Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Jan Johnsen til nærings- og handelsministeren,
vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren på vegne
av nærings- og handelsministeren.
Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål
til nærings- og handelsministeren:
«I Næringslivets Ukeavis
kunne vi 30. april 1999 lese at det i fjor ble etablert 2 300 færre
bedrifter enn året før. Det er en nedgang på ca.
9 pst., og nedgangen gjelder alle fylker.
Hvilke tiltak vil statsråden sette
i verk for å få snudd denne trenden?»
Statsråd Odd Roger Enoksen: Representanten Johnsen viser i sitt spørsmål
til tall som er gjengitt i Næringslivets Ukeavis den 30.
april i år. Dette er tall basert på nyregistreringer
i Skattedirektoratets database over foretak som er pliktige til å betale
merverdiavgift. En nyregistrering i denne basen blir regnet som
en nyetablering. Det medfører at også foretak
som endrer selskapsform, framstår som nyetableringer i
denne sammenhengen.
Tallene gir altså ikke en helt presis
oversikt over bedriftsetableringer, og vi skal derfor være
forsiktige med å trekke for klare konklusjoner med basis
i dem. De gir likevel en indikasjon på utviklingen. Tallene
viser at mens det i 1997 ble registrert drøyt 27 100
nye bedrifter, ble det i fjor registrert 24 800 bedrifter.
Det er imidlertid også nedgang i antall såkalte
deregistreringer, det vil si foretak som går ut av registeret,
og her er endringene større. 24 400 bedrifter
gikk ut av registeret i 1997, men bare 18 100 virksomheter
forsvant i 1998. Samlet sett betyr dette at nettotilveksten var
større i 1998 enn året før – 6 700
bedrifter i 1998 mot 2 700 i 1997.
Jeg tror det er flere årsaker til
forskjellen mellom 1998 og de foregående år. Når
flere bedrifter klarte seg godt i 1998, betyr det samtidig at færre
bedrifter gikk konkurs og la ned. Dette er svært gledelig,
men dermed kan det også ha vært mindre rom for
nye bedrifter innenfor opparbeidede markeder eller produktområder.
Samtidig gikk arbeidsledigheten ned, og færre kan derfor
ha hatt ønske om å starte sin egen arbeidsplass.
Uroen på rente- og valutamarkedene kan også ha
spilt en rolle for utviklingen i fjor.
Når dette er sagt, vil jeg også understreke
betydningen av nyskaping og innovasjon. En stor del av bedriftsmassen
fornyes hvert år. En studie fra ECON har vist at av omkring
225 000 bedrifter som var aktive i 1984, var omkring 180 000
nedlagt i 1993. Tilsvarende var nær 160 000 av
de bedriftene som var aktive i 1993, ikke opprettet i 1984. Dette
illustrerer klart hvor viktig det er for den framtidige verdiskaping
at det kontinuerlig etableres ny virksomhet.
En sunn økonomisk politikk er avgjørende
for utviklingen av renter, priser og valutakurser, som er noen av de
viktigste rammebetingelsene for næringslivet. Regjeringens
budsjettopplegg for 1999 var nødvendig for å sikre
tillit til den økonomiske politikken.
Samtidig er det viktig med en aktiv og framtidsrettet næringspolitikk.
Regjeringen la i fjor fram næringsmeldingen og handlingsplanen
for små og mellomstore bedrifter. Her presenterte vi hovedtrekkene
i vår næringspolitikk. Stortinget har nylig sluttet
seg til disse hovedtrekkene. Denne næringspolitiske strategien
danner også basis for våre satsinger framover.
Det er summen av rammevilkårene som avgjør hvor
attraktivt det er å starte ny virksomhet. Regjeringens
målsetting er å sikre gode og stabile rammevilkår.
Dette er avgjørende for å stimulere til entreprenørskap
og nyskaping.
