Presidenten: Dette spørsmålet,
frå representanten Hallgeir H. Langeland til utanriksministeren,
vil bli svara på av forsvarsministeren på vegner
av utanriksministeren.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla forsvarsministeren, som
skal svara på vegner av utanriksministeren, følgjande
spørsmål:
«Ifølge flere oppslag i Bergens
Tidende har etableringen av Globus II-radaren i Vardø skapt
betydelig usikkerhet i Russland. Flere amerikanske forsknings- og
militære kilder hevder at radaren kan ha en funksjon i
oppbyggingen av et amerikansk rakettforsvar.
Kan utenriksministeren bekrefte at opplysninger
om dette er uriktige, og hva vil utenriksministeren foreta seg for å oppklare
den usikkerheten som er oppstått overfor Russland?»
Statsråd Eldbjørg Løwer: Fra den første offentlige informasjonen
om radaren ble gitt ut i 1998 har det vært klart at Globus
II skal ha tre atskilte oppgaver når den kommer i drift
neste år. For ordens skyld gjentar jeg dem her:
For det første er det romovervåkning,
som innebærer måling av den nøyaktige
posisjon og bane på objekter i rommet. I motsetning til
det som er hevdet, er Vardø en meget god lokalisering for
slik virksomhet, fordi svært mange satellitter går
i nordlige baner.
For det andre er det forskning og utvikling,
spesielt på romrelaterte felt.
For det tredje er det overvåkning
av norsk interesseområde, som inkluderer teknisk etterretningsinnsamling.
De to første oppgavene, romovervåkning
og forskning og utvikling, skjer i full offentlighet. Etterretningsdelen av
Globus IIs virksomhet er imidlertid stengt for offentlig innsyn.
Jeg vet at det er stor forståelse for at dette er nødvendig
av hensyn til rikets sikkerhet og samarbeidet med andre land. Stortingets
organer er behørig informert om radarprosjektet, og Stortingets
kontrollutvalg for de hemmelige tjenester er blitt informert og
har vært på befaring i Vardø.
Det at Norge har etterretningsinstallasjoner
som overvåker norsk militært interesseområde,
er intet nytt. Det er heller ikke noen hemmelighet at Norge deler
innsamlede etterretninger med andre land. Norske etterretningsinstallasjoner
representerer ingen trussel for Russland. Jeg mener at denne virksomheten
tvert imot bidrar med nøktern informasjon som grunnlag
for norske forsvarspolitiske beslutninger. Den store konsentrasjonen
av russiske strategiske kjernevåpen nær norsk
område gjør det nødvendig at man fra
norsk side følger nøye med på aktiviteten
i dette området. Det er også av betydning når
det gjelder informasjon for verifikasjon av nedrustningsavtaler.
Jeg kan bekrefte at man fra russisk side har
tatt opp spørsmålet om Globus II med norske myndigheter.
I en henvendelse til Utenriksdepartementet den 13. januar i år ble
det fra russisk side gitt uttrykk for bekymring over etableringen
av radaren i Vadsø. Russerne hevder at radaren tidligere,
da den var utplassert i USA, er blitt brukt på en måte
som gjør at nyutplasseringen i Vardø innebærer
at Norge bidrar til å frembringe en krenkelse av ABM-avtalen.
Fra norsk side ble henvendelsen besvart overfor
den russiske ambassadør i Norge. Fra norsk side ble det
understreket at vi støtter ABM-avtalen som et sentralt
element i arbeidet for kjernefysisk rustningskontroll og strategisk
stabilitet. Vi har selvsagt ikke ønske om å bidra
til at avtalen brytes. Dette skjer heller ikke ved etableringen av
radaren i Vardø, som ikke er i konflikt med ABM- avtalen
av følgende grunner:
Radaren disponeres av Norge, opereres
under norsk kontroll og vil bli bemannet med norsk personell.
Radaren er teknisk ikke i stand til å søke
i store volumer eller å følge flere mål
med stor spredning. For å være effektiv som del
av et missilforsvar må disse egenskapene være
til stede.
Det er ikke sanntids, dvs. samtidig, overføring
av data fra radaren til USA.
Med sikte på å oppklare misforståelser
har vi gitt betydelige mengder tekniske opplysninger om radaren
til russerne. Vi håper derved å kunne bidra til å fjerne
den uro enkelte i Moskva gir uttrykk for at de føler.
Vi vil fortsette dialogen med russiske myndigheter.
Vi legger vekt på å ha et åpent og tillitsfullt
forhold til Russland i denne saken.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret.
Etter denne representantens oppfatning er det
skjedd ei viss utvikling i den informasjonen som Stortinget blir gjeve,
i forhold til det ein fekk i mai 1998, då det berre blei
sagt at denne radaren omfatta observasjonar av romskrot. Etter ei
pressemelding på fredag går ein nå vekk frå det;
ein nemner ikkje romskrot i det heile tatt, men seier nå at
den overvaker bl.a. satellittar i verdsrommet.
Det første oppfølgingsspørsmålet
blir derfor: Var dei informasjonane som blei framlagde i mai 1998,
korrekte? Det andre går på forholdet til ABM-avtalen:
Er det slik å forstå at forsvarsministeren kan
seia direkte til meg at den ikkje nokon gong kan brukast til å overvaka
russiske missil?
Statsråd Eldbjørg Løwer: La meg først ta det som en her prøver å gjøre
til et poeng, nemlig at det har skjedd en utvikling i den informasjonen
som er gitt rundt objekter i rommet. Det er både i pressemeldingen
som ble utsendt fra Forsvarets overkommando i mars 1998, og i den
offentlig tilgjengelige informasjonen som også er utgitt
i 1998, klart beskrevet hva objektene i rommet er. Det er altså ingen
ny utvikling i den informasjonen som er gitt om det punkt. Jeg kan
gjerne overlevere den informasjonen til representanten Langeland
etterpå.
Når det gjelder spørsmålet
om denne radaren noensinne kan komme til å bli brukt: For
det første er denne radaren flyttet fra USA. Den programvaren
som da var i radaren, er fjernet. Det er lagt inn en ny programvare
som skal tjene de oppgaver den skal ha i Norge. I tilfelle det skal
skje endringer, må det gjøres ved politiske vedtak, ved
endring av tekniske installasjoner, og det er under full norsk kontroll.