kåre Gjønnes

• statsråd Magnhild Meltveit Kleppa

I forhold til opprinnelig meddelelse har statsråd Anne Enger Lahnstein måttet melde sykdomsforfall.

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndsanmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – Takk.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Annelise Høegh.

Annelise Høegh (H): Jeg har et spørsmål til sosialministeren.

I forrige uke ble det gjennom VG kjent at en uføretrygdet 30-åring i ni år har jobbet heltid som vaktmesterassistent i Åmot kommune for ti kroner i timen.

Oppmuntringspenger, eller trivselspenger, kalte pleie- og omsorgssjefen i kommunen, Inger Grønlien Eriksen, det. Selv sier 30-åringen at han synes det er urettferdig: «Jeg arbeider 37,5 timer i uken som alle de andre, men får langt mindre betalt.»

Det er jeg enig med ham i, dette er urettferdig. Åmot kommune bør ansette ham og gi ham vanlig lønn. Norges Handikapforbund mener dette er en ordning som flere kommuner benytter seg av, og de sier at det er å nedvurdere funksjonshemmedes arbeidskraft. Dette er ikke bare en nedvurdering, det er misbruk og utnytting. Vil sosialministeren ta initiativ til, på bakgrunn av disse opplysningene, å sørge for at kommunene ikke utnytter og misbruker funksjonshemmedes arbeidskraft på denne måten?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Regjeringa er oppteken av at fleire funksjonshemma skal ha moglegheit til å fungera i arbeidslivet. Vi ser no på kva for ordningar som må vurderast føreslått i samband med stortingsmeldinga om utjamning i levekår. Vi vurderer t.d. høve til å gje eit lønstilskot over lengre tid enn det som er mogleg i dag, til arbeidsgjevarar som òg ser sitt ansvar på dette området. Det er òg behov for ein gjennomgang av moglegheitene til å kombinera arbeid og trygd og på den måten òg kombinera lønsinntekt med trygd. Det er behov for å sjå på ei oppmjuking og ei endring på dette feltet. Representanten Høegh peikar på eit spørsmål som det òg er naturleg å ta med i ei slik vurdering. Enkeltpersonar og bedrifter som sjølve føler dagens regelverk som vanskeleg, har vendt seg til oss. Så mitt svar blir at dette vil bli fylgt opp, men på kva måte og med kva løysing er det for tidleg å seia noko om. Men representanten Høegh peikar her på noko som ikkje er haldbart i dag for dei dette gjeld.

Annelise Høegh (H): Jeg takker for at statsråden er enig i at dette ikke er holdbart. Dette er jo en klar måte kommunene utnytter og – jeg vil si – misbruker funksjonshemmedes arbeidskraft på. Det er kommunene som sparer penger på dette ved å gi dem en luselønn, en lønn som er så godt som ingenting, for å gjøre et normalt arbeid. Den mannen jeg brukte som eksempel, har jobbet heltid i ni år, og skulle kanskje ikke hatt uførelønn, men en anstendig lønn fra kommunen. Men staten punger ut, den funksjonshemmede får et syn på seg selv som ikke arbeidsdyktig – begge parter taper på det. Kommunene vinner ved altså å gi disse såkalte trivselspengene. Er ikke statsråden enig i at dette ikke egentlig har noe med lønnstilskudd fra staten å gjøre (presidenten klubber), men om kommunene respekterer funksjonshemmedes arbeidskraft? Og vil hun – ikke minst når det gjelder Åmot kommune, som styres av nestlederen i Senterpartiet (presidenten klubber) – ta umiddelbar kontakt for å få rettet opp i dette?

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det er en gitt tidsramme, og ber representanten om å holde seg innenfor denne.

Annelise Høegh (H): Jeg skal gjøre mitt beste.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg er ueinig i uttrykka misbruk og utnytting i dette tilfellet. Eg kjenner ikkje saka heilt i detalj, men eg vil tru at denne kommunen så vel som andre kommunar og òg ein del bedrifter nyttar dei moglegheitene som er i dag, fordi vi har ein situasjon som eg trur er vanskeleg både for dei funksjonshemma dette gjeld, og for ulike typar bedrifter. Og i eit engasjement for å få endå fleire funksjonshemma ut i arbeid gjennomgår vi no det regelverket som er, og ser på om det er mogeleg å få til forbetringar.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Gunhild Øyangen (A): Mitt spørsmål går til sosialministeren.

I forslaget til statsbudsjett for 1999 åpnet sosialminister Kleppa for at kommunene kunne bruke av Stortingets eldrebevilgning til andre formål enn eldreomsorg. Arbeiderpartiet fikk heldigvis samlet et flertall som gikk imot at Stortingets øremerkede bevilgning til eldreomsorg skulle kunne brukes til andre formål. Statssekretær Hagen i Kommunaldepartementet opplyste i Fædrelandsvennen på lørdag at 200 mill. kr av eldrepakken kan bli stående ubrukt i år. Statssekretær Hagen mener dette skyldes Stortingets øremerking, og han uttalte om kommunene:

«I stedet trenger de sårt penger til andre formål, hovedsakelig innenfor skole og undervisning.»

