Steinar Bastesen (TF): Jeg registrerer at saksordføreren ikke finner det bryet verdt å legge fram innstillingen i denne saken. Når jeg er ferdig med mitt innlegg, tror jeg han kommer til å angre på det.

Jeg ser at komiteen foreslår at forslaget mitt blir vedlagt protokollen. Det er ikke akkurat et dårlig forslag. Men jeg ser helst at det blir gjort om til et oversendelsesforslag – og foreslår det.

Begrunnelsen for forslaget som er fremmet, er å få vurdert de samfunnsmessige konsekvensene av bruken av denne loven sett i relasjon til revidert landsplan for nasjonalparker i St.meld. nr. 62 for 1991-1992, som ble behandlet i 1993.

Jeg har registrert at Miljøverndepartementet i sitt brev til komiteen i en lett harselerende tone peker på at jeg har skrevet at Miljøverndepartementet har fått fullmakter til å iverksette de planer som måtte være aktuelle i forbindelse med behandlingen. De peker på at det er Regjeringen som har fått den fullmakten i forbindelse med kongelige resolusjoner. Selvfølgelig er jeg klar over det. Så det er ikke noen stor overraskelse. Men det ligger mer i min påpeking enn akkurat det.

Jeg vil henlede oppmerksomheten til side 97 i den stortingsmeldingen som er omtalt. Der står Statens Naturvernråds tilråding klart og tydelig. Dette gjelder spesielt området på Helgeland, men likevel gjelder det vel for alle. Der sier Statens Naturvernråd:

«SNR betrakter området som betydningsfullt i naturtypesammenheng. Her er det mulig å bevare et sammenhengende, urørt område fra høgfjell til hav.»

Til hav. Så en liten fotnote. Like under står det:

«Områdets gode bestand av oter og forekomst av de fire store rovdyrarter, betinger at det gis høy prioritet i vernesammenheng.»

Hvorfor jeg nevner oter? Det er et apropos til en rekke uttalelser jeg har kommet med tidligere, og til at oter fremdeles er en utrydningstruet art.

Men det første sitatet sluttet med «fra høgfjell til hav». Da er vi inne på en meget interessant problemstilling når det gjelder konsekvensene for næringsvirksomhet. Vi har en etat som heter fylkesmannens miljøvernavdeling. Jeg har ikke med min beste vilje klart å forstå hvilken autoritet fylkesmannens miljøvernavdeling har. Så vidt jeg oppfatter fylkesmannsembetet, er det et kontrollerende organ i forhold til at lover og regler blir fulgt i dette landet. Altså: Har vi en egen avdeling under fylkesmannen som er kontrollerende, samtidig som den lager innstillinger til forskjellige lover og regler? Ser presidenten at vi kan ha et konstitusjonelt problem her? Jeg skulle ønske at Kosmo hadde vært her og hørt på, men jeg kan love at siste ord ikke er sagt i denne saken.

Når vi har møter med forskjellige ledere for fylkesmannsmiljøavdelinger, vises det alltid til at «Stortinget har sagt» og «Stortinget har vedtatt». Ved samtlige møter blir det alltid vist til det når man tillater seg å kritisere hva som er gjort. Nå har det seg slik – som jeg siterte – at Stortinget har vedtatt at grenser for naturparker skal gå fra fjell til sjø.

Og Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning skal fremme forslag til forskjellige planer, naturparker m.v. Spesielt har oppdretterne i Nordland, og ikke bare i Nordland, men langs hele kysten, hatt en tung prosess med den samme miljøvernavdelingen. Det har vært dialog, som har kommet i stand etter lang tids banking på miljøvernavdelingens dør, og det kulminerte med behandlingen av kystverneplanen for Nordland i fjor høst, da det ble vedtatt at det skulle foreligge en konsekvensutredning før planen ble vedtatt. Etter den datoen ble miljøvernavdelingen mer medgjørlig og ville legge bak seg alle konflikter og skape dialog.

Så opplever vi at Direktoratet for naturforvaltning endrer saksbehandlingsprosedyrene for ytre plangrenser. De har sendt brev til fylkesmannens miljøvernavdeling med retningslinjer for å fastsette ytre arealmessige plangrenser, bl.a. i områder som er foreslått vernet i henhold til nasjonalparkplanen. Det skal være en ny forvaltningsmessig håndtering av verneplanen i forkant av formell start av arbeidet med verneplanen. Den ytre plangrensen innebærer restriksjoner for omsøkte lokaliteter for oppdrett. Altså – her tar Direktoratet for naturforvaltning seg friheter og sender brev til fylkesmannens miljøvernavdeling og oppretter grenser i sj en i strid med det som Stortinget har vedtatt. Hvordan kan Miljøverndepartementet forsvare det? Når man da kontakter miljøvernavdelingen i Nordland for å få kopi av det brevet som er kommet fra sentrale miljøvernmyndigheter, som omfatter den nye praksis med fastsetting av ytre arealmessige plangrenser, blir det opplyst at det skrivet er unntatt offentlighet. Det er unntatt offentlighet, i dette tilfelle for Nordland oppdrettsforening, men jeg vil anta at det ikke er hemmelig for stortingsrepresentanter. Det vil jeg gjerne ha et svar på fra miljøvernministeren. Hvordan kan Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning tillate seg å gå langt utover de fullmakter som er gitt ved stortingsbehandlingen av St. meld. nr. 62 for 1991-92?

