Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 40 minutt, og at taletida blir fordelt med 5 minutt på kvar gruppe.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt høve til replikkar etter dei einskilde innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Presidenten ser det som vedteke.

Astrid Marie Nistad (A) (ordførar for saka): Det er i grunnen ikkje bruk for så lang tid for å kommentere denne saka. Som saksordførar viser eg til fleirtalsinnstillinga, som går ut på å avvise Dokument nr. 8-forslaget frå Framstegspartiet og Høgre. Det vil eg knyte nokre ord til.

Forslaget må sjåast på som ei politisk markering frå desse to partia. Når Stortinget to gonger i året har moglegheit til både å vedta og endre løyvingar i kjende budsjettpostar, er det eit uheldig signal å sende ut at Stortinget imellom desse budsjettbehandlingane som vi har, i desember ved nasjonalbudsjettet og ved revidert budsjett i juni, kan få tilleggsløyvingar. Dersom vi innfører ein slik praksis, vil det kunne føre med seg at alle kan gå inn og påverke budsjettet. Det vil føre til ei uryddig budsjettbehandling av kjende postar, som i realiteten kjem opp til behandling to gonger i året.

Fleirtalsinnstillinga går ut på å avvise forslaget, og viser til at vi kan ta politibudsjettet opp til vurdering i revidert nasjonalbudsjett. Det reviderte nasjonalbudsjettet ligg no her i Stortinget til handsaming, og det er naturleg at ein ser på desse postane i samband med det.

Frå Arbeidarpartiets side vil eg signalisere at vi vil vurdere justisbudsjettet i forhold til dei midlane som er tilgjengelege til kvar tid, slik at vi får ei heilskapleg vurdering og på den måten kan seie at vi brukar midlane på ein måte som kjem alle ledda i strafferettsprosessen til gode. Det vil vi også gjere i samband med revidert nasjonalbudsjett, som skal behandlast i løpet av juni.

Med bakgrunn i dette vil eg som saksordførar rå til at Dokument nr. 8-forslaget vert avvist, sidan det er høve til å ta det opp i revidert nasjonalbudsjett i juni.

Jan Simonsen (Frp): I fjor la Regjeringen fram et av de dårligste budsjettene for politiet på mange år. Det ble ikke satt av midler til en eneste ny stilling, og samtidig ble driftsbudsjettene kraftig redusert.

Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett en økning på 290 mill. kr i forhold til dagens forslag. Det var i samsvar med ønskene fra Politiets Fellesforbund. Fremskrittspartiets budsjettalternativ ble nedstemt av Stortinget. Subsidiært måtte Fremskrittspartiet deretter stemme for Regjeringens forslag, men det ble kun akseptert etter at regjeringspartiene hadde godtatt å øke politibudsjettet med 100 mill. kr. Alternativet var å stemme for Arbeiderpartiets forslag, som ville gitt 100 mill. kr mindre til politiet. Disse 100 mill. kr ekstra var selvfølgelig ikke nok til å forhindre de problemene Fremskrittspartiet forutså da vi utarbeidet vårt eget budsjettforslag.

I dag er situasjonen kritisk ved de fleste politidistrikt. Vi får stadig melding om politimestre som må sende ut rundskriv om at det ikke skal rykkes ut etter kl. 16 med mindre liv og helse står på spill.

Politimesteren i Bergen skrev allerede 3. mars et brev til Justisdepartementet der han slo fast at den budsjettmessige underdekningen betyr at det ikke er tilstrekkelig med midler til bensin til patruljebiler, vedlikehold av bilene, fangetransport, reparasjon av politibåten og nødvendig overtid. Det er en situasjon som også justisministeren burde forstå er uholdbar. Det gir ikke publikum den servicen de burde ha krav på, og det gir selvsagt ingen muligheter til å trappe opp kampen mot den organiserte kriminaliteten. I Bergen må politimesteren løse problemet ved å holde 12 – 16 stillinger ledige ut året. Det er heller ikke holdbart dersom vi politikere mener alvor når vi understreker behovet for patruljerende politifolk i gatene for å forebygge vold og annen type kriminalitet.

Det er en krisesituasjon ved våre politikamre. Da kreves det kriseløsninger og handlekraft. I denne situasjonen har dessverre Justisdepartementet valgt å gjøre ingenting. Det er årsaken til at Fremskrittspartiet og Høyre foreslår tilleggsbevilgning. Dessverre ser det ut til at regjeringspartiene og den nye justisministeren fortsatt viser total handlingslammelse i kampen mot kriminaliteten. Forslaget om å løse den akutte krisen gjennom helt nødvendige tilleggsbevilgninger får ikke flertall, og i revidert nasjonalbudsjett foreslås det en ytterligere reduksjon av driftsmidlene til politiet istedenfor den økningen mange hadde håpet på. At det bevilges penger til nye stillinger, slik Fremskrittspartiet og Høyre stilte som krav for å støtte budsjettet i fjor høst, vil ikke kunne skaffe penger til bensin til politimester Wegners biler.

