Tomas Norvoll (A): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Øket nasjonal og internasjonal konkurranse
om penger så vel som personale krever at våre
universiteter settes i stand til å takle omstillinger.
Vil statsråden legge fram en egen
omstillingspakke for universitetene?»
Statsråd Jon Lilletun: Fagleg og pedagogisk utvikling, tilpassing
til endra søkjarmønster og samfunnet sine krav
har gjort omstilling til ein kontinuerleg og heilt naturleg del
av verksemda ved universiteta. Dei seinare åra har auka
omfang av oppdrag innanfor forsking og undervisning, samt internasjonal
konkurranse, auka behova for omstilling.
Universiteta har, som eg reknar med representanten Norvoll
er kjend med, fremja forslag om ein felles femårs tiltakspakke
for omstilling, med ei samla ramme på 600 mill. kr.
Prinsippa om rammebudsjettering og institusjonane sitt
sjølvstyre gjer at universiteta er gjevne stor fridom til sjølve å prioritere
mellom ulike oppgåver og til sjølve å avgjere
korleis dei vil løyse dei. Departementet har likevel eit
ansvar for å leggje tilhøva til rette for at institusjonane
skal ha eit handlingsrom som set dei i stand til å konkurrere
på rimelege vilkår med både innanlandske private
aktørar og med utanlandske lærestader. Spørsmål knytte
til regelverk og organisering av oppdragsverksemd er handsama av
Mjøs-utvalet som la fram ei delutgreiing om dette i april.
Departementet har sendt denne på høyring og vil
kome tilbake til Stortinget med forslag om vidare oppfølging
av utvalet si innstilling.
I St.meld. nr. 36 for 1998-99 Om prinsipper
for dimensjonering av høgre utdanning, som er til handsaming i
Stortinget, er ulike tiltak drøfta. Mellom anna har eg
i stortingsmeldinga varsla ei vurdering av institusjonane sin rett
til sjølve å opprette studietilbod, at departementet skal
avklare om det er grunnlag for å gjeninnføre ei
ordning med seniorstipend eller bistilling i kombinasjon med pensjon,
og om det i større grad enn no kan nyttast tilsetjing i
mellombels stilling for tilsette med hovudstilling utanfor universiteta.
I forslaget til endring av universitets- og høgskulelova
som vart lagt fram i førre veke, er det, slik Stortinget
har bede om, føreslått å gje høve
til forsøksverksemd m.a. med nye styringsordningar.
I samband med statsbudsjettet for 1999 prioriterte
Regjeringa – og Stortinget gav si tilslutning til det – å leggje til
rette for at høgskulane og universiteta kan gjennomføre
planlagde omstillingsprosessar. Det er difor ikkje teke ut full
heilårsverknad av reduksjonane i studieplassar. Det er òg
prioritert å setje av eit beløp på 10 mill. kr
til institusjonar med særskilde omstillingsbehov.
Samla sett vurderer eg desse tiltaka som veleigna
til å gje universiteta betre tilhøve for omstilling,
slik at dei m.a. kan konkurrere på rimelege vilkår
med både innanlandske private aktørar og med utanlandske
lærestader når det gjeld forsking og undervisning.
Når det gjeld den særskilde tiltakspakka for omstilling
som universiteta har fremja forslag om, er dette forslag av eit
slikt omfang at det må handsamast i samband med statsbudsjetta.
Tomas Norvoll (A): Jeg har en viss forståelse for at når
man snakker om flere hundre millioner kroner, må det ses
i sammenheng med budsjettet. Men jeg opplevde nok at statsråden
i sitt svar var negativ til at man skulle ha en egen omstillingspakke
for universitetene og at han for så vidt var fornøyd
med de tiltakene som var satt i verk. Nå er jo en del av
de tiltakene som er satt i verk, for så vidt positive ting
som vi også støtter. Men vi opplever at situasjonen
er ganske dramatisk ved universitetene og for den saks skyld også ved
høyskolene. Det sitter veldig mange eldre personer i høye
stillinger, personer som vil gå ut i pensjon ganske raskt.
Vi ser at fagprofilen endrer seg veldig kjapt, og at de ikke greier å henge
med. Det er de private aktørene på markedet som
overtar dette, og det kan virke som at det vi kan kalle den intellektuelle
infrastrukturen som vi har brukt milliarder på å bygge
opp, nå til en viss grad er i ferd med å forringes.
Vi mener at dette haster, at man er nødt til å fremme
forslag om egne tiltak for å sikre at man får
i gang den omstillingen ved universitetene som er absolutt nødvendig.
Statsråd Jon Lilletun: Eg vil til ein viss grad reservere meg mot
at det kan oppfattast på den måten at eg i mitt
svar uttrykte meg som om eg ikkje synest det kan vere viktig med
ei slik omstillingspakke. Det eg gjorde, var å vise til
kva Regjeringa og Stortinget i fellesskap har sett i verk av tiltak
som vil betre situasjonen på både kort og lang
sikt.
Så er ein dimensjon ved den omstillingspakka
som det er bede om, at det ikkje berre gjeld kva eg synest ville
vere viktig, og kva eg synest kunne vere bra å få til,
men at det òg er noko som må sjåast i
ein total økonomisk samanheng.
Eg synest at representanten Norvoll på ein
nyansert og god måte omtalte utfordringane som ligg innanfor
universitet og høgskular, og eg tek det med meg. Men eg
må nok stå fast på og konkludere i forhold
til det som universiteta og høgskulane har bede om, at
det må vi kome tilbake til seinare.
Tomas Norvoll (A): Jeg er for så vidt glad for at statsråden
nyanserer, og ikke går helt imot å komme med en
slik egen pakke. Det er klart at vi også er opptatt av
at man skal se hele sektoren i sammenheng. Der er det ingen uenighet.
Det er et komplekst og stort område, og det er fornuftig å se
på flere ting samtidig for å få den rette
retningen på dette, men vi mener også at det er
veldig mange tog som nå går for universitetene
og høyskolene våre. Når vi får
stadig mye mer oppdragsforskning, og etter- og videreutdanningsreformen
etter hvert kommer, og flere og flere voksne etterspør
mer tilpassede kurs som er mer tilrettelagt for den enkelte, vil
det være nær sagt en katastrofe hvis den intellektuelle
infrastrukturen som vi har bygd opp rundt disse universitetene og
høyskolene, skulle forvitre til fordel for at det er de
mer private kjekke og greie løsninger som tar den biten.
Derfor vil jeg igjen stresse at dette er noe som det haster at man
kommer i gang med, og at institusjonene våre ikke må stivne
enda mer i strukturene enn hva de har gjort til nå.
Statsråd Jon Lilletun: Dei forskingsbaserte offentlege institusjonane
er ryggraden i vårt utdannings- og forskingssystem,
og det er viktig at dei framleis kjem til å vere det. Difor
må dei setjast i stand til å ta desse utfordringane.
Eg synest at dei siste åra har vist at det som kunne verke
tilstivna, likevel har vist monaleg evne og vilje til endring. Difor
er eg ganske optimistisk med omsyn til at dei skal kunne spele ei
sentral rolle når det gjeld kompetansereforma, slik som
representanten Norvoll no tok opp.
Så skal eg ta med meg den uroa som
representanten Norvoll gjev uttrykk for. Eg håper at det
som vi skal diskutere i fellesskap når vi legg fram statsbudsjettet,
samla sett kan gje optimisme i forhold til framtida til norsk høgare
utdanning og forsking.