Grethe G. Fossum (A): Jeg vil gjerne få stille følgende
spørsmål til utenriksministeren:
«Hva er begrunnelsen for at hjelpeorganisasjonene
må vente opptil 2 år før de får
svar på sine søknader, og hva har utenriksministeren
tenkt å gjøre for å få en raskere behandling?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Utenriksdepartementet får hvert år
inn en stor mengde søknader om støtte til humanitær
bistand i forskjellige deler av verden. Antallet søknader øker
fra år til år. Bare til årets bevilgning
for det tidligere Jugoslavia har departementet mottatt 163 søknader.
Jeg kan også opplyse om at av de 225 mill. kr
som Stortinget bevilget til Kosovo-krisen 26. april i år,
er 168,2 mill. kr allerede utbetalt.
Hver søknad blir vurdert nøye,
og i løpet av behandlingstiden for en søknad er
det normalt en løpende og nær kontakt mellom departementet
og søkeren, spesielt når det gjelder de store
norske frivillige organisasjonene, som står for hovedtyngden
av søknadene.
Etter samråd med søkeren
blir en del søknader som anses støtteberettiget,
ikke umiddelbart avvist, selv om det ikke finnes tilgjengelige budsjettmidler.
I stedet legges de til side i tilfelle ytterligere midler kan gjøres
tilgjengelig på et senere tidspunkt. Alternativet er å avslå søknaden.
Dette er situasjonen for mange søknader det etterlyses
positivt svar på.
Den spesielle saken som det her refereres til
av spørsmålsstilleren, gjelder, så vidt
jeg forstår, støtte til et mor/barn-senter
i Pristina i Kosovo. Søknaden er blitt tatt opp til diskusjon
med søkeren i flere omganger, men det var dessverre ikke
mulig å kunne prioritere den innenfor gitte budsjettrammer
i 1997 eller 1998. Da søknaden berører tiltak
inne i Kosovo, er det naturlig nok ikke aktuelt med støtte
i den nåværende situasjon.
Departementet har til vurdering et forslag
fra de frivillige organisasjonene om opprettelse av rammetilskudd. En
slik ordning vil under visse omstendigheter kunne være
hensiktsmessig som redskap og redusere behovet for behandling av
enkeltsøknader. Dette drøftes med organisasjonene.
Grethe G. Fossum (A): Mitt spørsmål gjaldt ikke noe
spesielt prosjekt, men en tendens som de store hjelpeorganisasjonene
har meldt fra om. Inntrykket disse hjelpeorganisasjonene sitter
med, er at prosjektstønader til bistandsarbeid av en mer
langsiktig karakter, f.eks. demokratioppbygging, ikke blir prioritert
behandlet i UD.
Det er mange som skjønner at Utenriksdepartementet har
mye å gjøre når det gjelder OSSE-situasjonen
og situasjonen på Balkan. Det er imidlertid viktig å ikke
bare tenke nødssituasjon og på de midlene som
trengs der, men også på oppbygging av demokratiet.
Enkelte søknader har ventet i to år uten at man
har hatt kontakt tilbake til søkeren, søknaden
har bare ligget der. Og det gjelder bl.a. demokratimidler til tidligere
Jugoslavia.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Hvis det er en tendens, så beklager
jeg det sterkt, for mitt inntrykk er at vi har en god dialog med
de norske frivillige organisasjonene, ikke minst de fem store. Og
i de møtene jeg har hatt, har de vel stort sett vært
fornøyd med oss. Vi har vært opptatt av at vi
skulle behandle søknader relativt raskt. Mine informasjoner – men
jeg skal undersøke dette når jeg kommer tilbake
til departementet – er at det kun er denne ene søknaden
om et mor/barn-senter som har ligget i to år,
og at det i den sammenheng har vært kontakt med søkeren.
Hvis de opplysningene jeg har fått, ikke er riktige, så beklager
jeg det, men skal jeg selvsagt se på det. Jeg tror nok
det er forståelse hos organisasjonene for at ikke alle
søknader kan imøtekommes med en gang fordi det
er behov for å gå nærmere inn i dem.
Men det er klart at organisasjonene har krav på å få tilbakemelding
om hvordan søknaden står, og det skal vi sørge for
blir gjort.
Grethe G. Fossum (A): Jeg takker statsråden for svaret
og for viljen til å se på denne problemstillingen.
Jeg tror det er viktig med samhandling mellom organisasjonene og
Utenriksdepartementet.
Jeg står her med et brev fra Norsk
Folkehjelp, sendt etter et møte som ble holdt i departementet
mellom generalsekretæren og statssekretæren. De
viser til at for Bosnia f.eks. er det fem prosjektsøknader
fra 1998 som ikke er besvart, for den jugoslaviske republikk er
den eldste søknaden fra 23. mai 1997, og mange er ubesvarte.
Det samme gjelder Albania. Jeg tror departementet ville ha det bedre
med de store frivillige organisasjonene hvis en tok dette på alvor.
Da blir spørsmålet mitt igjen,
som jeg ennå ikke har fått svar på: Hva
vil statsråden gjøre for at dette skal være
effektivt og at man skal få tilbakemeldinger om hvorvidt
man får penger eller ikke – eller om søknaden må vente?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Når det gjelder effektiviteten, vil
vi fortsette det arbeidet vi allerede gjør med å utbetale
penger og behandle søknadene så raskt som mulig.
Når det gjelder den praksis som tydeligvis
har etablert seg ved at man snakker på telefonen og ikke
skriver, vil jeg som en oppfølging av dette spørretimespørsmålet
i dag gi beskjed til mine medarbeidere om at her skal det skrives,
og ikke snakkes på telefonen. Jeg er nokså sikker på at
i de aller fleste tilfeller er disse søknadene drøftet, men
det er klart at man kan oppfatte ulikt når det ikke settes
ned på papiret. Og jeg vil da ta et initiativ til at alle søknader
alltid besvares skriftlig, slik at organisasjonene vet hvor søknaden
står.