Haakon Blankenborg (A) (leiar for komiteen): Denne tilleggsløyvinga dreier seg om det praktiske samarbeidet over landegrensene i dei nordlege delane av Europa. Siktemålet er eit utvida praktisk samarbeid med Russland. Denne saka er såleis ikkje noko malapropos til den dramatiske utviklinga som vi ser i andre delar av Europa, snarare tvert imot ei understreking av at det praktiske samarbeidet er viktig og skal halde fram, og at det er viktig å ha eit langt perspektiv på det som skjer.

Alle partia i Stortinget, unntatt Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget om å løyve 100 mill. kr ekstra til samarbeidet med Russland og Baltikum. Framstegspartiet er imot å løyve pengar til Russland. Eg er glad for at dette er eit sjeldant syn blant dei store politiske partia i Europa. Russiske styresmakter har sjølvsagt hovudansvaret for å kome ut av det økonomiske uføret som landet er oppe i. Men heile Europa, ja heile verda har nytte av at Russland kan kvitte seg med den tyngste arven frå den totalitære tida. Heile Europa skulle vere interessert i eit velståande, demokratisk og stabilt Russland, som er ein naturleg partnar i samarbeidet med resten av Europa. Dette bør også vi medverke til.

Framstegspartiet legg tydelegvis ikkje vekt på at det er i norsk interesse at atominstallasjonane i Russland blir sikra, og at havområda i nord blir sikra. Dersom ein meinte at dette hadde vore i klar norsk interesse, burde ein naturlegvis støtta eit forslag som dette.

Det blir også framstilt i merknadene frå Framstegspartiet som om den humanitære innsatsen for Russland er rein matvarehjelp. Dette er berre ein liten del av sanninga. Men partiet er heldigvis åleine om å seie at vi ikkje bør kjenne ansvar for korleis folk i grannelandet har det. Dei seier nærast at dei kan ha det så godt som har ei slik regjering.

Innstillinga frå komiteen og framlegget frå Regjeringa bør heller ikkje få passere utan nokre andre merknader, som er meir til innvortes bruk i Stortinget. Bak det vedtaket som vi heldigvis kjem til å fatte i dag, mot røystene til Framstegspartiet, finn vi eit merkeleg spel, i verste fall eit dobbeltspel om budsjettet for 1999. Hovudtiltalte i denne samanhengen er ikkje Regjeringa, men fleirtalet i Stortinget, dei som stod bak budsjettforliket sist haust – alle unntatt SV og Arbeidarpartiet.

Fleirtalet berga seg ut av ei budsjettknipe ved m.a. å redusere løyvinga til Russland og Aust- og Sentral-Europa med 40 mill. kr i høve til det som Regjeringa gjorde framlegg om. Arbeidarpartiet meinte at løyvinga burde bli auka med 30 mill. kr. Regjeringspartia, Høgre og Framstegspartiet reduserte løyvinga frå 95,5 mill. kr, som Regjeringa hadde foreslått, til 55 mill. kr. Til samanlikning vart det for 1998 løyvt 271 mill. kr til det same føremålet. I 1997 vart det brukt 428 mill. kr. Sjølv med ei tilsagnsfullmakt på 200 mill. kr i tillegg til dei 55 mill. kr for 1999 er dette ei underbudsjettering når ein ser på dei måla ein har sett seg. Tilsagnsfullmakta vil først og fremst bli aktuell for nye tiltak for neste år.

I 1999 såg den økonomiske og sosiale situasjonen i Nordvest-Russland ut til å bli verre enn på lenge, medan på den andre sida utsiktene til nye miljøtiltak kunne sjå ut til å vere ganske gode.

I orienteringa si om samarbeidet i nærområda den 15. mai 1998 var utanriksministeren svært optimistisk då han m.a. sa:

«Atomsikkerhetsavtalen vil utløse prosjekter for mellom 200 mill. og 250 mill. kr fordelt over 3-4 år og vil stå som modell også for andre lands samarbeid med Russland på dette området.»

Vi vonar dette no er i ferd med å gå i oppfylling.

Eg forstår godt at Regjeringa ville sjå kor store ubrukte beløp som ville stå att for 1998 og som kunne overførast til 1999. Men ein kraftig reduksjon av løyvinga i 1998 saman med utsikter til stor aktivitet skulle tilseie at det ubrukte beløpet vart mindre enn for tidlegare år. Utsiktene til eit mindre ubrukt beløp for 1999, samtidig som eit stort behov såg ut til å dukke opp, skulle ikkje tilseie ein slik dramatisk reduksjon som vart resultatet av budsjettbehandlinga.

