Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille
følgende spørsmål til sosialministeren:
«Ifølge Verdens Gang 24.
februar 2000 har Lambertseter sosialkontor ettergitt en sosialklient
478 595 kroner av gjelda til tross for at mannen hadde formue. Han
eier nå to leiligheter og har leieinntekt av den ene i
tillegg til sin uførepensjon. Han har også mottatt
sosialhjelp for tre barn mens disse oppholdt seg i Pakistan.
Hva vil statsråden foreta seg for
at ikke vanlige folk, som har slitt et helt liv for å eie
bolig, skal miste troen på det norske sosialvesen, og for å skape
mer likhet mellom sosialklienter?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Hovudansvaret for sosialtenestene ligg hjå kommunane.
Lova gjev kommunane fridom til å bruka skjønn
når dei avgjer om dei skal krevja refusjon i utbetalt trygd.
Samstundes må dei halda seg innanfor dei rammer sosialtenestelova
og forvaltingslova gjev: Sosialtenesta må – som
eitkvart forvaltingsorgan – sjå til at saka er
så grundig opplyst som mogleg før dei kan treffa
vedtak.
Eg har vore i kontakt med Oslo kommune om saka
representanten Nesvik viser til, og kommunen stadfestar at saka
i store trekk er riktig framstilt i dagspressa. Det er på det
reine at rutinane til sosialtenesta har svikta. Kommunen opplyser
at ein no drøftar behovet for ein gjennomgang av rutinar
og fullmakter med sikte på innskjerping av gjeldande rutinar.
Sakshandsamingsreglane skal m.a. hindra at
vi får urimelege resultat. Dessverre kan ein ikkje gardera
seg mot at det likevel skjer feil frå tid til anna. Det
er difor vi har klageordningar, kontrollrutinar og system for å kunna retta
opp slike feil. I dei høva der nokon bevisst gjev uriktige
opplysningar eller teier med opplysningar for på den måten å få høgare
ytingar, har sosialtenestelova reglar om tilbakekrevjing. Ved slike
høve må sosialtenesta òg vurdera om saka
skal meldast til politiet. Eg har fått opplyst at Oslo
kommune allereie er i gang med å følgja opp denne
saka og sjå til at rutinane blir innskjerpa.
For å kunna halda oppe velferdsstaten
er det viktig at folk har tiltru til han. Samstundes som sosialtenesta
må kunna ta omsyn til individuelle behov, er det eit mål
at sosialtenesta har ein mest mogleg einsarta praksis rundt om i
kommunane.
I St.meld. nr. 50 for 1998-99, Utjamningsmeldinga, gjer
Regjeringa framlegg om å innføra statlege normer for økonomisk
stønad til livsopphald. Eg trur dette vil minska vilkårlege
skilnader i stønadsnivået mellom kommunar. Normerte
satsar vil òg kunna effektivisera sakshandsaminga slik
at sosialtenesta får meir tid til å følgja opp
kvar enkelt stønadsmottakar på ein forsvarleg
måte.
Eg vil òg få peika på handlingsplanen «Kunnskap
og brubygging», ein plan vi har iverksett for å rusta
opp dei tilsette på sosialkontora til å gjera
eit endå betre arbeid. Gjennom dette arbeidet tek departementet
sikte på å heva kvaliteten i sakshandsaminga til
sosialtenesta. Eitt av måla er å få ein
meir einsarta praksis når det gjeld økonomisk
stønad rundt om i kommunane. Dette blir no følgt opp
av fylkesmennene gjennom iverksetjing av målretta opplæring
og tilbod om kvalifisert rettleiing.
Harald T. Nesvik (Frp): Sosialsjefen i Lambertseter bydel sier til
VG at det var hun som innvilget klientens søknad, og at
det ikke ble begått ulovligheter i sakens anledning. Det
er ikke akseptabelt at enkelte sosialkontorer kan foreta denne typen
avgjørelser, og Fremskrittspartiet vil komme tilbake med
et Dokument nr. 8-forslag som vil kunne bidra til bedre kontroll
og folkevalgt styring av sosialkontorene, slik at det ikke kan utbetales
eller ettergis til dels store summer uten skikkelig kontroll og
gjennomgang av sakene.
Kan statsråden virkelig akseptere
at norske sosialkontorer kan bevilge hvilke summer det skal være,
uten å foreta nødvendige undersøkelser
rundt klientens forhold – er det virkelig nok å mene
at det ikke er penger å hente, slik som det står
i VG? Vil statsråden se på denne saken og sørge
for at det blir foretatt en grundig vurdering av om man bl.a. foretar
de riktige undersøkelsene rundt en sosialklients forhold,
som her er fullstendig mangelfulle?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Av forvaltingslova § 17
framgår det følgjande:
«Forvaltningsorganet
skal påse at saken er så godt opplyst som mulig
før vedtak treffes.»
Eg har alt understreka den kontakten som har
vore med Oslo kommune nettopp for å få informasjon
om korleis saka er handtert frå kommunen si side. Det er
på det reine at rutinane i sosialtenesta har svikta. Kommunen opplyser
at dei sjølve no går gjennom rutinar og fullmakter
for å hindra at vi får eit slikt tilfelle igjen.
Eg har vidare både i utjamningsmeldinga og i «Kunnskap
og brubygging» peikt på det, nettopp for å understreka
at det er behov for ytterlegare arbeid for å få ei
betre sakshandsaming.