Under sin nyttårstale i år så statsminister Bondevik det norske folk rett inn i øynene og sa at politiet skulle styrkes. I virkeligheten har hans politikk ført til det motsatte. Så neste gang han holder nyttårstale, bør statsministeren lukke øynene.

Det er også grunn til å spørre om de 100 mill. kr som ble bevilget i tillegg til Regjeringens opprinnelige budsjettforslag i fjor, er blitt brukt etter forutsetningene for budsjettavtalen, nemlig å styrke det operative politiarbeidet gjennom mer midler til drift og til nye stillinger. Spesielt er jeg i tvil om 39 mill. kr som brukes innenfor årets budsjett til Schengen-implementering, ligger innenfor det som var ment da budsjettet ble vedtatt. Det kan altså tyde på at man har tatt midler som burde vært brukt til drift og operativt politiarbeid, og brukt til Schengen-implementering. Det er en problemstilling som en blir nødt til å komme tilbake til i forbindelse med det videre arbeidet med det reviderte budsjettet. Hvis det viser seg at det er tilfellet, er det et klart brudd på budsjettavtalen med Høyre og Fremskrittspartiet og er etter min mening med på å undergrave tilliten til Regjeringen. Men som sagt: Det er en problemstilling som vi er nødt til å gå nærmere etter i sømmene i forbindelse med den videre oppfølgingen av det reviderte budsjettet.

Jeg vil da til slutt ta opp forslaget i innstillingen fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Representanten Simonsen har teke opp det forslaget han refererte til.

Åse Wisløff Nilssen (KrF): Kristelig Folkeparti hører til flertallet i komiteen, som avviser forslaget om å etterbevilge 50 mill. kr for å styrke driftsbudsjettet for politi- og lensmannsetaten. Det blir for uryddig å gå inn i en budsjettdiskusjon på ett område innen justissektoren.

Når det må strammes inn, kan mange sektorer føle behov for mer penger, og de må gjerne si ifra. Som politikere skal vi lytte og ta det med oss i de vurderinger vi skal gjøre neste gang vi har budsjett til behandling.

En erfaren politiker har sagt at det er viktig å kjenne detaljene for å kunne legge de lange linjer og rammer som en skal styre etter. Noe annet er det å gå inn på detaljnivå for å overprøve de faglige vurderinger som ligger til grunn i denne saken, for fordelingen i budsjettet er ikke vårt ansvarsområde. Vi har heller ikke den nødvendige kompetanse til å gjøre det. I tillegg bør vi være ydmyke nok til å innse at vi kan ha noen huller i det helhetlige overblikk som er nødvendig, spesielt i et så stort departement som Justisdepartementet.

I tillegg oppfattes det som ligger i dette Dokument nr. 8-forslaget, å være på grensen til å gi en yrkesgruppe spesielle budsjettforhandlere.

Både Høyre, Fremskrittspartiet og sentrumspartiene ble invitert til departementet for å møte både politisk ledelse og embetsverk, der vi fikk en gjennomgang av hvilke vurderinger som lå bak budsjettet for politi- og lensmannsetaten for 1999. For noen av oss var det en bekreftelse på at departementet hadde tatt komiteens og Stortingets signaler om prioriteringer på alvor, og vi fant ingen grunn til å kritisere det som var gjort.

Representantene Krohn Devold og Simonsen fant det likevel nødvendig å komme med et Dokument nr. 8-forslag om etterbevilgning på 50 mill. kr i tillegg til de 100 mill. kr som var øremerket til politiet i budsjettavtalen mellom sentrumspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet. Avtalen var grei nok, men det er tydelig at noen har tenkt og tatt for gitt at det lå mer inne enn det som er nedfelt skriftlig. Det kommer til syne i merknadene. Utover det har det ingen hensikt å bruke tid på å gå inn i en slik diskusjon her og nå, for vi er snart inne i en periode hvor vi skal diskutere revidert budsjett.

Kristin Krohn Devold (H): Jeg reagerer nokså sterkt på at representanten Åse Wisløff Nilssen karakteriserer Høyres budsjettfremlegg her om 50 mill. kr som uryddig. Det er lov å være uenig, men denne regjeringen har utmerket seg særlig ved flere ganger å foreslå tilleggsbevilgninger på ulike områder få uker etter at Stortinget hadde gjort sitt budsjettvedtak i desember. Det kan ikke være slik at når det ene partiet foreslår en tilleggsbevilgning, er det ryddig, og når andre partier foreslår en tilleggsbevilgning, er det uryddig. Regelen må være den samme for alle.