Det var innlysande at budsjettvedtaket ikkje var i samsvar med dei måla som vart sette i Stortinget. Allereie i samband med behandlinga av budsjettet for 1999 var det klart at reduksjonane i løyvinga til Øst- og Sentral-Europa ville få negative konsekvensar for aktiviteten. Og i eit svarbrev til komiteen som er lagt ved Budsjett-innst. S. nr. 3 for 1998-99, skriv Utanriksdepartementet m.a.:

«Når det gjelder 1999 isolert sett er det imidlertid klart prosjektaktiviteten vil bli påvirket negativt av at bevilgningen reduseres til et såpass lavt nivå som nå foreslås. I tillegg til at en rekke prosjektsøknader vil måtte avslås, vil andre prosjekt få redusert sin støtte, alternativt at større deler av støtten først utbetales i år 2000.»

I denne samanhengen held Framstegspartiet stø kurs. Dei fekk redusert løyvinga for 1999. Dei meinte det, og vil såleis heller ikkje i dag auke løyvinga til Russland og Baltikum.

Høgre plasserer seg i den andre enden av skalaen. Dei medverka til den kraftige reduksjonen for 1999, men lèt no som om dei eigenleg var for ein auke i løyvinga. Ja, no varslar dei til og med eit konkret framlegg om ytterlegare auke i samband med revideringa av budsjettet for i år. Hadde dei meint å auke løyvinga i haust, så hadde dei vel ikkje gått inn for ein reduksjon – eller var det, som vi tidlegare har vore inne på, dei tre regjeringspartia som pressa fram den dramatiske reduksjonen i løyvinga? Svaret er ikkje veldig viktig. Det viktige er at vi har vore vitne til det som liknar på eit spel om statsbudsjettet, der budsjettvedtaket ikkje var alvorleg meint.

Då er eg komen til den nye løyvinga, som vil få brei oppslutning. Når det gjeld bruken av tilleggsløyvinga, syner eg til proposisjonen og dei tidlegare debattane, og sluttar meg til det Regjeringa har foreslått her – slik også Stortinget gjer, med unnatak av Framstegspartiet.

Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Det er riktig at Fremskrittspartiet har bestemt seg for å stemme imot dette bevilgningsforslaget. Som det står i innstillingen, har det sin bakgrunn i at vi egentlig ikke ser noen hensikt i å understøtte økonomisk et så stort land som Russland – et land som har så store og naturlige forutsetninger for å klare sin økonomi selv. Det er et gammelt ordtak som heter at nød lærer naken kvinne å spinne.

Russerne selv har i veldig liten grad villet bidra til å få orden på atomavfall og atomsikkerhet. De har gjentagne ganger lagt byråkratiske hindringer i veien for norsk bistand på dette området. De har unnlatt å godkjenne internasjonale traktater, som nettopp tar sikte på å avhjelpe disse tingene. De bygger fremdeles kostbare krigsfartøy og skip. De har ikke fått orden på systemet når det gjelder innkreving av skatter og avgifter. Inntektsfordelingen er vanvittig skjev, den er faktisk verre enn under kommuniststyret. Rike russere sløser med penger og investerer enorme beløp i europeiske banker.

Det er da ingen grunn til at Norge skal gi økonomisk bistand til et land som ikke legger to pinner i kors for å løse disse problemene. Det innebærer jo først og fremst at russerne fratas den siste rest av ansvarsfølelse ved at vestlige land nå har pøst inn nesten ubegrensede midler – at det på en måte er disse landene som har ansvaret for dette, og så kan russerne bruke de små midlene de for øvrig har, til mer prestisjebetonte formål. Så jeg synes det er norsk naivitet som ligger bak forslaget om å øke denne bevilgningen.

Siri Frost Sterri (H): Jeg vil starte med i all hovedsak å gi tilslutning til første del av det saksordfører Blankenborg uttrykte i denne saken. Når han kommer til det han omtaler som et spill om budsjettet, vil jeg dog ta skarp avstand fra både den begrepsbruk og den beskrivelse han gir. Det vil jeg komme nærmere tilbake til.

Jeg vil imidlertid vise til den debatten vi hadde i Stortinget den 10. mars i år, på bakgrunn av interpellasjonen som ble reist av Svein Ludvigsen til utenriksministeren, om den humanitære situasjonen i Nordvest-Russland. Interpellanten fremmet der på vegne av Høyre et forslag om å be Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med gjennomgang av behovet for humanitær bistand til Nordvest-Russland. Forslaget ble oversendt Regjeringen uten realitetsvotering.

