Jan Simonsen (Frp): Jeg har gleden av å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«MOT er en ideell stiftelse som arbeider
målrettet for å redusere mobbing, vold og rusgiftmisbruk
blant ungdom. Flere kjente norske idrettsstjerner er aktive i organisasjonen,
som i 1999 besøkte 25 000 ungdomsskoleelever.
I et rundskriv til landets politimestere ber Justisdepartementet
politikamrene om ikke å benytte MOTs tjenester.
Hvilket syn har statsråden på videre
støtte til MOT og aktiv bruk av MOT i politiets forebyggende
arbeid?»
Statsråd Odd Einar Dørum: MOT er en stiftelse som ønsker å medvirke
til å skape gode oppvekstmiljø og trygge individer
ved i sin aktivitet å legge vekt på omsorg, anerkjennelse
og tydelighet. Målgrupper for MOTs arbeid er ungdom, foreldre,
lærere og ledere i ungdomsidretten. MOT legger vekt på bruk
av toppidrettsutøvere som forbilder. Budskapet formidles
gjennom skolebesøk, foredrag, arrangementer, profilering
og kommunikasjonstiltak.
Etter min mening utfører organisasjonen
MOT et godt forebyggende arbeid innen russektoren på linje
med det en rekke andre frivillige organisasjoner gjør.
Til sammen utgjør denne innsatsen et stort og verdifullt
bidrag til bekjempelse av rusmiddelmisbruk i Norge. Det er Sosial- og
helsedepartementet som har ansvar for bekjempelse av rusmiddelmisbruk
i Norge, herunder også tilskudd til frivillige organisasjoner.
Justisdepartementet ser det ikke som sin primæroppgave å gi
støtte til MOT eller andre frivillige rusforebyggende organisasjoner.
Departementet har imidlertid tidligere gitt støtte til
MOT, men har nå avslått søknaden om støtte
for 2000 og fem år framover – dette med bakgrunn
i at departementet har ønsket å stille seg avventende
til man ser hvilke resultater organisasjonen oppnår.
Justisdepartementet har i brev til politidistriktene
16. november 1999 kommet med følgende konklusjon:
«Departementet
vil på ovennevnte bakgrunn be politimestrene om fortsatt å prioritere
Politiets skoleperm når det gjelder politiets arbeid i
skolen, samtidig som man i en tid med knappe ressurser ikke bør
påta seg oppgaver som ikke er forenlig med sentrale og
lokale prioriteringer.»
Brevet til politidistriktene sier noe om hvordan
politimestrene bes prioritere, og hvilke oppgaver som bør
løses før man eventuelt benytter seg av MOTs tilbud.
Dersom politidistriktet velger å la tjenestemenn være
MOT-informatører, kan dette arbeidet være så omfattende
og ressurskrevende at det nøye må avveies mot
andre oppgaver. Det aktuelle brevet som representanten Simonsen refererer
til, handler altså om prioriteringer, ikke om utelukkelse
av MOT. Som justisminister er det mitt ansvar å påse
at de sentrale, prioriterte oppgaver blir løst før
man går i gang med andre gjøremål, selv
om de gjøremålene både kan være
positive og høyst aktverdige.
Jan Simonsen (Frp): Jeg konstaterer først at justisministeren
ser positivt på det arbeidet som MOT driver. Det er godt
mulig at arbeid for å bekjempe rusmiddelmisbruk først
og fremst er en oppgave for Sosial- og helsedepartementet,
men MOT jobber også for å forebygge mobbing og
vold, og gjør et viktig arbeid for å forebygge kriminalitet.
Stiftelsen burde derfor også være av interesse å se
på for Justisdepartementet.
Jeg er jo av den oppfatning at det er viktig å styrke
politiet og har foreslått vesentlige økninger
av politibudsjettet, men jeg synes også at man kan bruke
noen smuler til ren forebygging, selv om dette er tiltak som virker
på en måte som det er vanskelig å analysere
de direkte resultatene av. Jeg vil be departementet i fremtiden
se positivt på MOTs arbeid og også når
det gjelder å gi positive svar på søknader
om offentlig støtte.
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten og jeg deler oppfatningen av
viktigheten av arbeidet. Men jeg ser det også slik at når
Justisdepartementet de senere år har prioritert forebyggende
innsats mot unge i risikosonen, har det ført til at politiets
generelle undervisning er blitt mer målrettet, og den skal
være en del av og et viktig element i skolens egen forebyggende
virksomhet. Sett fra Justisdepartementets ståsted antar
vi nå at det kan være mer naturlig for MOT å bruke
lærere som informatører og ikke polititjenestemenn.
Å bruke politi som lærere kan virke som en unødig
omvei for å undervise godt om rusforebygging. Jeg har ikke
sendt ut et rundskriv for å si at man ikke skal bruke lokalt
skjønn på dette, men hvis man er i tvil, og hvis
man føler at den gode hensikt presser en i ens prioriteringer,
har jeg gitt støtte til lokale politimestere som velger å bruke
permen som er utviklet. Det er i dette skjæringspunktet
mitt første svar ligger, og det er slik jeg gjentar det
i mitt tilleggssvar.