Er det enighet innad i Senterpartiet om at eldrepengene bør kunne brukes til andre formål?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg har òg merka meg statssekretær Per N. Hagen si utsegn. Eg vil tru at han seier dette fordi han veit at kommunane på grunn av både auka lønnsutgifter, pensjonsutgifter og den høge renta som var, men som heldigvis no er på veg ned, hadde ein spesiell økonomisk situasjon ved årsskiftet. Det er semje i Senterpartiet om at Stortinget sine vedtak skal fylgjast opp. Eg vil syta for på mitt område, når det gjeld eldreomsorg, at så skjer. I går fekk kommunane melding om tildelinga av omsorgstilskot så langt. 309 kommunar får då dei tilskota som dei har kalkulert med. 126 kommunar får beskjed om at dei må gjennomgå sin eigen situasjon. Dei får råd frå fylkesmannen og fylkeslegen i forhold til dei krava som er stilte frå Stortinget om auka aktivitet for å få utbetalt fullt tilskot. Det er kommunar som allereie er godt i gang med dette, så eg håpar at situasjonen skal vera ein annan – eg ventar det – før sommarferien.

Gunhild Øyangen (A): Jeg syns det er bra at sosialministeren innrømmer at det er for lite penger i kommunene. Situasjonen er jo at tusenvis av eldre venter på mer hjelp i sine hjem, de venter på omsorgsbolig og de venter – ikke minst – på sykehjemsplass. Regjeringen sender ut merkverdige signaler i denne situasjonen. Først velger de å utsette eldrereformen i to år, og i tillegg ser vi at de øremerkede midlene bør kunne brukes til andre formål. Det er ganske klare signaler til kommunene. Jeg har lyst til å spørre sosialministeren: Hva er det som skal til for at Regjeringen nå snur og går inn for fullt ut å innfri sitt valgløfte til de eldre?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Regjeringa har ikkje sendt signal om at pengane skal brukast til andre formål. Det som vart føreslått i budsjettet, var at her kunne det gjerast unntak frå auka aktivitetskrav i 1999. I tillegg tok vi omsyn til signal frå enkelte kommunar og omsyn til budsjettsituasjonen og gav moglegheit for at investeringane kunne gjerast over seks år i staden for over fire. Men vi er innstilte på å fylgja opp eldreplanen slik den ligg føre frå Stortinget, med ei satsing på 30 milliardar kr over fire år, men altså med moglegheit for noko forskyving for dei kommunane som har bruk for det. Men hovudsatsinga ligg fast. Det trur eg ikkje det er nokon tvil om, og det står òg Stortinget sitt fleirtal bak i siste budsjett.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Asmund Kristoffersen.

Asmund Kristoffersen (A): Bakgrunnen er at Stortinget våren 1997 vedtok en opptrappingsplan for eldre på 30 milliarder kr. Dette innebar en full statlig finansiering av 24 500 omsorgsboliger og sykehjemsplasser, og 12 000 flere par arbeidshender i omsorgsarbeid. Dette måtte til for å følge opp utviklingen i antall eldre og det at en rekke eldre hadde uverdige omsorgstilbud. Det var også slik at statsrådens partifeller mente at Arbeiderpartiet satset for lite.

Med bakgrunn i det jeg nå har hørt av svar, må jeg spørre: Er det slik at Regjeringen vil følge opp planen slik som den er vedtatt av Stortinget fullt ut, eller er det slik at en aksepterer at Kommunaldepartementet har oversett at noen eldre fortsatt lever under uverdige forhold, og at utviklingen i antall eldre faktisk er slik at vi trenger disse milliardene?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det er etablert unike ordningar for å fylgja opp eldreplanen år for år. Det er ei eiga gruppe i kvart fylke, samansett av representantar frå fylkesmann og fylkeslege, som held kontakten ut til dei enkelte kommunane, og som held kontakten inn til departementet. Det er òg eigne folk i departementet som jobbar med dette. Derfor kunne vi også seia frå 1. desember. Kommunane er i rute. Dei har lagt planar for det som var føresetnaden både i 1998 og i 1999. Dei har jamvel i løpet av 1998 tilsett 200 fleire personar i omsorgstenesta enn det føresetnaden var i handlingsplanen. Dette fylgjer vi no opp på same måten i 1999. Det er det som også gjer at fylkesmannen hadde frist til 1. mars med å rapportera inn til departementet, og tilskota vil no bli utbetalte i samsvar med dei krava som er stilte, og dei rapportane som ligg føre.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til vår ærede landbruksminister.

I disse dager får EU på plass sin landbruksreform. Vi står også fremfor nye forhandlinger i en ny WTO-runde. Dette vil få sterk betydning for norsk landbruksproduksjon. Det som nå skjer i EU, betyr at matvareprisene i Sverige vil bli redusert med 10-15 pst. Jeg minner om at vi i fjor hadde et toppår i grensehandelslekkasjen med 6,7 milliarder kr – 2 milliarder kr fra mitt eget fylke Østfold. 40 pst. var matvarer, fordi Kari og Ola reiser over til «søta bror» og kjøper svenske matvarer svinebillig. Med nye reduksjoner i matvareprisene og også forestående reduksjoner i polprisene vil grensehandelslekkasjen akselerere, med tap av inntekter og arbeidsplasser for Norge og i Norge. Hvilken strategi har Regjeringen lagt opp til for å redusere grensehandelslekkasjen? (Presidenten klubber.)

Presidenten: Presidenten gjør igjen oppmerksom på taletidsbegrensningen.

Statsråd Kåre Gjønnes: Det er riktig at landbruket vil stå foran store utfordringer i de nærmeste årene. Det gjelder ikke minst i forhold til de WTO-forhandlingene som starter opp i 1999, og den måten de vil innvirke på på grensevernet og de støttetiltakene vi har overfor norsk landbruk.