I den samme debatten forhåndsvarslet jeg at Høyre i den saken vi nå har til behandling, ville foreslå å styrke bevilgningen med 50 mill. kr utover til de 100 mill. kr Regjeringen allerede har forslått. Disse midlene er forutsatt benyttet til å styrke vår humanitære innsats i Nordvest-Russland. Jeg tar med dette opp forslaget.

I innstillingen blir det fra Arbeiderpartiet og SV påpekt at Høyre med sin subsidiære stemmegivning var med på å redusere bevilgningen under budsjettkap. 197 til 55 mill. kr, og det var jo dette hr. Blankenborg forsøkte å omtale som et spill. Realiteten – bevilgningsreduksjonen – er riktig, men samtidig vil jeg fra budsjettdebatten minne om at utgangspunktet i Høyres budsjettforslag var å bevilge 120 mill. kr til prosjekter i Sentral- og Øst-Europa og 80 mill. kr til humanitær hjelp i Nordvest-Russland. Det var på bakgrunn av forsikringer fra Regjeringen på tre punkter at Høyre gjennom subsidiær stemmegivning fant å akseptere bevilgningsreduksjonen. For ordens skyld vil jeg repetere de tre forutsetningene som Høyre hadde lagt til grunn: 1) Det ville være vanskelig, for ikke å si umulig, å utnytte en høyere bevilgning i 1999. 2) Tilsagnsrammen på 200 mill. kr, som gir departementet mulighet til å forplikte seg til å bevilge midler, ville være tilstrekkelig til å videreføre arbeidet med atomsikkerhet på Kola. 3) Bevilgninger og tilsagnsramme skal til sammen gi grunnlag for å holde uendret aktivitetsnivå i 1999.

Utenriksministeren bekreftet at disse forutsetningene lå til grunn og lovte å komme tilbake med forslag om tilleggsbevilgning dersom disse forutsetningene ikke ville holde. Det har han nå gjort, og for det fortjener han honnør – selv om jeg på Høyres vegne finner det noe kritikkverdig at Regjeringen skyver problemet med budsjettinndekning her, som på enkelte andre områder, foran seg til revidert nasjonalbudsjett. Det er også bekymringsfullt at utenriksministeren på spørsmål fra komiteen om tilleggsbevilgningen på 100 mill. kr vil være tilstrekkelig for 1999, bl.a. svarer:

«Utenriksdepartementet vil innenfor den foreslåtte tilleggsbevilgning på 100 mill. kroner videreføre den humanitære bistanden fram mot sommeren. … Skulle det imidlertid vise seg at situasjonen igjen blir ekstraordinært vanskelig, vil Regjeringen komme tilbake til spørsmålet på grunnlag av en eventuell fornyet offisiell anmodning om hjelp fra russisk side.»

Jeg forutsetter derfor at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for det første vil følge henstillingen fra Høyre om å foreta en grundig gjennomgang av behovet, og medvirke til at gode prosjekter som er i gang, eller som bør iverksettes, ikke stopper opp på grunn av pengemangel. Dernest mener jeg nok at Stortinget allerede i dag burde vedta Høyres forslag om ytterligere å øke bevilgningen med 50 mill. kr – noe bare SV har varslet at de vil støtte. Jeg har imidlertid merket meg sentrumspartienes vilje til å øke bevilgningen dersom dette skulle være nødvendig, ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Og i så måte har jeg også merket meg utenriksministerens svar, som jeg nettopp siterte fra, hvor han også antyder det samme. Så la meg derfor allerede nå, slik at jeg ikke må ta turen opp en gang til før vi går til votering, gjøre om forslaget fra Høyre til et oversendelsesforslag.

Presidenten: Siri Frost Sterri har tatt opp det forslag hun refererte til, med den endring representanten gjorde rede for.

Einar Steensnæs (KrF): Det er ingen tvil om betydningen, både politisk og rent faktisk, av de midlene vi i dag har til behandling, som skal gå til politiske og økonomiske reformer og til atomsikkerhet i Nordvest-Russland og Baltikum.

Jeg har imidlertid ikke noe behov for å beskytte meg mot disse veldige konspirasjonsteoriene som saksordføreren legger opp til når det gjelder budsjettforhandlingene, og det han kaller spillet om budsjettet. Jeg viser til det utenriksministeren skriver til komiteen i forhold til oversikten over de tilgjengelige midlene og hva det var behov for på det tidspunkt da budsjettet ble behandlet, der det helt klart går fram at situasjonen var betinget både av de faktiske bevilgningene i budsjettet og av de trekkfullmaktene og overføringene som er knyttet til de samme midlene. Situasjonen var uklar, og når en da fikk oversikt i januar, viste det seg at en i 1998 hadde gjennomført atskillig flere av de planlagte prosjektene enn det en hadde grunn til å anta. En hadde altså større effektivitet og større trykk i gjennomføringen av prosjektene enn det en hadde vært vant med tidligere.