Konsekvensene av en slik behandling er at Direktoratet for naturforvaltning ved Miljøverndepartementet og fylkesmannens miljøvernavdeling allerede foretar en båndlegging og fredning av store arealer på nordlandskysten som umuliggjør behandling av konsesjon for utsetting av anlegg. I dette området er det klart at når man skal starte behandling av en verneplan – det er planlagt at den skal starte i år 2000 – regner man med tre års lokale høringer pluss sentrale høringer på anslagsvis to år, altså inklusiv i år seks års båndlegging før man kan få behandlet en sak. Seks års båndlegging i strid med Stortingets vedtak! Jeg synes det er så graverende at komitelederen eller i det minste saksordføreren burde være i salen når jeg tar opp denne saken. Det er en god del for miljøvernministeren å svare på i denne saken, og jeg håper på at hun kan svare på noen av spørsmålene.

Presidenten: Representanten Bastesen antydet at han ønsket å omgjøre forslaget. nsker Bastesen å ta opp sitt forslag i dokumentet?

Steinar Bastesen (TF): Ja – for oversendelse.

Presidenten: Representanten Steinar Bastesen har tatt opp det forslaget han har referert til, og ber om at det oversendes Regjeringen.

Statsråd Guro Fjellanger: Representanten Bastesen tok opp en rekke problemstillinger i innlegget sitt og også en rekke problemstillinger som ikke umiddelbart ligger under behandlingen av det konkrete forslaget, men la meg likevel få kommentere noe av det.

Det er sånn at i verneprosesser legger vi stor vekt på at alle interesser skal bli hørt før det fattes endelig vernevedtak, og at graden av vern skal kunne kombineres med fornuftig næringsdrift i området. Vi har likevel sett at det fra tid til annen har forekommet praktisering av saksbehandlingsregler som kunne vært bedre. Det forsøker vi å rette på, bl.a. gjennom å tydeliggjøre behandlingsrutinene, både retter og plikter, og også understreke at vernemyndighetene i større grad enn før skal trekke inn lokalsamfunnet i planarbeidet gjennom revisjon av retningslinjer for statsforvaltning, i tillegg til at de selvsagt i stor grad involverer de berørte departementene.

Jeg vil også få lov å si at vi har registrert de senere årene at prosessene har blitt bedre. Vi har i en del enkeltsaker satt i gang en parallell planlegging etter plan- og bygningsloven samtidig som det går en prosess etter naturvernloven. Det er nettopp for å sikre at de lokale interessene kommer inn på et tidligere tidspunkt i prosessen, og sikre at også de folkevalgte organene lokalt er inne i prosessen på et tidlig tidspunkt. Det tror jeg er et viktig og riktig skritt å ta.

Jeg har også lyst til å minne representanten Bastesen om at departementet, på bakgrunn av en interpellasjon fra representanten Bjørnar Olsen i fjor, arbeider med en melding for Stortinget om vern i kystsonen. I denne meldingen vil vi på et overordnet nivå drøfte spørsmålet om hvordan sjøarealer skal inngå i verneområder i kystsonen, og de næringsmessige konsekvenser av dette. Vi tar altså sikte på å fremme meldingen inneværende vårsesjon. Jeg regner med at vi vil få mulighet til å komme tilbake til en rekke av de konkrete spørsmålene og sakene som representanten Bastesen tok opp, i forbindelse med debatten om denne kystmeldingen.

Steinar Bastesen (TF): Jeg skal ikke bruke så veldig lang tid. Jeg må stille miljøvernministeren noen spørsmål: Forsvarer hun at rundskriv som vedrører næringsvirksomhet av så vital betydning – båndlegging av sjøarealer i Nordland for seks år framover – skal være unndratt offentlighet? Skal man ha en hemmelig prosess som i realiteten er i strid med Stortingets vedtak? Forsvarer miljøvernministeren en slik fremgangsmåte fra Direktoratet for naturforvaltning og miljøvernavdelingen i fylket?

Jan Johnsen (H) (ordfører for saken): Jeg forstår veldig godt at Bastesen er engasjert i saken, men jeg må få rette ham på ett punkt. Han sier at saksordfører ikke er til stede i salen. Jeg er saksordfører, og jeg har gått nøye gjennom saken. Jeg har hatt mange høringer, og som Bastesen kan se, har Fremskrittspartiet og Høyre en merknad i selve saken, men ikke til vedtaket. Det som er poenget for oss i denne saken, er til syvende og sist det som står i brevet fra departementet, som er gjengitt på side 4 i innstillingen:

«Når dette er sagt må det likevel innrømmes at det fra tid til annen har forekommet en praktisering av saksbehandlingsreglene som kunne ha vært bedre. Vi forsøker nå å rette på dette bl a gjennom å tydeliggjøre behandlingsrutinene.»

Jeg kan si til Bastesen at jeg i forbindelse med høringsuttalelser er blitt kjent med meget graverende ting som har skjedd. Jeg ønsker ikke å ta det opp her nå. Jeg synes det er greit at departementet sier at de vil fremme reviderte retningslinjer omkring dette i løpet av første halvår 1999. Så får vi se hva som der kommer. Det er grunnlaget for at vi nå oversender dette forslaget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.