Grete Knudsen (A): Jeg vil stille kirke-, utdannings- og forskningsministeren
følgende spørsmål:
«Rammeplanene for sykepleierutdanningen
holdes fortsatt tilbake.
Hva er statsrådens begrunnelse for
dette?»
Statsråd Jon Lilletun: Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet
tok sikte på å fastsetje ny rammeplan for grunnutdanning
i sjukepleie no i vår, med sikte på iverksetjing
frå hausten av. Det er rett at den endelege godkjenninga
er halden tilbake, slik at ny rammeplan tidlegast vil kunne setjast
i kraft frå hausten år 2000.
Framlegget til rammeplan inneheld element som
etter departementet si vurdering vil innebere betydelege auka kostnader
for høgskulane. Det gjeld tiltak som departementet meiner
er viktige for å styrkje praksisundervisninga og slik bøte
på påstått manglande funksjonsdugleik og
praktiske ferdigheiter hjå dei nyutdanna. Departementet
vil arbeide vidare med å avklare dei økonomiske
konsekvensane, og å finne dekning for desse innanfor dei budsjettmessige
rammene.
Det er i fyrste rekkje dette som er bakgrunnen
for utsetjinga, og ikkje at departementet vil gjere store endringar
i innhaldet i høvet til det føreliggjande framlegget, som
har vore til høyring hjå institusjonane. For helsefagutdanningane
gjeld at dei skal gje grunnlag for helsestyresmaktene sin autorisasjon
av helsepersonell. Dette er eit moment som talar for at ein i desse
rammeplanane bør ha retningslinjer som medverkar til å sikre
at dei uteksaminerte kandidatane held ein viss minstestandard. Framlegget
til rammeplan har elles òg vore på høyring
hjå helsestyresmaktene, som slutta seg til hovudtrekka
i planen.
Eg vil også vise til at vi no har
til høyring ein rapport om tiltak for å styrkje
praksisundervisninga i sjukepleiarutdanninga. Ein fordel med å utsetje
rammeplanen er at denne kan sjåast i samanheng med desse
tiltaka. Rammeplanframlegget inneber t.d. auka praksiskrav. Dette
aktualiserer spørsmålet knytt til tilgangen av
praksisplassar. Eit av framlegga i den nemnde rapporten frå Mekki-utvalet
gjeld etablering av ein instans som skal koordinere arbeidet med å skaffe
praksisplassar for helse- og sosialarbeidarutdanning både
i vidaregåande skule og i høgare utdanning. Departementet
har i brevet til høyringsinstansane uttalt at
vi er særleg interesserte i kommentarar til dette, og til
korleis ein slik instans kan fungere. Om tilbakemeldingane i høyringa
er positive, er dette noko av det eg vil sjå nærmare
på og kan tenkje meg å gjennomføre.
Departementet er kjent med at mange høgskular
har kome langt i arbeidet med fagplanane utarbeidde på grunnlag
av framlegget til rammeplan som vart sendt til høyring.
Om det er høgskular som sterkt ynskjer å setje
i gang frå hausten av, og som ser seg i stand til det innanfor
eksisterande budsjettrammer, vil departementet etter søknad
vurdere dette.
Grete Knudsen (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.
Jeg synes det var positivt at han ikke laget noen krumspring, men
sa helt konkret at det er den økonomiske situasjonen og
det at det vil koste penger, som gjør at sykepleierutdanningen
som vel den eneste profesjonsutdanningen nå ikke har en
fornyet rammeplan. Det må vi ta innover oss, for rammeplan
må de få. Jeg regner da med at det i statsbudsjettet
må finnes ordninger slik at man kan komme i gang til neste
høst med den nye rammeplanen.
Det statsråden nevnte når
det gjaldt et praksisutvalg i hvert fylke, synes jeg er meget positivt.
Jeg vil også be om statsrådens vurdering av dette
når man nå driver innsatsstyrt finansiering ved
skolene, om han da ikke ser at veiledning av studenter nå veldig
lett kan komme i en skvis, fordi det ikke er betalt. Hva vil utdanningsministeren
kunne gjøre med det?
Statsråd Jon Lilletun: Eg trur representanten Grete Knudsen har rett
i at ein veldig fort kjem i ein skvis. Eg håper at ei betre
organisering ved eventuelle praksissenter kan vere eitt verkemiddel.
Vidare er det klart at det hadde vore ynskjeleg om ein òg
innanfor sjukepleiarutdanninga kunne ha ordningar som var tilsvarande
dei ein del andre profesjonsutdanningar har når det gjeld
rettleiarane. Det vil igjen vere eit økonomisk spørsmål,
så eg vil ikkje gå lenger i svaret i dag enn eg
no har gjort. Men at det er eit forhold som må takast med
i totalvurderinga, er eg einig med representanten Knudsen i.
Grete Knudsen (A): Jeg er fornøyd med det svaret statsråden
gir når det gjelder praksisutvalg. Kanskje kan man allerede
nå klare å få noen av dem til – så snart
som råd er – hvis det er et ønske fra
fylkene. Da får man jo den erfaringen, og det koster ikke
de store pengene.
Jeg håper også at vi kommer
tilbake til praksisplassene, også når det gjelder
kompensasjon, slik at man sikrer veiledning ved sykehusene, og slik
at det ikke blir alle andre profesjoner – enten det er
hjelpepleiere, vernepleiere eller andre – som får
praksis og får kompensert for dette, men ikke sykepleierne.
Det er en urettferdighet som vi må være villig
til å rette opp.
Statsråd Jon Lilletun: Til det siste representanten Grete Knudsen
sa, viser eg til det eg sa i mitt fyrste svar – det vil
det då bli høve til å kome attende til.
Når det gjeld spørsmålet
om nokon av desse praksisrettleiingskontora kan kome i gang allereie
no, er eg open for det. Dersom det kjem søknader om å få sett
i verk rammeplanen – dersom dei også søkjer
om det, eller berre om det – er eg innstilt på at
vi kan setje i gang forsøk med det, mens vi arbeider vidare
med å få det som ei nasjonal ordning. I den grad
det er fylke som ynskjer å fremje slik søknad,
vil eg sjå positivt på det.