Dernest vil jeg si at Høyres hensikt med å stå så hardt på i forhandlingene med Regjeringen før jul om en tilleggsbevilgning til politiet, selvfølgelig var at politiet skulle ha reelle frie midler til å øke innsatsen mot kriminalitet. Derfor var vi også svært glad for at vi fikk gjennomslag for 100 mill. kr ekstra til dette. Men da det allerede i januar kom sterke reaksjoner fra alle politiets organisasjoner, både Politiets Fellesforbund, Politiembetsmennenes Landsforening og Norges Lensmannslag, som dokumenterte at realiteten ble en nedgang i de variable driftsutgiftene med 50 mill. kr, var det grunn til å se nærmere på om forutsetningene for budsjettavtalen var fulgt opp. Og det er helt riktig, som det ble sagt: Vi fikk et møte med departementet, vi fikk en gjennomgang, og gjennomgangen viste at departementet hadde lagt opp til langt større kutt på de variable driftsmidlene i det statsbudsjettframlegget som ble lagt fram, enn det både politiet og de berørte organisasjoner hadde forutsett.

Samtidig hadde departementet økt sentrale avsetninger, altså midler som holdes tilbake i departementet, med 100 mill. kr fra året før. Det var derfor ikke så rart at politiets organisasjoner lurte på om disse 100 mill. kr var tatt fra økningen i politibevilgningene. Vi fikk imidlertid dokumentert at så ikke var tilfellet. De 100 mill. kr lå inne hele tiden i økte avsetninger i departementet. Forklaringen var ganske enkelt at man hadde foretatt et større kutt på de variable driftsmidlene til politiet enn det politiet hadde fryktet og forutsett.

Poenget er at det ikke alltid er nok å opprette politistillinger. Vi må også følge opp med tilstrekkelige driftsmidler til å kunne bruke disse stillingene til en ekstrainnsats også når det kreves av hensyn til folks trygghet utenom ordinær arbeidstid. Når det da så klart ble dokumentert at man faktisk mangler 50 mill. kr for å kunne opprettholde fjorårets nivå på de variable kostnadene, trodde faktisk Høyre at dette var en skjevhet som regjeringspartiene ville være interessert i å rette opp. Det er jo denne fleksibiliteten som gjør at den lokale lensmann og den lokale politimann kan rykke ut ved innbrudd på kveldstid og gjøre hverdagen trygg for folk flest.

Det er spesielt å foreslå inndekningsmuligheter utover Justisdepartementets budsjettrammeområde, men grunnen til at vi valgte denne posten, var at dette var en post Arbeiderpartiet så sent som i sitt statsbudsjettframlegg var villig til å fjerne totalt. Derfor trodde vi at dette var et forslag som hadde mulighet til å samle et bredt flertall. Slik gikk det ikke. Men jeg tror at innbyggerne i Norge først og fremst er opptatt av å få dekket sine primære behov, og det å kunne være trygg på at man får hjelp når man har vært utsatt for en forbrytelse, er et primært behov. Et fylkeskommunalt næringsfond som skal subsidiere lokal næringsutvikling, kan vi i verste fall klare oss uten.

Jeg er derfor skuffet over at det ikke har blitt vist større vilje i flertallet til å fortsette den gode kompromisslinjen fra før jul, og jeg er også skuffet over at det statsbudsjettet som er framlagt, til tross for at det inneholder de stillingene Stortinget har bedt om, ikke inneholder tilsvarende midler på driftssiden til å kunne utnytte disse stillingene fullt ut.

Tor Nymo (Sp): Jeg slutter meg til det som er sagt i saksordførerens redegjørelse, og vil bare kort kommentere forslaget i Dokument nr. 8:38.

I disse tider bør en ikke bli overrasket over forsøk på stortingsregjereri og behov for politisk markering. Det som er nytt denne gang, er at Høyre og Fremskrittspartiet så til de grader ukritisk legger opp til en uryddig budsjetthåndtering med forslag på enkeltområder, uten å skjele nevneverdig til en helt nødvendig totalvurdering som følger gjennom en budsjettprosess.