Det er også riktig det som er påpekt av representanten Hedstrøm, det som nå har skjedd i forhold til EUs Agenda 2000 og de tiltakene som er der. Det som skjer i EU, gir ikke umiddelbart noen virkninger for norsk landbrukspolitikk. Det at Norge valgte ikke å gå inn som medlem av EU, betyr naturligvis også at vi kan føre en nasjonal landbrukspolitikk, uavhengig av hvilken landbrukspolitikk EU fører. Men det betyr ikke at man ikke også må ha blikket rettet mot det som skjer innenfor EUs område, og på hvilken måte dette kan ha virkning for norsk landbrukspolitikk. Umiddelbart vil ikke dette slå ut, men det vil kunne være med i de vurderingene som gjøres i forbindelse med kommende jordbruksforhandlinger, og i forholdet til debatten omkring matvarepriser generelt i Norge.

Ellers vil jeg vise til at departementet har et utvalg i gang, som har representanter fra flere parter, for å se på prisdannelsen på matvarer fra jord til bord. Jeg håper at det skal bli et interessant resultat av det arbeidet som gjøres der.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg hadde håpet å få et mer konsist svar fra statsråden om hvordan man kunne redusere grensehandelslekkasjen. Det er jo nå dette må skje, for tusenvis av nordmenn etablerer et nytt handlemønster i Sverige, som det kan være vanskelig å rokke ved siden.

Jeg vil tilbake til den forestående WTO-runden. Det vi kan si temmelig sikkert, er at tollbeskyttelsen av norske landbruksvarer vil bli redusert, og i enkelte ekstremtilfeller vil kanskje tollsatsene bli redusert med 50 pst. Dette vil selvfølgelig RIMI-Hagen og kompani utnytte, og kanskje kjøpe matvarer i utlandet og utkonkurrere norsk landbruksproduksjon.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Hvilken strategi vil man legge opp til for å gjøre norsk landbruk mer konkurransedyktig, slik at norske bønder kan redusere prisene på sine landbruksvarer og dermed kunne overleve?

Statsråd Kåre Gjønnes: De prisreduksjonene som ligger i EUs strategi, får ikke fullt utslag før i år 2005. Sånn sett skjer det ikke noe dramatisk over natten i forhold til prisdannelsen, slik som det er vist til. Man skal også være klar over at den reformen det legges opp til i EU, vil gi betydelige og til dels store nye overføringer over offentlige budsjetter. Det skal kunne kompensere for de tapene den enkelte bonde har, for at også den som produserer, skal ha noe igjen for sin produksjon.

Sånn sett må en eventuelt også i Norge være villig til å ta en enda større bit over budsjettet for å kompensere. Vi har også diskusjon omkring det som har med matmomsspørsmålet å gjøre, som også har en relasjon til prisen generelt i det norske markedet.

Ellers er det klart at vi ikke kan forhindre noen fra å gjøre seg bruk av den muligheten de har for å handle på den andre siden av grensen. Det er naturligvis et valg den enkelte må gjøre.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg vil gjerne få stille et spørsmål til landbruksministeren.

Som kjent importerer vi i Norge hvert år betydelige mengder med kjøtt fra såkalte MUL-land, mindre utviklede land. Et klart flertall i Stortinget har støttet denne importen, fordi flertallet mener at det å kjøpe kjøtt fra MUL-landene er god hjelp til selvhjelp. Samtidig medfører denne importen en del problemer for norsk landbruk. Det er overproduksjon av norsk kjøtt. Ved forrige jordbruksoppgjør ble det derfor satt et tak på hvor stor denne importen kan være. Flertallet i næringskomiteen var også opptatt av å få etablert et system for omsetning av MUL-kjøtt, og en bad Regjeringen vurdere å innføre et auksjonssystem og merking av alt kjøtt for å sikre at MUL-importen kom MUL-landene til gode. Hva har statsråden gjort med dette?

Statsråd Kåre Gjønnes: I forhold til den kvoten som ble satt, har vi holdt oss godt under den, så den er derfor ikke full gjennom den importen som har skjedd fra MUL-land det siste året. Ellers har vi hatt som en forutsetning at Stortinget fremdeles står fast på at denne importen skal opprettholdes.

Når det gjelder det som ble sagt fra komiteen angående auksjonsprinsippet, har det vært til vurdering i enkelte departementer, og med noen konklusjoner. Landbruksministeren har bedt om at en også får en utenforliggende vurdering, en vurdering utenom departementssystemet, av på hvilken måte auksjonsprinsippet virker, og også på hvilken måte det slår inn i forhold til det komiteen har bedt om. Så det arbeidet komiteen bad om, er på gang i departementet, og en vil, gjennom det statsråden har satt i gang, få en mest mulig objektiv vurdering.

Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg takker for svaret.

Fra landbruksorganisasjonene var det store forhåpninger til en ny og mer aktiv landbrukspolitikk når sentrumsregjeringen kom på plass. Så langt er det ganske vanskelig å se hva som er særlig nytt. Men i forhold til MUL-import har det vært store forventninger fra landbruksorganisasjonene, og sentrum og Arbeiderpartiet er enige om å vurdere et system for auksjon og merking, ikke minst fordi det med tyngde blir hevdet at de eneste som tjener på denne importen i dag, er norske spekulanter. Med basis i det svaret statsråden nå gav, må en kunne si at det ikke går spesielt fort, og det naturlige spørsmålet er: Vil statsråden nå sette fart i denne prosessen, slik at vi kan få foretatt en reell vurdering av innføring av et auksjonssystem og merking av kjøtt?

Statsråd Kåre Gjønnes: Det kan sikkert sies at dette burde vært gjort på en raskere måte, men statsråden har lagt vekt på å få en så grundig vurdering som mulig. Og det at en også har ønsket å gå utenfor departementet for å få en vurdering, er fordi det ikke skal settes spørsmålstegn ved habiliteten i den vurderingen vi vil komme tilbake til Stortinget med. Jeg håper det vil være tilfredsstillende at en her gjør en god jobb for å bringe fram det som er vår vurdering.