Det var bevilget over 400 mill. kr til prosjektene, og det førte til at en fikk reduserte overføringer fra 1998 til 1999. Det er derfor veldig positivt at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om tilleggsbevilgninger, slik at vi kan følge opp de viktige tiltakene i disse områdene. Jeg tror ikke minst dagens situasjon betinger at vi følger opp i forhold til Russland. Jeg tror det er en viktig politisk signalgiving ved siden av hva det saklig sett betyr for de forhold disse pengene skal gå til.

Avslutningsvis: Jeg er glad for at representanten Siri Frost Sterri gjorde sitt forslag om til et oversendelsesforslag. I de forsikringer som Regjeringen har gitt om å komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, eventuelt på et tidspunkt hvor det viser seg at behovet er til stede for ytterligere bevilgninger, ligger at Regjeringen både vil gi nødvendig informasjon og følge opp med forslag om ytterligere bevilgninger.

Erik Solheim (SV): SV er i den kanskje litt merkelige situasjonen at vi er enig med Høyre i at det trengs mer penger til Nordvest-Russland, og enig med Arbeiderpartiet i framstillingen av saksgangen. Jeg vil bare ta det helt enkelt: Alle som tenker litt etter, skjønner jo at dette kommer nå fordi det ikke var noen reell interesse for Russland i budsjettbehandlingen i fjor høst. Sentrumspartiene var nok litt interessert, men stod ikke opp og sa at Russland er så viktig at det vil vi stå beinhardt fast på i budsjettforhandlingene med Høyre og Fremskrittspartiet. Og ingenting i hele verden tydet på at Høyre og Fremskrittspartiet var opptatt av disse tingene i budsjettforhandlingene. Hadde de vært det, så ville selvsagt dette blitt løst den gang. Hadde Høyre sagt at det viktigste for dem var å få mer penger til Russland og fastholdt det som et ultimativt krav, istedenfor skattelette som ultimative krav, så tror jeg vi alle kan være enige om at de 150   mill. kr ville vært på plass allerede den gangen. Det er bakgrunnen for at sentrumspartiene var litt interessert og Høyre knapt interessert i det hele tatt da saken var oppe i fjor høst. At man har kommet på bedre tanker etterpå, er positivt, og ingenting er bedre enn det. Til syvende og sist er det langt viktigere at man får ytterligere noen millioner kroner til vesentlige tiltak i Russland og Nordvest-Russland enn å drive denne budsjettkrangelen hos oss.

Jeg er enig i alt Haakon Blankenborg sa om hvordan denne saken har vært behandlet, det er ikke forbilledlig. På den annen side er det altså langt bedre at vi får penger til formålet.

La meg bare til slutt si at i den situasjonen Europa nå er i, er det å holde kanalene åpne til russerne og faktisk tilby russerne mer og ikke mindre penger til en sosial og økonomisk gjenoppbygging enda viktigere enn det var i går. Det har vært viktig lenge, men det er enda viktigere nå.

Det er bakgrunnen for at vi også støtter Høyres forslag om ytterligere påplussing på bevilgningene.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er glad for den brede støtten som Stortinget gir til Regjeringens innsats for Russland og Baltikum, og som er kommet til uttrykk også i de innleggene som har vært holdt i dagens debatt.

Hvis vi går litt tilbake, har vi sett, etter Sovjetunionens oppløsning i 1991, at Russland har forsøkt å skape et sivilt samfunn basert på demokrati, pluralisme og markedsøkonomi. Dette har fra første dag høstet bred vestlig støtte, så jeg synes ikke det er grunnlag for den sterke kritikken som representanten Gundersen kommer med.

Det er store problemer i Russland, men vi har også sett at det har vært et ønske fra russisk side om å utvikle demokratiet i landet, og det vil selvsagt bidra til trygghet for oss alle. Men det er både krevende og utfordrende å bygge opp et nytt samfunnssystem, ikke minst i et land som Russland. Oppgavene kan virke overveldende, og desto viktigere er det, etter Regjeringens syn, at Norge og andre vestlige nasjoner er i kontinuerlig dialog med Russland nettopp i disse spørsmålene.

Et slikt samarbeid med Russland som vi har utviklet og ønsker å videreutvikle, er av avgjørende betydning, ikke minst for et naboland som Norge. Hvis vi får dette til og dette kan utvikle seg positivt, tror jeg det vil trygge uavhengigheten også for de øvrige landene i Russlands nærområdet, som i sin tid lå under et sovjetisk herredømme.