Jeg er svært overrasket over at Høyre er med på dette forslaget. Etter budsjettforliket sist høst, der departementets budsjett ble påplusset 100 mill. kr, var jeg, sammen med bl.a. Høyres og Fremskrittspartiets representanter, innkalt til et møte i Justisdepartementet, hvor statssekretær Solbakken redegjorde for bruken av disse midlene. Jeg tror ikke jeg tar feil når jeg sier at jeg oppfattet at Høyres representanter etter noen oppklaringsspørsmål sa seg tilfreds med departementets forslag til fordeling. Representanten Simonsen derimot gav, ikke overraskende, uttrykk for at den konkrete tildelingen ville han bruke til politisk markering.

Når det gjelder forslaget til inndekning, er jeg ikke det minste overrasket over at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å svekke Regjeringens satsing på distriktene. Jeg finner det imidlertid riktig å påpeke at midlene er foreslått tatt fra posten Regionale samordningstiltak, som er et konkret tiltak i arbeidet med å forsterke den regionale dimensjonen i sektorpolitikken.

Når vi også er kjent med at det er kommet inn søknad fra fylkeskommuner på i overkant av 130 mill. kr, og at det i tillegg er blitt søkt om midler til interdepartementale prosjekter for 10-20 mill. kr, er det liten tvil om at det er knyttet store forventinger til det videre arbeidet med regionale samordningstiltak. Hvis Høyre og Fremskrittspartiets forslag skulle fått flertall, ville det altså ha fått dramatiske konsekvenser for Regjeringens satsing på distriktene.

Jeg finner det også riktig til slutt å minne om at vi nå snart skal behandle revidert nasjonalbudsjett for 1999. Der foreslås opprettelse av 275 nye politistillinger, noe som representerer et betydelig løft i bekjempelsen av kriminalitet.

Til slutt: Ut fra en totalvurdering er jeg av den oppfatning at det ikke vil være riktig i dagens budsjettsituasjon å foreta en omdisponering av ressurser, slik forslagsstillerne foreslår.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Jan Simonsen (Frp): Det er riktig at det var en del oppklaringsmøter tidligere i år, etter at Politiets Fellesforbund var blitt informert om hvordan politimidlene for 1999 var tenkt brukt. Fra politiets side ble det reagert veldig sterkt mot at man eksempelvis brukte 49 mill. kr til Schengen-implementering, samtidig som midlene til variable utgifter ble kraftig kuttet. Departementet omgjorde da dette vedtaket: kuttet ned midlene til Schengen-implementeringen til 15-19 mill. kr og økte politiets driftsbudsjett.

Da vi hadde møte med departementet, ble det opplyst at disse 15-19 mill. kr som var satt av til Schengen-implementering, var det beløpet som det opprinnelige statsbudsjettet hadde regnet med, slik at disse midlene ikke kunne fjernes. I forbindelse med revidert budsjett blir det opplyst at man kan ta 39 mill. kr til Schengen-implementering fra det allerede vedtatte budsjett for i år, altså nærmere 20 mill. kr mer enn det vi ble informert om under møtet med departementet. Det kan se ut som om man nå har brukt 20 mill. kr av påplussingene på 100 mill. kr i budsjettavtalen med Høyre og Fremskrittspartiet til Schengen-implementering og nye datasystemer, istedenfor å bruke midlene til å styrke driftsbudsjettet til politiet, eventuelt til nye stillinger. Det er viktig at justisministeren får klart opp i dette før behandlingen av det reviderte budsjettet i Stortinget.

Harald T. Nesvik (Frp): Situasjonen rundt omkring i de forskjellige politidistriktene er prekær. Det har tidligere gått ut brev fra bl.a. politimestrene på Sunnmøre og i Ålesund om at de enkelte lensmannsdistriktene må spare penger.

Det er viktig at folks tillit til politiet blir ivaretatt. Når politiet er i den situasjon at man mangler penger, slik som man er kommet opp i i dag, at man ikke ser seg tjent med eller har råd til å rykke ut ved f.eks. innbrudd, og at man har problemer med å bruke politiressurser til bl.a. å hente inn promillekjørere fordi det ikke er prekært nok ut fra budsjettsituasjonen i det enkelte lensmannsdistrikt – hvordan står det da til med folks tiltro til politiet? Man er i ferd med å skape et problem fordi det enkelte lensmannsdistrikt ikke har de midler som skal til for å ivareta folks vanlige rettsoppfatning. Det er viktig at denne sektoren får tilført de midler som her er foreslått, slik at den vanlige borger i dette landet skal kunne føle den trygghet som man virkelig har krav på, og da må pengene til driftsutgifter økes betydelig. Det er beklagelig – slik jeg ser det – at politiet ikke kan rykke ut f.eks. ved et innbrudd, fordi budsjettet ikke kan dekke dette. Da er det viktig at politiet får tilført disse midler som her er foreslått.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 8.