Ellers vil jeg vise til at landbruksministeren mener at det siste jordbruksoppgjøret var et betydelig håndslag til den næringen som da hadde store problemer. Det har det også blitt gitt klart uttrykk for etterpå fra organisasjonenes side. Vi har satt i gang arbeidet med en landbruksmelding. Vi har lagt fram en skogmelding. Så sett i forhold til den tiden statsråden har hatt til disposisjon, føler jeg faktisk at vi har hatt et aktivt grep i forhold til Stortinget. Om vi får Stortinget med på de tiltakene vi ønsker, står igjen å se på enkelte områder.

Presidenten: Kjell Opseth – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Opseth (A): Eg registrerer at landbruksministeren meiner at den jobben som blir gjord i departementet, må Stortinget seie seg nøgd med. Men no har landbruksministeren hatt to sjansar til å gje eit svar på når han reknar med å kome tilbake til Stortinget med eit auksjonssystem for MUL-import, eller korleis dette blir vurdert i Landbruksdepartementet, utan at han har gjeve noko eksakt svar på når dette vil skje. Difor er det grunn til å spørje ein gong til: Når reknar landbruksministeren med å ha sine vurderingar klare, slik at ein kan få eit system på dette som gjer at den norske forbrukaren, og ikkje minst dei landa vi importerer frå, får den verdien av denne importen som var tiltenkt dei?

Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg regner med at representanten Opseth er klar over at det er veldig ulike vurderinger av om det er auksjonsprinsippet som er det beste systemet. Det forsøker vi nå å klarere ut.

Det som er det naturlige tilbakemeldingstidspunkt til Stortinget, slik statsråden vurderer det, er i forbindelse med jordbruksoppgjøret eller i forbindelse med budsjettet. Fra statsrådens ståsted synes en det tempoet som ligger i denne ordningen, burde være tilfredsstillende, men det kan naturligvis være andre oppfatninger omkring det i Stortinget. Men så langt er det eventuelt jordbruksoppgjørsproposisjonen eller budsjettet som er det naturlige for tilbakemelding.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til sosialministeren.

I Voksenåserklæringen beskriver regjeringspartiene at forskjellene i befolkningen har økt de siste ti årene. Til våren forventes Regjeringen å legge fram den såkalte forskjellsmeldingen. Samtidig har Regjeringen økt skatten på sykdom. Man har fratatt ca. 150 000 kvinner i deltidsarbeid retten til sykepenger, og gjennom heving av innslagspunktet for toppskatten har Regjeringen gitt skattelette for høyinnteksgrupper. Regjeringen har også latt være å gjøre noe med det som har bidratt til de største forskjellene, nemlig skattefritak på aksjeutbytte. Regjeringspartiene har også kjempet igjennom et nullskattregime for rederinæringen. Ut fra den kritikken som regjeringspartiene har lagt opp til når det gjelder de økte forskjellene som har fått utvikle seg gjennom de siste ti årene, ville man trodd at målsettingen for Regjeringen ville være å igangsette tiltak som ledd i å utjevne forskjellene. Men disse eksemplene viser at Regjeringen har bidratt til å forsterke forskjellene ytterligere. (Presidenten klubber.) Vil Regjeringens forskjellsmelding bare konsentrere seg om de forskjellene som ble skapt før 1. oktober 1997, eller vil Regjeringen i forskjellsmeldingen (presidenten klubber) også beskrive de økte forskjellene som er oppstått etter denne dato?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: No vart vi av representanten Ballo på nytt mint om den vanskelege budsjettsituasjonen vi stod overfor då vi skulle laga budsjett for 1999. Og Regjeringa la fram kuttforslag på i alt 9 milliardar kr. Det måtte naturleg nok merkast av mange.

Stortingsmeldinga om utjamning i levekår vil bli lagd fram no i vår og vil ta opp i seg både det som skjedde før sentrumsregjeringa tiltredde, og så langt som mogleg òg etterpå.

Analysane viser så langt at det som vart sagt i Voksenåserklæringa, stemmer. Til dømes når det gjeld inntekter, viser utviklinga frå 1986-1996, som er dei siste tilgjengelege tala rett nok, at den delen av befolkninga som ligg nedst på inntektsskalaen i denne perioden, fekk auka si inntekt med 1 pst. Den tidelen som ligg høgast, fekk auka si inntekt med 28 pst. Det er i seg sjølv ein analyse som fortel at her er det behov for å få gjort noko. Vi ser også at det er 60 000 personar som over lang tid har 50 000 kr disponibelt i sitt hushald, og det er 35 000 personar som har hatt bruk for sosialhjelp i tre av dei siste sju åra, og vi arbeider no med forslag til tiltak.

Presidenten: Presidenten tror det kan være hensiktsmessig å minne representanten Ballo om at taletiden er 1 minutt.

Olav Gunnar Ballo (SV): Hjertelig takk!

Når det gjelder Voksenåserklæringen, er det ingen grunn til å betvile riktigheten av innholdet i den. Det betenkelige er at det er blitt enda riktigere i løpet av det halvannet året som er gått. Det er derfor nærliggende å spørre om den forskjellsmeldingen som kommer, bare skal synliggjøre forskjellene som er sterkt økende, eller om det vil ligge en konsekvensanalyse i den i form av tiltak som skal virke utjevnende på forskjellene.

Når man fra Regjeringens side beskriver at det er nødvendig med innstramminger, kan man jo påpeke her at det hadde vært mulig å finansiere en god del av tiltakene som hadde vært nødvendige, gjennom eksempelvis skatt på aksjeutbytte, og ved at man ikke hadde hatt et nullskattregime for rederinæringen. Flere eksempler kunne vært nevnt.

