Presidenten: Dette spørsmålet, fra John I. Alvheim, til sosialministeren, vil bli besvart av helseministeren som rette vedkommende.

John I. Alvheim (Frp): Mitt spørsmål går da til den ærede helseminister:

«I Aftenposten 17. februar 2000 kunne en lese at 4 av 10 revmatikere ikke har råd til å skaffe seg de mest effektive medisinene og å følge anbefalt behandling fra lege. Rundt 100 000 revmatikere lider unødig på grunn av dårlig økonomi, ifølge en undersøkelse fra Norsk Revmatikerforbund. Jeg synes det er et paradoks at et rikt land som Norge har et helsevesen som favoriserer dem med best økonomi.

Kan statsråden tenke seg å bidra til at disse og andre pasienter får det tilbudet legen mener er best?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Undersøkelsen som det er vist til i representanten Alvheims spørsmål, viser at mennesker med kronisk sykdom kan ha til dels betydelige utgifter til helsetjenester utover ordningen med utgiftstak for egenandeler. Egenandelstaket omfatter lege- og psykologhjelp, legemidler på blå resept og syketransport. Revmatikere vil i tillegg ofte ha behov for fysikalsk behandling og for legemidler på hvit resept, bl.a. til smertebehandling. Mange vil også ha nytte av opphold ved opptreningsinstitusjon eller behandlingsreiser til utlandet, med fysikalsk behandling og trening i varmt vann. Folketrygden yter bidrag til opptreningsopphold, men egenandelen kan være betydelig. Ved behandlingsreiser til utlandet som finansieres over statsbudsjettet, er det en egenandel på 100 kr pr. døgn.

I tillegg til de statlig organiserte behandlingsreisene arrangerer organisasjonene helsereiser til Syden. Jeg kan nevne at Norsk Revmatikerforbund er i ferd med å etablere et moderne behandlingssted med 185 plasser i Spania. Ved slike helsereiser kan folketrygden yte bidrag til fysikalsk behandling etter honorartakst, altså uten egenandel for pasienten.

Den refererte undersøkelsen gir en dokumentasjon av økonomiske forhold for grupper av revmatikere. Som kjent har departementet, med utgangspunkt i Stortingets vedtak ved budsjettbehandlingen for 1999, satt i gang et omfattende arbeid med sikte på å vurdere bedre skjermingsordninger for kronikere og andre storbrukere av helsetjenester. Jeg regner med at dette arbeidet vil avdekke på hvilke områder behovene er størst, og dermed gi et grunnlag for å vurdere tiltak. Som ledd i oppfølgingen av rehabiliteringsmeldingen har departementet dessuten satt i gang en egen vurdering av finansieringsordningen for opptreningsinstitusjonene. I tillegg har jeg nettopp mottatt forslag fra et utvalg som har gjennomgått opplegget og ordningen med behandlingsreiser til utlandet, som også berører spørsmålet om egenandeler. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med resultatene av dette arbeidet i forbindelse med framleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2001, og mitt mål er å komme fram til ordninger som bedre skjermer storforbrukerne.

Jeg er kjent med at nye legemidler mot revmatiske lidelser er på vei inn i det norske markedet. Medisinene er så nye at ingen av dem har fått markedsføringstillatelse i Norge ennå. De er likevel tilgjengelige gjennom ordningen med godkjenningsfritak, der den enkelte lege søker Statens legemiddelkontroll om midlertidig tillatelse til forskrivning for en eller flere pasienter. Ikke-markedsførte preparater tas ikke opp på blåreseptlisten, men kan i en del tilfeller refunderes etter individuell søknad. Om kort tid vil trolig disse medisinene innvilges markedsføringstillatelse i Norge. Jeg antar at det da også vil komme søknad om opptak i blåreseptordningen, som da vil bli vurdert etter gjeldende retningslinjer.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret og er glad for at helseministeren ser positivt på å skjerme storforbrukerne.

Problemet med dårlig økonomi og store helseutgifter blant ulike kronikergrupper er ikke ukjent. Bare de siste fire årene har egenandelene på helsetjenester og medisiner økt med ca. 40 pst. Økningen er ikke dramatisk, uttaler statssekretær Malme til Aftenposten. Nei, med en statssekretærlønn er nok ikke økningen dramatisk, men for kronisk syke som har en inntekt på tilsvarende en fjerdedel av en statssekretærs lønn, kan økningen være livstruende. Denne skatt på sykdom utgjør nå en fjerdedel av de totale sykehusutgiftene. Mener helseministeren at denne sykdomsskatten er rettferdig og i tråd med hans egen melding om verdier i helsetjenesten?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg går ut fra det var uttalelser fra statssekretær Holme og ikke statssekretær Malme representanten Alvheim viste til. Statssekretær Holmes poeng var knyttet til den egenandelsøkning som skjedde i forbindelse med statsbudsjettbehandlingen for 2000, og da skjedde det som kjent en justering omtrent i pakt med lønns- og prisutviklingen. Det som imidlertid er et felles anliggende for representanten Alvheim og meg, er at vi i dag har en egenandelsordning som ikke skjermer storforbrukerne godt nok. Jeg mener at det bør være mulig å komme fram til skjermingsordninger som gjør at de få som har store utgifter, betaler mindre, og da synes jeg godt at de mange som har små utgifter, kan betale noe mer. Det vil være mer i samsvar med de verdier jeg ønsker å stå for i helsepolitikken.