Jan Simonsen (Frp): Jeg har følgende spørsmål til utenriksministeren:

«Flere kosovoalbanere som har begått alvorlig kriminalitet i Norge og er vedtatt utvist, befinner seg fortsatt i Norge fordi jugoslaviske myndigheter nekter å utstede pass.

Vil utenriksministeren arbeide for å stille som et absolutt krav før det kan foretas en vurdering av opphevelse av straffetiltakene mot Jugoslavia, at samtlige jugoslaviske statsborgere som er utvist fra andre land, får reise tilbake til Jugoslavia?»

Utenriksminister Knut Vollebæk: Gjennomføring av utvisningsvedtak for jugoslaviske statsborgere fra Kosovo har i en årrekke vært vanskelig. Svært få reiser frivillig tilbake, og mange har ikke reisedokumenter. Det har i flere år ikke vært mulig å få utstedt reisedokumenter for utviste jugoslaviske statsborgere fra Kosovo fra den jugoslaviske ambassaden i Oslo.

Norske myndigheter innledet forhandlinger med jugoslaviske myndigheter i 1996 om en bilateral avtale om å ta tilbake egne borgere. På grunn av den økte spenningen i Kosovo ble det aldri aktuelt å undertegne den fremforhandlede returavtalen. Jugoslaviske myndigheter er ikke blitt forespurt om utstedelse av reisedokumenter for utviste personer i tiden etter at NATO innledet luftoperasjoner mot Jugoslavia i mars 1999. Returavtaler med andre land ble dessuten suspendert fra jugoslavisk side etter luftkampanjens begynnelse.

Våre tiltak mot Den føderale republikken Jugoslavia er ledd i en felles euroatlantisk politikk overfor Milosevic-regimet. Tiltakenes formål er å opprettholde et internasjonalt press mot regimet for å anspore til demokratisering og respekt for menneskerettigheter samt overholdelse av internasjonale forpliktelser. De er ikke ment som straffetiltak mot den serbiske sivilbefolkningen i sin alminnelighet.

Norsk sanksjonspolitikk har tradisjonelt vært begrenset til gjennomføring av bindende vedtak av FNs sikkerhetsråd, og tiltakene mot Jugoslavia representerer således ett av få unntak. Tiltakene ble iverksatt som et ledd i et felles internasjonalt press mot Milosevic-regimet og er en del av en omfattende pakke av straffetiltak i samsvar med tiltak vedtatt i regi av EU og USA. Straffetiltakene utgjør et multilateralt og ikke et bilateralt virkemiddel. Det er for øvrig flere land som nekter å motta utviste borgere fra Norge. Dette forhold er imidlertid ikke en del av begrunnelsen for straffetiltakene mot Jugoslavia.

Tiltakene mot Milosevic-regimet er utformet med sikte på å bidra til demokratisering og et regimeskifte på sikt. Dette innebærer at vi i samråd med våre allierte vil tilpasse tiltakene til skiftende politiske omstendigheter i Jugoslavia. Et demokratisk styre i Beograd vil være den beste forutsetning for at vi etter hvert skal kunne samarbeide med jugoslaviske myndigheter bl.a. om retur av jugoslaviske borgere som utvises fra Norge.

Jeg vil for øvrig vise til at justisministeren i svar på spørsmål senere i dag vil redegjøre ytterligere for de utlendingspolitiske forhold i denne forbindelse.