Kan man fra Regjeringens side nå forvente, i forbindelse med det kommende budsjett og som en konsekvens av forskjellsmeldingen, at det vil bli igangsatt tiltak som vil virke utjevnende, og hva slags tiltak vil det i så fall være?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: No kan vi ikkje gå så langt i å forskotera kva som kjem i stortingsmeldinga om utjamning av levekår. Den er enno ikkje lagd fram. Eg reknar òg med at representanten Ballo har forståing for at eg ikkje kan forskotera forslag som måtte koma i budsjettet for år 2000, ikkje på mitt eige område og ikkje på finansministeren sitt område. Eg registrerer hans synspunkt når det gjeld skatt, og eg registrerer hans støtte til at det er behov for tiltak.

Lat meg òg peika på at i Voksenåserklæringa er det forskjellane i levekår som det er sagt det skal gjerast noko med. Så har det skjedd noko med namnet på denne meldinga, frå forskjellar via levekår til utjamning, nettopp for å understreka at her er det behov for konkrete tiltak i retning utjamning, og ikkje berre ei beskriving av dei aukande forskjellane i vårt samfunn.

Presidenten: Er det rett når presidenten har oppfattet det dit hen at representanten Øyangen ønsker oppfølgingsspørsmål? – Da får Øyangen ordet.

Gunhild Øyangen (A): Takk for det.

Det er ingen tvil om at Regjeringen har foretatt seg ting som er med på å øke forskjellene for folk, i forkant av denne forskjellsmeldingen. Jeg vil henlede statsrådens oppmerksomhet på det faktum at en har tatt fra 200 000 mennesker i dette landet retten til sykepenger ved langvarig sykdom, og det fra de fattigste, de som tjener minst, de lavtlønte – kvinner som arbeider deltid. Vi er i ferd med å få en situasjon her i landet der sykdom faktisk kan medføre fattigdom, og det vil i verste fall føre til enda flere sosialklienter.

Vil statsråden vurdere dette tiltaket på nytt, nå når en skal se på hvordan en kan utjevne forskjellene mellom folk, eller skal en se bort fra de tiltak som allerede er satt i verk, nemlig å ta fra de fattigste retten til sykepenger?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Lat meg peika på tre punkt.

For det fyrste: Det var faktisk Arbeidarpartiet som her viste vegen, fordi dagpengar og regelverket der vart endra av regjeringa Jagland med mellom 1 G og 1 ¼ G som grunnlag for dagpengar, alt etter kor lenge ein hadde hatt arbeid. Og det var det vi fylgde opp for å få eit meir tilnærma regelverk.

For det andre: Vi fylgjer sjølvsagt opp kva såkalla utilsikta verknader dette forslaget kan ha.

For det tredje: Regjeringa vil om kort tid, som varsla i budsjettet, setja ned eit utval som skal gjennomgå utviklinga når det gjeld både sjukefråvær og uførepensjon, vurdera dei ordningane som finst, og sjå på korleis vi framleis skal vareta eit solidarisk og føreseieleg regelverk på dette området.

Presidenten: Asmund Kristoffersen – til oppfølgingsspørsmål.

Asmund Kristoffersen (A): Nå skal ikke vi kritisere en melding som ikke er lagt fram, men vi har fått et til dels uklart bilde av hva den faktisk vil inneholde. Men det som jeg i alle fall synes det er viktig å holde oppmerksomheten rettet mot, er de forskjellene som gradvis gror fram. Vi er vel enige om at forskjellene i samfunnet går mellom dem som har arbeid, og dem som ikke har arbeid, og som har trygden som eneste inntektsgrunnlag.

Jeg vil spørre statsråden: Når det gjelder de funksjonshemmedes økonomiske situasjon i forhold til egenandelssiden, ved at vi har høye egenandeler både på en del helsetjenester og på medisin, vil statsråden i meldingen drøfte de samlede egenandelene som en har på tjenester i både omsorg, helse og medisin? For dette er et viktig grunnlag for den enkeltes økonomiske situasjon. Og med siste års statsbudsjettvedtak ble denne situasjonen ytterligere forverret for denne gruppen.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg synest det er oppmuntrande at Arbeidarpartiet no viser så stort engasjement for tiltak mot dei auka forskjellane. Bakgrunnen for vår stortingsmelding og dette arbeidet er faktisk eit forslag som vart nedstemt av Arbeidarpartiet våren 1996. Eg ser at det no er eit auka engasjement for ulike tiltak, og det lover godt når vi kjem med vår melding.

Så til dei funksjonshemma og forholdet til eigendelar. Det er no sett i gang eit arbeid i departementet for å greia ut eit såkalt tak 2, for å skjerma storforbrukarane, kronikarane osv. Det er eit arbeid som vil vera ferdig uavhengig av denne meldinga, og som vi håper vi skal få lagt fram og gjort noko med i forhold til budsjettet for år 2000, og som det òg er viktig å få på dagsordenen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille et spørsmål til sosialministeren.

