Per Erik Monsen (Frp): Jeg vil stille følgende spørsmål
til finansministeren:
«En person i Hurum har fått
konsesjon på ervervelse av landbrukseiendom på 14
dekar med bo- og driveplikt. Grunnet nødvendige investeringer
har driften de to første år gått med
betydelige underskudd. Likningskontoret aksepterer ikke driften
som næring, og vil ikke gi fradrag for underskudd i næring.
Mener statsråden det er rimelig at
et offentlig pålegg om landbruksfaglig forsvarlig drift
ikke tillegges vekt i den skattemessige vurderingen?»
Statsråd Gudmund Restad: Etter skatteloven er det et vilkår
for å få fradrag for underskudd at driften kan
defineres som næring eller virksomhet. Dette innebærer
at det må utøves en aktivitet for skattyterens
regning og risiko av et visst omfang og varighet.
Det er videre et vilkår at virksomheten
objektivt sett må være egnet til å gi
et overskudd – om ikke det år ligningen gjelder,
så i alle fall på lengre sikt.
Ved avgjørelsen av om de foran nevnte
vilkår for fradrag er oppfylt, må ligningsmyndighetene
konkret vurdere den virksomheten som faktisk utøves. Offentlige
pålegg som oppfylles, vil inngå i denne vurderingen.
Hvorvidt en aktivitet er egnet til å gi
reelt overskudd, må vurderes på bakgrunn av noen års
drift. I ligningspraksis er det lagt til grunn at oppstart av jordbruksdrift normalt
kan vurderes over en fire-fem års periode. Først etter
et slikt tidsforløp kan det normalt med rimelig grad av
sikkerhet konstateres om driften kan gå med overskudd eller
ikke.
Den konkrete saken vil det ikke være
hensiktsmessig for meg å gå inn i. Det er i tilfelle
ligningsnemnda eller fylkesskattekontoret som kan se nærmere
på tilfeller av uenighet mellom skattyter og ligningskontoret.
Per Erik Monsen (Frp): Jeg takker for svaret.
Jeg har en kommentar til den delen som går
på en periode på fire-fem år, for i dette
konkrete tilfelle er det altså avgjort etter to år.
Ellers var svaret omtrent som forventet.
Det er vanskelig for vanlige mennesker å forstå at
det ikke er sammenheng i hva offentlige myndigheter gjør. Eller
for å sitere den det gjelder: «Det er vanskelig å forstå at
den høyre hånden ikke vet hva den venstre driver med.
De har tross alt samme arbeidsgiver.» Men det bør
i hvert fall være en sammenheng i det som gjøres
innen den enkelte etat.
Jeg vil derfor be finansministeren bekrefte
følgende: Når nå ligningskontoret nekter å akseptere
driften av dette småbruket som næring, vil også framtidige
inntekter fra den samme driften være skattefrie.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg kan selvfølgelig ikke gi noen
bekreftelse. Det vil være en innblanding i den konkrete
saken. For som jeg sa i avslutningen av mitt første svar,
ser jeg det ikke hensiktsmessig å blande meg inn i den
konkrete saken. Men jeg gjorde rede for hvilke krav som stilles,
og hva som er normal praksis når det gjelder å vurdere
om dette er næring, og hvorvidt man kan gå med
overskudd eller ei. Det normale er altså at man vurderer
dette over en fire-fem års periode. Så ut fra det
burde vel skatteyteren i dette tilfellet vurdere om det er hensiktsmessig å klage,
for det fins jo en klageadgang på avgjørelser
ved ligningskontoret.