Arne Lyngstad (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til finansministeren:
«DataPower Norge AS er fra 1. mars
2000 pålagt av fylkesskattekontoret i Nord-Trøndelag å innkreve
merverdiavgift for lærebøker innen data som selges
med øvingsdiskett. Et slikt krav er ikke fremmet overfor
andre selskap med tilsvarende produkt.
Mener statsråden et slikt krav er
riktig i henhold til bokforskriften som fritar lærebøker
for merverdiavgift, og vil statsråden sørge for
likebehandling av like produkter?»
Statsråd Gudmund Restad: Hovedregelen er at det skal betales merverdiavgift
av all omsetning av varer. Bøker er imidlertid fritatt
for merverdiavgift i siste omsetningsledd. I likhet med hva som
gjelder for aviser, kan virksomheten med omsetning av bøker
trekke fra inngående avgift på sine anskaffelser.
Dette betegnes som avgiftslegging med nullsats. Bokforskriften presiserer
nærmere omfanget av fritaket og bestemmer bl.a. at fritaket ikke
omfatter publikasjoner som omsettes sammen med annen vare. For slike
publikasjoner foreligger det således avgiftsplikt.
Finansdepartementet avgjorde i 1995 i forhold
til et konkret tilfelle forelagt av DataPower Norge AS, at selskapets
omsetning av lærebøker innen data solgt sammen med øvingsdiskett,
ikke var omfattet av avgiftsfritaket for trykt skrift. Avgjørelsen
ble tatt etter å ha innhentet uttalelse fra Det rådgivende
utvalg for trykt skrift. Utvalget kom således med en enstemmig
tilråding om å anse slike publikasjoner som avgiftspliktige
i medhold av bokforskriften. Det foreligger også en langvarig
praksis som støtter opp om denne fortolkningen av bokforskriften.
Denne fortolkningen gjelder videre uavhengig av hva slags vare som
legges ved publikasjonen og forhindrer på denne måten
omgåelse av regelverket. Eksempler på slike vedlegg
kan være øvingshefte/diskett og annet kursmateriell
som blokk og blyant.
Etter min mening er dette pålegget
gitt av fylkesskattekontoret i samsvar med gjeldende regelverk på området.
Særordningen for trykt skrift er imidlertid komplisert,
og den gir opphav til flere grensetilfeller. For å sikre likebehandling
for dette typetilfellet, har Skattedirektoratet nylig gitt en påminnelse
om rettstilstanden på dette området overfor fylkesskattekontorene.
Skattedirektoratet har derfor sendt ut et fellesskriv hvor Skattedirektoratet
minner om avgiftsforholdene vedrørende bøker solgt sammen
med annen vare. Dette bør etter min mening sikre en ensartet
praktisering av regelverket over hele landet, i tråd med
tolkningen fylkesskattekontoret i Nord-Trøndelag har lagt
til grunn.
En eventuell revisjon av disse reglene bør
etter min mening skje som et ledd i en generell gjennomgang av avgiftsbestemmelsene
for trykt skrift. Som representanten Lyngstad sikkert er kjent med,
vil utvalget som vurderer pressens rammevilkår, avgi sin
innstilling 15. april. En vurdering av nullsatsen som i
dag gjelder for trykt skrift, vil inngå i utvalgets innstilling.
Arne Lyngstad (KrF): Jeg takker for svaret.
Statsråden gjør jo dette
til et generelt spørsmål. Jeg er noe overrasket
over det selv om fritak for lærebøker også bygger
på det generelle fritaket for trykt skrift. En relevant
sammenlikning for lærebøker er tilknytningen til
utviklingen av elektroniske læremidler. Det er en slik
kombinasjon som vi nå snakker om. Det vil derfor være
naturlig å vurdere disse spørsmålene
både i lys av spørsmålet om merverdiavgift
på trykt skrift og elektroniske tjenester. Jeg regner med
at statsråden ser denne sammenhengen og helheten her og
viser til det han sa da han snakket om en eventuell vurdering i
forbindelse med den generelle momsreformen.
Statsrådens svar er også klargjørende
på en måte, idet statsråden mener at
det må være likebehandling av like produkter.
Jeg merker meg at Skattedirektoratet nå har sendt en klargjøring
av bokforskrifter på det punktet. Det er det behov for.
Vi kan ikke ha forskjellig praksis fra fylke til fylke. Nå er
det viktig at bransjen og aktuelle bedrifter informeres om det.
Vil statsråden bringe en slik informasjon til bransjen?
Statsråd Gudmund Restad: Ja, det er i hvert fall helt åpenbart
at vi må ha likhet for loven, reglene må praktiseres
likt i hele landet. Og det er det da gjort anstrengelser for å oppnå,
i hvert fall nå via Skattedirektoratet. Om det er nødvendig
med ytterligere informasjon, får vi vurdere. Hvis det skulle
vise seg å være et slikt behov, får vi sørge
for å imøtekomme det.
Så ser jeg at man, som Lyngstad nå påpeker,
kan se denne saken med litt forskjellig innfallsvinkel. Derfor vil jeg
ikke helt avvise at det kan bli gjort endringer, men jeg ser det
hensiktsmessig at vi venter med å vurdere eventuelle endringer
til vi har sett dette utvalgsarbeidet – det gjelder altså det
utvalget som skal fremlegge sin innstilling 15. april,
som bl.a. gjelder pressens rammevilkår.