309 kommuner har nå fått beskjed om at de får tilskudd til å styrke eldreomsorgen, 106 kommuner får foreløpig ingenting. Dette utgjør for de 309 kommunene vel 1,5 milliarder kr av det totale beløpet på 1,8 milliarder kr. Vil sosialministeren nå ta et initiativ overfor de resterende kommunene, slik at ikke de eldre og pleietrengende blir rammet av politikernes manglende evne og vilje til å prioritere eldreomsorgen i kommunene?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Svaret er ja, initiativet er allereie teke. Eg fekk oversikt over dei planane som kommunane hadde pr. 1. desember, og presenterte dei i januar. Eg bad fylkesmennene fylgja opp overfor den enkelte kommunen, for òg å skaffa ei oversikt når det gjaldt budsjettsituasjonen for 1999, og korleis kommunane då prioriterte i forhold til sine planar. Fylkesmennene hadde frist til 1. mars, og det er med bakgrunn i dei rapportane som kom frå fylkesmennene, at tilskota no er utbetalte slik som dei er. Fylkesmannen/fylkeslegen, den gruppa som arbeider i kvart fylke, er no allereie godt i gang med oppfylging, dvs. at dei har kontakt med kvar enkelt av desse 126 kommunane. Dei kan elles sorterast i to grupper. Det er nokre som ikkje har levert tilfredsstillande planar, som derfor ikkje kan få sine tilskot, og nokre har heller ikkje sluttført si formelle behandling enten av plan eller budsjett. Det er den eine gruppa. Den andre gruppa er dei som pr. dato ikkje fylgjer opp aktivitetskrava. Det er derfor òg gledeleg å konstatera at den oppfylginga som no allereie er i gang, gjev resultat. Det er kommunar som no sjølve ser på sine planar, etter dei råda og den oppfylginga dei får i det enkelte fylket for korleis dei her kan fylgja opp og syta for at endå fleire eldre i eigen kommune får den pleia og omsorga som dei har bruk for i 1999.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker for svaret.

Jeg vil gjerne følge opp på følgende måte: I forbindelse med disse tilskuddsordningene ble det stilt spørsmål om hvor mye som ville gå til omsorgsboliger, og hvor mye som ville gå til sykehjemsdelen. Det var en del av oss som var veldig bekymret for at sykehjemsdelen faktisk ville kunne bli nedprioritert, fordi det også medfører høyere kostnader for den enkelte kommune på driftssiden.

Spørsmålet mitt til sosialministeren blir som følger: Kan sosialministeren si noe om hvordan forholdet nå er mellom investeringer innenfor omsorgsboligsektoren og sykehjemsdelen? For det er en kjensgjerning at det i en rekke kommuner er et veldig stort behov for sykehjemsplasser, fordi andelen av eldre og syke er blitt så stor, og enkelte er faktisk blitt svært dårlige før de får tilbudet. Kan sosialministeren si noe om forholdet her?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Den oversikta som var basert på planar pr. 1. desember frå kommunane, viste at kommunane totalt planlegg i overkant når det gjeld talet på omsorgsbustader/sjukeheimar, men at fordelinga ligg om lag som i handlingsplanen. Der er det føresett 1/3 sjukeheimsplassar og 2/3 omsorgsbustader. Det som har skjedd fyrste året, er at det har vore ekstra merksemd på omsorgsbustader, det er dei som er enklast å setja opp. Men i forhold til dei planane kommunane har, ser det ut som dei fylgjer handlingsplanen der òg.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Rita Tveiten (A): Eg ber om å få stilla eit spørsmål til fiskeriministeren.

FAO retter ei kraftig åtvaring mot overfiske og meiner at den samla fiskeflåten i verda må reduserast kraftig. Trass i at talet på fiskebåtar er redusert i Noreg, er det framleis manglande samsvar mellom fangstkapasiteten og ressursgrunnlaget. Også her heime er meldingane urovekkjande når det gjeld torskestammen i Barentshavet. Det vert etter alt å døma ført i land fangstar med store innslag av torskeyngel. Korleis vurderer fiskeriministeren denne situasjonen, og kva tiltak meiner han det er rett å setja i verk for å verna torskestammen, slik at me har noko å fiska på òg i framtida?

Statsråd Peter Angelsen: Når det gjelder spørsmålet om den overkapasitet som FAO har satt søkelyset på, er det noe som det har vært arbeidet med i internasjonal sammenheng over tid. Det er vel helt klart slik som representanten Tveiten sier her, at på verdensbasis er det betydelig overkapasitet i fiskeflåten, som er belastet med ulike forvaltningsområder.

Regjeringen har i den stortingsmeldingen som nettopp er behandlet i Stortinget, lagt fram de tiltakene som vi ser det som riktig å gjennomføre. Det går bl.a. på enhetskvoteordning for de såkalt konsesjonsbelagte fartøyene for å få tatt ut kapasitet. Når det gjelder kystflåten og de mer åpne gruppene, har man i statsbudsjettet tiltak for å komme ned i antall fartøy.

Kapasiteten i flåten er selvfølgelig variabel i forhold til tilgangen på ressurser. For to-tre år siden kunne man si at det var relativt liten overkapasitet i torskesektoren, mens man nå, med bakgrunn i den nedgangen man har i torskebestanden, har en betydelig overkapasitet.

Fra Regjeringens side arbeides det nå med at man totalt sett skal få forbedret forvaltningen av torsken i Barentshavet. Vi har allerede satt i verk tiltak for å beskytte de mindre årsklassene i vår del av Barentshavet. Vi vil også på nytt ta opp spørsmålet med russiske myndigheter når den russiske fiskeriministeren kommer på besøk til Norge i slutten av april måned.

Man har også nå i et samarbeid mellom Fiskeridirektoratets Kontrollverk og Norges Råfisklag etablert en ordning med inspektører som skal være med Kystvakten ut.

Rita Tveiten (A): Eg takkar for svaret.

Eg synest det er fint å høyra at fiskeriministeren vil vera på hogget. Spørsmålet er om «hogget» er krast nok. Skal me verkeleg få hand om utviklinga av torskestammen så den kan verta betre, fryktar eg at det må ganske strenge grep til. Korleis ser fiskeriministeren på spørsmålet om å nekta ilandføring av undermålsfisk til norske anlegg i det omfanget som vi ser i dag? Og kor stort ansvar meiner fiskeriministeren at Noreg skal ha i forhold til den totale fangstkapasiteten i verda? Eg tenkjer då på dei båtane som kjem til å verta til overs i samband med einheitskvoteordningar. Skal dei ut av fisket, eller kva meiner fiskeriminsteren skal skje med dei?

