Kjellaug Nakkim (H): Jeg stiller følgende spørsmål til
finansministeren:
«Norske statsborgere boende i Norge,
men med arbeid i Sverige, såkalte grensependlere, må betale
forskuddsskatt istedenfor å bli trukket for skatt på vanlig måte.
Dette er et økonomisk problem for mange.
Vil statsråden medvirke til at dette
problemet løses enten ved midlertidige tiltak eller ved
en endring av skattebetalingsloven kapitel III § 13 nr.
1?»
Statsråd Gudmund Restad: Når det er stilt spørsmål om «såkalte
grensependlere», antar jeg at det dreier seg om personer
som skattemessig kalles grensegjengere. Personer som er bosatt i
Norge, men arbeider i Sverige, kalles grensegjengere når
de er skattepliktig bosatt i en kommune som direkte grenser til
Sverige, og oppebærer lønn eller annen lignende
godtgjørelse for personlig arbeid utført i en
svensk kommune som grenser direkte til Norge. Slike grensegjengere
skattlegges i Norge. Det følger av punkt VI i protokollen
til den nordiske skatteavtalen.
Etter skattebetalingsloven § 4
er arbeidsgivere i Norge pliktige til å foreta forskuddstrekk.
Det er inngått overenskomst mellom de nordiske land om
bistand i skattesaker, og det er herunder inngått overenskomst
om oppkreving og overføring av skatt, trekkavtalen. Men trekkavtalen
kommer etter artikkel 7 ikke til anvendelse for grensegjengere.
Norge har derfor ingen rettslig adgang til å pålegge
en svensk arbeidsgiver å foreta forskuddstrekk til norske
skattemyndigheter for arbeid utført i Sverige.
Det følger av skattebetalingsloven § 13
nr. 1 at det skal svares forskuddsskatt av inntekt som det ikke
blir foretatt forskuddstrekk i. Forskuddsskatten forfaller til betaling
i fire like store terminer 15. mars, 15. mai, 15. september
og 15. november i inntektsåret. Det har den ulempen at
deler av skatten forfaller før inntekten er opptjent.
De fire betalingsforfallene kan også føre
til høye terminbetalinger. Sistnevnte forhold kan avhjelpes
ved at den skattepliktige kontakter skatteoppkreveren for avtale om å innbetale
forskuddsskatten før de fastsatte forfallstider,
f.eks. med et passende beløp hver måned.
Regelverket om innkreving av skatt og avgift
er under løpende vurdering. Blant annet står man
foran en bred gjennomgang av hele innkrevingsområdet. En
vurdering av terminene vil være aktuelt i en slik forbindelse.
Det er imidlertid for tidlig å si noe om utfallet av disse
vurderingene.
Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker finansministeren for svaret. Det
ser ut til at finansministeren for så vidt har forstått
problemet.
Nå er det slik at det i Halden kommune
er ca. 200 som jobber på svensk side, på Svinesund,
og de aller fleste av disse er lavtlønte. Forskuddsbetaling
er spesielt hardt for dem, spesielt gjelder det mai-innbetalingen,
fordi de da bare har fått én lønn å forholde
seg til.
Tidligere har disse hatt en avtale med kemneren
om at det av bruttolønnen overført til Kreditkassen
i Halden automatisk har blitt trukket en skatt som er
sendt kemneren. Dette har pågått i en fire–fem års
tid, mens man nå viser til at lovverket ikke hjemler denne
ordningen.
Og det er den ordningen jeg vil stille finansministeren spørsmål
om: Er det ikke mulig å gi tillatelse til – for
det er ikke betalingsviljen det står på – å betale
skatten fortløpende? Og vil finansministeren kunne godkjenne
en ordning hvor det inngås en avtale mellom kemneren, banken
og lønnstakeren om at man automatisk trekker skatten fra
lønnen som blir ført inn i banken?
Statsråd Gudmund Restad: La meg først få si at når man
ikke kan ha en forskuddstrekkordning hos en svensk arbeidsgiver
som man har hos en norsk arbeidsgiver, skyldes det manglende sanksjonsmuligheter
overfor svenske arbeidsgivere fra norske myndigheters side. Den veien
er stengt.
Det er etter dagens ordning anledning for skattyteren til å avtale
med skatteoppkreveren, for å redusere problemet med store
terminbeløp som åpenbart er til stede, å betale
dette i mindre porsjoner, f.eks. månedlig. Men en hake
ved dette er at man må ha betalt inn det som skal være
innbetalt ved forfall, og det betyr at man må betale litt
mer enn man normalt ville være forpliktet til etter ordinært
forskuddstrekk.
Jeg har ikke tenkt igjennom hvorvidt det er
akseptabelt at man avtaler et mellomledd, f.eks. en bank, som Kjellaug
Nakkim nå peker på. Men hvis skatteoppkreveren
godtar det, burde det ikke være noe til hinder for at man
med dagens regler kan få beholde en slik ordning.