Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil stille følgende spørsmål
til utenriksministeren:
«Den militære konflikten
mellom Etiopia og Eritrea har pågått i lang tid.
Hva gjøres fra norsk side for å bidra
til en fredelig løsning?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Det er med stor beklagelse vi må konstatere
at det ennå ikke har vært mulig å bringe
krigshandlingene mellom Etiopia og Eritrea til opphør,
til tross for omfattende diplomatiske bestrebelser fra FN og Organisasjonen
for afrikansk enhet, OAU. Også fra norsk side har vi aktivt
støttet opp om dette arbeidet, både gjennom de
nevnte organisasjonene og bilateralt overfor de to partene.
Selv om begge parter nå i prinsippet
har akseptert rammeavtalen for en løsning som OAU har utarbeidet,
er de fortsatt uenige om hvordan denne skal fortolkes, om hvilke
områder de eritreiske styrkene skal trekke seg tilbake
fra, og på hvilken måte dette i så fall
skal skje.
Fra norsk side har vi fra første stund
henstilt til partene – som begge er prioriterte land for
norsk bistandssamarbeid – om snarest å finne en
fredelig løsning på denne konflikten. Vi har også gjentatte
ganger tilbudt vår assistanse i denne sammenheng. Vi har
gitt tilsagn om både teknisk bistand og økonomisk
støtte på inntil 1 mill. dollar til arbeidet med å foreta
en internasjonal demarkering av grensen mellom de to landene. Dette
spørsmålet er et av de vanskeligste. Vi har allerede
utbetalt 500 000 dollar til et eget FN-fond for dette arbeidet.
Norge har på ulike måter
forsøkt å bidra til dialog og direkte kontakter
mellom de to landene. Blant annet møttes de religiøse
lederne fra begge land i Norge i fjor høst for å forsøke å komme
fram til et grunnlag for en felles forståelse av den aktuelle
konflikten. Møtet er senere blitt fulgt opp, uten at det
foreløpig er blitt noe gjennombrudd.
Vi har også forsøkt å opprettholde
en aktiv dialog med begge parter, så vel som med FN og
OAU, for å kunne gjøre vårt syn kjent
og bidra til en løsning. En norsk delegasjon ledet av statssekretær
Leiv Lunde avla i september i fjor besøk både
i Etiopia og Eritrea og hadde samtaler med de to lands ledere. Dette
er senere blitt fulgt opp med flere besøk fra begge land,
og så sent som i går, den 11. mai, hadde vi samtaler
i Utenriksdepartementet med en minister fra Eritrea. I tillegg har
også statsministeren sendt flere personlige brev til de
to lands ledere, senest for et par uker siden.
Arbeidet med å få til en
løsning på konflikten har også jevnlig
blitt drøftet både med FN og OAU. Det ble bl.a.
tatt opp under statsministerens møte med FNs generalsekretær
Kofi Annan i New York 22. april, og i forbindelse med besøket
av OAUs nåværende formann, Burkina Fasos president,
Blaise Compaore, i Oslo like etter påske.
Regjeringen er skuffet over at den militære
konflikten mellom Etiopia og Eritrea fortsatt pågår,
til tross for det arbeidet både vi og mange andre har gjort
for å bidra til en løsning. Dette har vi da også klart
gitt til kjenne overfor de to lands myndigheter. Som en konsekvens
av dette forholdet har vi meddelt begge land at det ikke er aktuelt å inngå nye
bistandsavtaler med noen av landene før det måtte
foreligge en varig og stabil våpenhvileavtale, og reelle
forhandlinger om en fredsavtale er kommet i gang.
Ytterligere norsk innsats i fredsbestemmelsene
blir fortløpende vurdert. I dagens situasjon finner vi
det mest hensiktsmessig først og fremst å støtte
opp om FNs fredsbestrebelser.
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker utenriksministeren for svaret,
som jo viser at Norge er aktivt med i fredsarbeidet. Jeg skjønner
at det er mange kanaler i bruk, men jeg vil likevel spørre
om det er noen flere som kan prøves utenom de diplomatiske
spor. Norge har jo et spesielt forhold til disse landene gjennom
misjon og bistandsarbeid i lang tid og har derfor mange kontakter.
For oss virker det meningsløst at disse landene, som har
stått hverandre så nær, er i krig.
Vi må ikke glemme resten av verden,
selv om det er Kosovo-krisen som er mest i fokus i dag. Det er viktig
at noen bryr seg om de menneskelige lidelsene også i Afrika.
Og når det gjelder Etiopia/Eritrea-konflikten,
føler jeg at det også er noe mer som ligger bak
enn en grensekonflikt. Vi får stadig signaler om brudd
på menneskerettigheter i regionen, men grensekonflikten
overskygger dette. Det er derfor viktig med tillitsbyggende arbeid,
og jeg vil da spørre om Norge har mulighet til å gå andre veier
enn om OAU-initiativet, som jo ikke har ført fram, for å komme
i dialog omkring kjerneproblemene – altså bruke
noen bak-kanaler.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med representanten Skarbøvik
i at vi ikke må glemme andre konflikter, selv om vi nå i
stor grad – og med rette – er opptatt av å løse
Kosovo-konflikten.
Det er meningsløst det som skjer der
nede, og det har vi da også gitt klart uttrykk for overfor
både etiopiske og eritreiske myndigheter. Og jeg tror det
også er riktig, som representanten Skarbøvik antyder,
at det foregår alvorlige brudd på menneskerettighetene,
ikke minst i Etiopia, noe vi også har tatt opp med etiopiske
myndigheter ved flere anledninger.
Vi bruker ulike kanaler. Jeg tror det er viktig
at vi skal støtte opp om OAUs arbeid, jeg tror det er for
lettvint å la noen av partene slippe unna det. Som jeg
nevnte, har vi hatt de religiøse lederne på et
møte i Oslo. Vi bruker også norske forskningsinstitusjoner
og vi har brukt norske misjons- og kirkegrupperinger. Vi har brukt
en rekke kanaler inn til myndighetene i både Etiopia og
Eritrea – vi skal fortsette å vurdere det, men
til nå har det dessverre ikke ført fram.