Dette samarbeidet har vi prøvd å etablere på ulike områder og på ulike måter. I sikkerhetspolitisk sammenheng er Russlands deltakelse i NATO/Russland-rådet viktig, det er et spørsmål som ikke minst er oppe til drøftelse i disse dager. For Regjeringen er det en overordnet målsetting å trekke Russland med i hele bredden av det euroatlantiske samarbeidet, også i dagens situasjon. På det økonomiske området er støtte til Russland gjennom vestlige kreditter, lån og garantier svært viktig. Russisk økonomi befinner seg som kjent i en meget vanskelig situasjon, og et aktivt engasjement er påkrevd også på det regionale plan.

I det nye Europa som har utviklet seg siden 1991, har regionalt samarbeid fått økt tyngde og oppmerksomhet. Regjeringen anser det som viktig at Russland deltar aktivt i de demokratiske institusjoner og organisasjoner i våre nærområder.

Som kjent har Norge hatt formannskapet i Barentsrådet det siste året, og vi overtar formannskapet i Østersjørådet i juni i år. I begge disse foraene er en av de viktigste målsettingene nettopp å involvere Russland i et samarbeid til felles beste. Begge organisasjonene har lagt til rette for et folk til folk-samarbeid, og dette har bidratt til å skape tillit og avspenning. Regjeringen vil derfor fortsette satsingen på samarbeidet både i Østersjø- og Barentsrådet.

Når det gjelder den humanitære situasjonen som det har vært rettet oppmerksomhet mot i dagens debatt, er Russland i ferd med å legge bak seg en hard vinter. Den økonomiske krisen førte i fjor høst til forespørsler om humanitær bistand fra flere lokale russiske myndighetsorganer, og Regjeringen er svært glad for den responsen disse forespørslene fikk, ikke minst hos frivillige organisasjoner og blant lokalbefolkningen.

Den økonomiske situasjonen i Russland er fremdeles vanskelig. Regjeringen vil derfor ikke utelukke at behovet for humanitær bistand vil være stort også i framtiden, og slik bistand skal vi være beredt til å gi. Samtidig vil vi selvsagt ha som målsetting at vi skal bidra til en utvikling som kan nedbygge behovet for nødhjelp. Vi må ikke skape bistandsavhengighet i Russland, og slik sett er jeg for så vidt enig med representanten Gundersen.

Med grunnlag i den foreslåtte tilleggsbevilgningen på 100 mill. kr vil Utenriksdepartementet i samarbeid med hjelpeorganisasjonene videreføre pågående nødhjelpstiltak i Nordvest-Russland fram til sommeren. Når det gjelder spørsmålet om fortsatt humanitær bistand etter dette, må det ses i sammenheng med den usikre utviklingen i russisk økonomi generelt, og den kommende landbrukshøsten i Russland spesielt. På dette tidspunkt er det vanskelig å uttale seg med stor sikkerhet om hvordan behovene for tilførsel av matvarer og medisiner til Nordvest-Russland vil utvikle seg.

Tidligere regjeringer har blitt kritisert av Stortinget for å ha store ubrukte beløp stående, og det er grunnen til at vi har vært noe mer tilbakeholdne med å be om bevilgninger i det siste.

I dagens situasjon er det etter mitt syn enda viktigere enn noen gang å gjøre en humanitær innsats i Russland, og jeg er således helt enig med representanten Solheim i hans understrekning av dette behovet. Regjeringen er derfor innstilt på å komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse om disse spørsmålene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, slik som bl.a. Høyre har foreslått.

Vi er naturlig nok også opptatt av langsiktige tiltak som kan bidra til å øke selvforsyningsgraden for matvarer i Nordvest-Russland. For eksempel er det aktiviteter i gang for å styrke avlingen av poteter i Murmansk og Arkhangelsk fylker ved bruk av norske settepoteter som er tilpasset dette klimaet, og vi er i løpende kontakt med Landbruksdepartementet for å identifisere ytterligere prosjekter.

Etter Regjeringens syn har Russland gjennomgått dyptgripende endringer som har vært positive. Men situasjonen er fortsatt usikker, og det gjør at vi må fortsatt ha oppmerksomheten rettet mot situasjonen i Russland. Av hensyn til vår egen sikkerhet er dette viktig, men det er også viktig av hensyn til befolkningen i Russland og sikkerheten i regionen generelt. En positiv utvikling i disse områdene i vårt største naboland er avgjørende for oss alle.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.