Statsråd Peter Angelsen: Når det gjelder hvilke tiltak som bør iverksettes for å ha full kontroll, vil det selvfølgelig være en løpende vurdering. Fiskeridepartementet har nå bedt våre underliggende organer om å intensivere overvåkningen av det som skjer på fiskefeltene. Det anser vi som et av de viktigste tiltakene for å få full oversikt over hva som skjer.

Når det så gjelder å nekte ilandføring av undermålsfisk, har vi i norsk fiskerilovgivning et pålegg til norske fiskefartøy om å føre i land all fangst som blir tatt om bord i et fartøy, lovlig som ulovlig, for at vi på den måten skal unngå dumping, og for at man skal ha full oversikt over hva som skjer på fiskefeltene. Jeg tror det er en riktig bestemmelse. Det som er viktig for oss, er å følge opp med kontroll for å se at det ikke foregår dumping.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Einar Johansen.

Einar Johansen (A): Norge og Russland har inngått en avtale med Island om fiske i Barentshavet. Spørsmålet er da: Regner fiskeriministeren med at det vil bli lettere å føre ressurskontroll i Barentshavet nå når Norge har godkjent at andre land kan fiske seg til rettigheter på et ulovlig grunnlag?

Statsråd Peter Angelsen: Den avtalen som foreløpig er underskrevet mellom Norge, Russland og Island, er ikke endelig ferdigforhandlet. Den 22. mars starter forhandlinger i Moskva hvor man skal gjøre ferdig avtalen og få forhandlet fram den gjenytelse som Island skal gi når det gjelder fiskekvotene.

Når ordet «ulovlig» blir brukt om fisket foretatt av Island, vil jeg bare understreke at i folkerettslig forstand har ikke Island drevet med noe ulovlig fiske i Barentshavet. Det fisket som har foregått i Smutthullet, har de foretatt i medhold av folkeretten egentlig. Det er ingen bestemmelser som kan nekte dem å gjøre det.

Men la meg også si at det viktigste med avtalen er at vi får det islandske fisket i Barentshavet inn under de kvotebestemmelsene som blir fastlagt årlig, og at man unngår det overfisket vi hadde tidligere.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går til sosialministeren.

Nå er Senterpartiet i gang igjen med å skulle øke skattene. Ifølge Dagsavisen på søndag ønsker sosialministeren en omkamp om det hun tapte i høst, og hvor et av målene åpenbart må være bedrifts- og kapitalbeskatningen.

Når Høyre gikk så hardt ut i budsjettet nettopp for ikke å få endring på de punktene, var det av hensyn til norske arbeidsplasser. Dette spørsmålet er jo blitt enda viktigere i tiden etterpå, fordi vi nå ser hvordan en rekke bedrifter etablerer seg ute, mens det er få, altfor få, som etablerer seg her hjemme. En av de store kampene i neste tiår blir nettopp kampen om kapital. Mitt spørsmål er derfor: Hvorfor varsler sosialministeren standpunkter som vil føre til at Norge vil tape i kampen om kapital, og dermed i kampen om arbeidsplasser i det neste tiåret?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Engasjementet mitt går på å leia arbeidet med ei stortingsmelding om utjamning i levekår, der seks departement er involverte. Analysane viser at forskjellane har auka. Analysane viser at sjølv om dei fleste av oss no har fått ta del i velstandsutviklinga over fleire år, så er det grupper som har blitt hengjande igjen, f.eks. at den tidelen som har lågast inntekt, over ti år har fått betra si inntekt med 1 pst. Vi veit at det er grupper som i dag har det særdeles vanskeleg økonomisk. Det er attpåtil slik at 35 000 personar over tre av dei siste sju åra – kanskje fleire – har måtta be om sosialhjelp, ei hjelp som skulle ha vore ei mellombels økonomisk yting i ein akutt vanskeleg situasjon.

Då er eit av Regjeringa sine stikkord «omfordeling». Skal vi klara å gje nokre grupper betre vilkår, trengst det omfordeling. Men eg trur at Jan Petersen har registrert at eg ikkje har varsla nokon konkrete forslag, korkje i forhold til budsjettet for år 2000 eller seinare budsjett. Det er heller ikkje sosialministeren si oppgåve når det gjeld skatt, men eg synest det er veldig viktig at vi held debatten om omfordeling oppe i lys av dei auka forskjellane vi no ser, og gjer det vi kan for òg å få til tiltak som utbetrar forskjellane for dei mest vanskelegstilte i landet vårt.

Jan Petersen (H): Dette var jo et skandaløst dårlig svar, fordi statsråden overhodet ikke svarer på spørsmålet mitt. Min bekymring er norske arbeidsplasser og muligheten for å etablere bedrifter i Norge. Da er spørsmålet: Er statsråden enig med meg i at det å ha nyetableringer og dermed skape arbeidsplasser i Norge, er et viktig tiltak for å hindre at folk faller igjennom sikkerhetsnettet i Norge? Er ikke det å sørge for at det ikke blir arbeidsledighet, en av de aller viktigste utfordringer? Og mitt spørsmål til statsråden – ikke minst på bakgrunn av det ikke-svaret hun gav: Kan vi være sikre på at Regjeringen ikke vil fremme forslag som sørger for at vi taper kampen om kapitalen? Og kan vi være sikre på at forskjellsmeldingen også drøfter denne viktige problemstillingen når meldingen skrives, at man ikke omgår problemstillingen, slik statsråden nå gjorde?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg er heilt einig med Jan Petersen i det han her peikar på – behovet for norske arbeidsplassar og behovet for at så mange som mogleg kan få eit arbeid, og kva det sjølvsagt har å seia for inntekter til dette landet, som òg gjev grunnlag for omfordeling.