Jeg vil også understreke at en aktiv
offentlig innsats er viktig, men ikke tilstrekkelig til å få til
den utviklingen vi ønsker. Vi må også få til
en holdningsendring og legge til rette for en gründerkultur,
slik at flere satser på å skape egen virksomhet.
Ved å føre en aktiv næringspolitikk
og ved å utvikle positive holdninger til nyskaping og entreprenørskap
kan vi sikre den nødvendige verdiskaping også i årene
som kommer.
Jan Johnsen (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Statsråden kom med svært
mange tall, og det interesserer meg for så vidt svært
lite. Det som interesserer meg, er at 2 300 færre
bedrifter ble startet i fjor. Jeg går ut fra at Regjeringen
i likhet med mange andre ser på viktigheten av å så.
Det er det vi snakker om her – vi snakker om å så,
for å høste siden. Det må være
ganske bemerkelsesverdig at en regjering som gikk så offensivt ut
før valget med å være de små og
mellomstore bedrifters store hjelper, klarer å få slike
tall på bordet etter ett år i regjering.
Hvilke konkrete tiltak vil Regjeringen sette
i verk for å snu denne trenden?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg tror jeg må få lov til å gjenta
litt av det jeg sa i mitt første svar.
Jeg synes det er svært gledelig at
vi har en nettotilvekst på 6700 bedrifter i 1998 mot 2700
i 1997. Dette er svært viktig, for det er tross alt nettotilveksten
i antall bedrifter som har størst betydning. Jeg gikk i
mitt forrige svar også igjennom en rekke av de tiltakene
som er iverksatt av denne Regjeringen, og som vi vil komme til å følge
opp i tiden framover. Det er først og fremst å føre
en økonomisk politikk som skal sikre konkurranseevnen i
forhold til de markedene som norske bedrifter opererer i, sikre
at vi får en lav rente og en stabil valutakurs som gjør
at vi beholder konkurranseevnen. Dernest har vi gjennom både eierskapsmeldingen
og næringsmeldingen, i tillegg til handlingsplanen for
små og mellomstore bedrifter, lagt fram en rekke konkrete
tiltak som i tiden framover vil bli fulgt opp, for å både
skape og holde på en gründerkultur, som gjør
at det blir interesse for å etablere bedrifter. Det skal
legges til rette for, via offentlig innsats i kombinasjon med privat
kapital og privat innsats, å skape de bedriftene vi skal
eksistere av i framtiden.
Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret, som ikke var
noe svar – det var ingen konkrete tiltak jeg fikk greie
på her. Men jeg kan stille et mer direkte spørsmål
til ministeren. Ett av de poengene som Regjeringen gikk ut med før
valget, var at de skulle minske skjemaveldet for bl.a. små og
mellomstore bedrifter. I den perioden som denne Regjeringen har
sittet, er skjemaveldet økt – med 45, tror jeg.
Hva mener ministeren om dette, og vil ministeren sørge
for at det raskt blir en minsking av dette skjemaveldet slik Regjeringen
gikk ut og sa at den ville, for at det skulle bli lettere for små og
mellomstore bedrifter?
Statsråd Odd Roger Enoksen: Jeg kan ikke gå god for tallet når
det gjelder endringen av antall skjemaer som næringslivet
har å forholde seg til. Men jeg kan si at Regjeringen har
satt i verk et prosjekt kalt «Et enklere Norge»,
som ledes av statsministeren, hvor samtlige departement er involvert,
og hvor Næringsdepartementet har en svært sentral
rolle i forhold til å få redusert antall skjema
som både næringslivet, kommunene og de fleste av
oss har å forholde seg til. Det er et svært viktig
arbeid. Jeg er enig med representanten Johnsen i at dette må prioriteres,
og det blir gjort. Det at statsministeren leder dette utvalget hvor
også mange statsråder deltar, og hvor det nå jobbes
aktivt i alle departementer, tar jeg som et tegn på at
dette arbeidet blir prioritert. Og jeg forventer at det skal oppnås
resultater gjennom dette arbeidet.