Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Olav Gunnar Ballo til kirke-, utdannings- og
forskningsministeren, vil bli besvart av helseministeren som rette vedkommende.
Olav Gunnar Ballo (SV): «Norges forskningsråd har gitt
avslag på en søknad om forskning på risiko
knyttet til genmat. Norges forskningsråd finansierer i
dag ingen prosjekter om helserisiko knyttet til genmat, og på verdensbasis
har forskningen i stor grad vært foretatt av produsenter
av genmat, og der det knytter seg økonomiske egeninteresser
til resultatet av forskningen.
Hvilke tiltak vil statsråden sette
i verk for at det skal foregå forskning i offentlig regi
på dette området?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Sosial- og helsedepartementets forskningsmidler
tildeles Norges forskningsråd, NFR, som så behandler
alle søknader ut fra vitenskapelige kriterier.
I tildelingsbrevet til Forskningsrådet
fra departementet legges visse føringer på hvilke
områder departementet ønsker at Forskningsrådet
skal prioritere, men dette blir på et overordnet plan og
ikke i forhold til den enkelte søknad, slik at Sosial-
og helsedepartementet normalt ikke tar stilling til hvilke forskningsprosjekter
som bør få støtte.
Sosial- og helsedepartementets midler går
i stor grad til området medisin og helse. I tillegg gav
Sosial- og helsedepartementet et direkte tilskudd til drift av Norsk
institutt for genøkologi i 1999. Studier som gjøres
ved dette instituttet, omfatter studier av risikomomenter i forbindelse
med anvendelse av genteknologi og genmodifisering.
Sosial- og helsedepartementet har innhentet
opplysninger fra Norges forskningsråd om aktuell forskning vedrørende
helserisiko knyttet til genmat.
Innen den forskningen som Forskningsrådet
prioriterer, er det flere muligheter for å støtte
prosjekter med problemstillinger knyttet til helse- og miljøeffekter
ved genmodifisert mat, såkalt GMO. Jeg vil samtidig understreke
at det er en forutsetning at Forskningsrådet mottar søknader
som tar opp forskningsspørsmål om GMO. Til nå har
rådet mottatt relativt få søknader fra
forskningsmiljøer innen dette temaet. De få søknadene
som er mottatt, har kommet til området bioproduksjon og
foredling. Området medisin og helse mottok ingen søknader
innenfor dette temaet for 2000.
Med de begrensede midler som Forskningsrådet
har til disposisjon, må det gis avslag på flertallet
av de søknader som vurderes som faglig sett svært
gode. Innenfor de satsingene som er relevante for GMO-søknader
under området bioproduksjon og foredling, innvilges bare
15-20 pst. av mottatte søknader. Forskningsrådet
legger vekt på å bruke strenge regler knyttet
til habilitet i beslutningsprosedyren.
Regjeringen fremla i St. prp. nr 1 for 1999-2000
et nytt forskingsprogram for mat og helse som Norges forskningsråd
følger opp under områdene medisin og helse, og bioproduksjon
og foredling. Forskningsrådet mottok 13 søknader,
men ingen søknader knyttet til genmat.
Forskningsrådet har heller ikke mottatt
noen søknader om helse- og miljøeffekter av GMO
fra norsk næringsmiddelindustri. Det er rådets
inntrykk at næringsmiddelindustrien i Norge aksepterer
den skepsisen som norske forbrukere har til genmodifisert mat, og
at de derfor ikke har planer om å utvikle slike produkter
for det norske markedet i dag.
Jeg ser det som viktig at forskningsområdet
intensiveres og gis prioritet fremover, og at det gis rammebetingelser
som gjør dette mulig. Dette avhenger av mange aktørers
beslutninger, som bl.a. de enkelte forskningsinstitusjonene, næringslivet,
Forskningsrådet og flere av departementene. Utfordringen
er å få aktørene til å trekke i
samme retning. Jeg viser i denne sammenheng til St. meld. nr. 39
for 1998-99, Forskning ved et tidsskille, som nylig ble behandlet
i Stortinget. Denne meldingen trekker opp retningslinjer og strategier
for forskningspolitikken som vil bli viktige også for
dette området av forskningen. Jeg vil ta initiativ til
en dialog med Norges forskningsråd om hvordan forskningsinnsats
på dette området best kan forsterkes.
I tillegg til den aktive forskningen som drives,
har Regjeringen nedsatt et offentlig utvalg for å vurdere
kunnskapsgrunnlaget med hensyn til helsemessige konsekvenser ved
bruk av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser.
Ett av oppdragene til dette utvalget er nettopp å påpeke
kunnskapshull, og jeg regner med at utvalgets innstilling, som kommer
1. oktober 2000, vil gi et grunnlag for enda mer presist å vurdere
de konkrete forskingsbehovene fremover.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker statsråden for svaret,
og vil understreke at SV og Regjeringen neppe har noen kryssende
interesser i denne saken.
Jeg vil vise til et oppslag i Klassekampen
den 25. februar i år, hvor Lægeforeningen
kommenterer uttalelser som lederen i Norges forskningsråd,
Christian Hambro, har kommet med. Terje Vigen i Lægeforeningen
sier til Klassekampen:
«Jeg
opplever at Forskningsrådet har et svært ensidig
fokus. Det er lite rom for kritisk analyse»
I samme avis, og i samme artikkel, har man
intervjuet Christian Hambro som altså er leder i Norges
forskingsråd. Han mener at Regjeringens kritiske høringsnotater om
direktiver – i dette tilfellet om patent på liv – har «bidratt
til å lede debatten på ville veier».
Videre fastslår Hambro:
«Regjeringa
må godta EUs patentdirektiv, ellers vil næringslivet
bli tvunget til å flytte fra Norge.»
Jeg er klar over at patentdirektivet ikke går
inn i nøyaktig den samme saken knyttet til genmodifisert
organismer. Men det man ser her, er etter mitt syn en holdning fra
Forskningsrådet som gjør at man kan spørre
seg: Er det slike grunner som gjør at man ikke er villig
til å gå inn og forske på genmat, altså nær
tilknytning til næringslivet?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan bekrefte at jeg i utgangspunktet har
mye av det samme engasjement når det gjelder genmodifisert
mat, som det jeg har sett at representanten Ballo har gitt uttrykk
for. Jeg kan imidlertid ikke delta i den type offentlig kritikk
av navngitte tjenestemenn som han nå inviterer til, og
det på grunnlag av en helt annen sak enn det dette spørretimespørsmålet dreier
seg om. Jeg forholder meg til at det er Regjeringen, med basis i
Stortinget, som trekker opp retningslinjene for forskningspolitikken.
Jeg vil med basis i det som er trukket opp i forskningsmeldingen
og i statsbudsjettet for 2000, ha en dialog med Norges forskningsråd
om hvordan vi kan styrke forskningen på dette området,
og jeg forutsetter at det blir en god dialog med gjensidig forståelse.
Presidenten: Vi går da til spørsmål
26.