Eg må overlata til andre kollegaer å gå i detalj på akkurat det. Det håpar eg Petersen har forståing for. Næringsministeren har eit program for små og mellomstore bedrifter, og for mykje anna som Regjeringa står bak, finansministeren har no fleire utgreiingar og oppgåver som gjeld skatt. I stortingsmeldinga om utjamning i levekår vil det bli ei vurdering av skattesystemet og på kva måte det kan verka utjamnande.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Børge Brende.

Børge Brende (H): Man kan få inntrykk av at Regjeringen bedriver en bevisst form for dobbeltkommunikasjon her. Sosialministeren henviser til at næringsministeren skal komme med planer for små og mellomstore bedrifter, og så skal hun på den andre siden øke skattene og avgiftene. Det henger ikke helt på greip.

Det hadde vært en fordel hvis sosialministeren hadde innrømmet at de sosiale velferdsordningene vi har i Norge, ikke vil være bedre enn de verdiene som skapes. Vi er avhengig av et næringsliv som går med overskudd, for at det også skal bli inntekter. Det er realiteter som teller.

Regjeringen Bondevik har økt forskjellene: Renten har økt. Det rammer de svakeste. Inflasjonen i Norge er høyere enn i Europa for øvrig. Det rammer også de svakeste. Hvis man skal få gjort noe med forskjellene i Norge, må man legge opp til en robust økonomi med vekstkraft. Og hvilken oppskrift har sosialministeren og Regjeringen der? Hun kan ikke skjule seg bak at skatter og avgifter ikke er hennes bord når hun uttaler seg om det. Tror sosialministeren at økte skatter og avgifter vil bidra til færre arbeidsledige?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg registrerer no at det er Regjeringa som åleine skal ha ansvaret for at renta vart så høg. Eg trur representanten Børge Brende må vera einig med meg i at det òg var mange andre forhold enn Regjeringa sin politikk som var avgjerande for det budsjettet som vart lagt for 1999, som attpåtil Høgre stilte opp for.

Så til skuldingane om dobbeltkommunikasjon. Eg synest faktisk det må kunna gå an på den eine sida å vera oppteken av å skaffa fleire arbeidsplassar som grunnlag for å få flest mogleg i arbeid, som grunnlag for å ta heile Noreg i bruk med dei ressursane vi har her, og samtidig vera oppteken av dei auka forskjellane vi no ser i landet vårt, og den utjamninga som det er behov for i forhold til det som til no har vore ein felles verdi, likeverdige levekår, som held på å rakna.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Vidar Kleppe (Frp): Som representant for et parti som virkelig er opptatt av de økte forskjellene i Norge, og som representant for et parti som er veldig opptatt av den urett som er begått overfor norske borgere, ser jeg meg nødt til å stille sosialministeren et spørsmål. Grunnen til at jeg stiller hovedspørsmålet, er faktisk at jeg har god erfaring med at sosialministeren følger opp de spørsmålene som blir stilt i Stortinget, på en god måte. Jeg vil vise til det hun har gjort når det gjelder kuratortjenesten for krigspensjonistene og en lik krigspensjon, som man får fra 1. september i år. Men den uretten som er begått mot Narvik-bataljonen, som i 54 år har ventet på å få en erstatning for tapte eiendeler i forbindelse med deltakelse i kamphandlingene i Narvik i 1940, er en skamplett som nasjonen ikke kan sitte og se på lenger. Jeg vil spørre sosialministeren, som er handlekraftig: Vil hun nå ta fatt i denne saken også og få den opp- og avgjort en gang for alle?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det er rett som representanten Vidar Kleppe her peiker på: Det er over 50 år etter krigen framleis behov for å sjå nærmare på ganske mange saker som har med krigen å gjera. Han nemnde sjølv to saker, kuratortenesta og krigspensjonane. I tillegg har eit oppgjer i forhold til dei som høyrde til Alta-bataljonen, blitt eit tema gjennom eit eige utval, og enkeltpersonar er no tilrådde å søkja om krigspensjon og eventuelt få det vurdert. Regjeringa har sett av midlar på 1999-budsjettet for å gjera godt ein gammal urett overfor enkeltpersonar som har seinskadar, som til no ikkje har blitt tekne på alvor. Når Vidar Kleppe no reiser spørsmål i forhold til Narvik-bataljonen, ynskjer eg å sjå nærmare på detaljane i den saka før eg gjev noko svar.

Vidar Kleppe (Frp): Jeg takker for svaret. Detaljer er ofte viktige og helt avgjørende for det arbeidet som både statsråder og folkevalgte gjør, så jeg er glad for at sosialministeren også vil se på disse sakene. Når en har holdt på i flere tiår mellom ulike departementer – Forsvarsdepartementet, Sosialdepartementet – og andre representanter i denne sal har tatt initiativ opptil flere ganger, synes jeg det er gledelig, og jeg tolker det som positivt, at statsråden nå vil koordinere dette arbeidet og få avsluttet dette med verdighet for den norske nasjonen – for disse hedersmenn og -kvinner.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg vil be representanten Kleppe om ikkje å leggja noka fortolking i mitt svar førebels utover at han har teke opp eit veldig viktig tema som eg skal syta for blir gjennomgått. Representanten viste sjølv til at dette er ei sak som har gått mellom fleire departement og over lengre tid, og eg trur det fortel noko om vanskelege avvegingar som må gjerast i slike saker. Men eg vil koma tilbake til eit svar på dette spørsmålet.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretime er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.