Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende
spørsmål til landbruksministeren:
«I en rapport fra Landbruksdepartementet
levnes Statskog liten ære i forbindelse med Forsvarets
etablering av Rena leir i Åmot.
Vil statsråden initiere at Statskog
får klarlagt sitt ansvar som grunneier og dermed bidrar
med tilstrekkelige makeskiftearealer, slik Stortinget
har forutsatt gjennom vedtaket om etablering av Regionfelt
Østlandet i Gråfjellet?»
Statsråd Kåre Gjønnes: I Budsjett-innst. S. nr. 8
for 1995-96 påpekte næringskomiteens flertall
at det ofte oppstår vanskeligheter når staten
båndlegger private arealer ved utbygging eller fredningsvedtak,
og at staten ved Statskog SF måtte vise større
vilje til makeskifte med de grunneierne som får sine areal
nedbygd eller båndlagt.
Stortinget fattet følgende vedtak:
«Regjeringa
vert oppmoda til å gå meir aktivt inn for å løyse
arealspørsmål ved makeskifte der staten bandlegg
private areal ved utbygging eller fredningstiltak.»
Under behandlingen av barskogvernmeldingen
hadde energi- og miljøkomiteens flertall følgende
forslag i Innst. S. nr. 220 for 1995-96:
«Stortinget
ber Regjeringen sikre at Statskog SF og Opplysningsvesenets fond
stiller arealer til disposisjon for makeskifteordninger.»
På foretaksmøtet i Statskog
SF den 11. juni 1996 ble det vedtatt at Statskog SF stiller
makeskiftearealer til disposisjon, og at styret finner fram til
hensiktsmessige former og prinsipper for praktiseringen av makeskifter
og oppfølging av Stortingets vedtak.
Statskog og Forsvarsdepartementet inngikk den 30. mai
1995 avtale om at Forsvaret primært skulle skaffe nødvendige
arealer til makeskiftet gjennom frivillige avtaler mellom private
grunneiere, og at Statskog skulle bidra med det restareal som var
nødvendig for å oppfylle det totale behov. Det
ble avklart mellom Forsvarsdepartementet og Landbruksdepartementet
at Statskog gjennom avtalen ikke skulle forpliktes til å bidra
til å opprettholde store skogeiendommer for utenbygdsboende
eiere.
I den etterfølgende makeskifte- og
jordskifteprosess solgte Opplysningsvesenets fond 13 000
daa som ble drevet av Statskog. Utenom dette avstod Statskog 5 000 daa
i et trekantbytte. Grunnen til at det ikke ble behov for større
arealer for disse eiergruppene, var at Forsvaret gjennom frivillige
avtaler fikk kjøpt tilstrekkelige arealer hos andre grunneiere.
I 1997 oppnevnte Landbruksdepartementet et
utvalg som evaluerte voldgiftsjordskiftesaken, herunder behov og
tilgang på makeskiftearealer i forbindelse med etableringen
av Rena leir på Rødsmoen. Evalueringsrapporten ble
avgitt 19. august 1998.
Etter utvalgets mening deltok ikke Statskog
aktivt nok i makeskifteprosessen. Utvalget legger til grunn for
sin vurdering at det ville ha blitt billigere for staten å erverve makeskiftearealer
fra Statskog enn fra private.
Jeg er ikke uten videre enig i utvalgets vurdering
og mener at Statskog har opptrådt i samsvar med avtalen som
ble inngått med Forsvaret og de føringer som Stortinget
har trukket opp.
Statskog er organisert som et statsforetak
etter lov om statsforetak. Organiseringen innebærer at
foretaket er et eget rettssubjekt atskilt fra staten. Dette innebærer
bl.a. at det ved statlige inngrep i eiendommene skal betales full erstatning.
Ved behandling av St. meld. nr. 11
for 1998-99 om Regionfelt Østlandet uttalte forsvarskomiteens flertall
i Innst. S. nr. 129 for 1998-99 at det
er nødvendig «at Statskog og Opplysningsvesenets
Fond-skog medvirker til makeskifte.»
De retningslinjer Stortinget har trukket opp,
vil bli fulgt opp i det videre arbeidet.
Statskog hadde et møte med Forsvarets
bygningstjeneste den 6. mai 1999 og har senest i brev datert 11. februar
2000 til Forsvarets bygningstjeneste foreslått at det holdes
et møte for å drøfte rammer for det videre arbeidet.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke statsråden for
et svar som jeg i all hovedsak er svært godt fornøyd med.
Jeg er enig med statsråden i at det ikke er noen grunn
til å blande seg inn i hvem som har skyld og ikke, i den
prosessen som har vært tidligere.
Jeg har to presiseringer som jeg gjerne vil
ta med. Den ene er at statsråden som medlem av regjeringskollegiet kunne
bidra til å få bevilgninger på plass
som gjør at det blir mulig å foreta disse makeskiftene.
Det er nå én ting. Men viktigere kanskje i denne
sammenheng er siste setning i statsrådens svar, om et møte
mellom Forsvarets bygningstjeneste og Statskog. Der ville jeg ønsket
at også grunneiernes interesseorganisasjoner ble trukket
inn i de møtene på et tidlig tidspunkt, slik at
man unngikk de misforståelser som jeg tror er noe av årsaken
til den misnøyen som tidvis har vært i forbindelse
med disse meget store makeskiftene som foregår i tilknytning
til Forsvarets etableringer på Rena – om
statsråden ville bidra med det.
Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg forstår at representanten Hernæs
og statsråden er noenlunde enige om virkelighetsforståelsen
av hva som har skjedd, og om de utfordringer vi har framover.
Når det gjelder spørsmålet
om bevilgninger, så kan ikke landbruksministeren gi noe
svar på det her, men jeg skal i hvert fall ta det med meg
videre i prosessene vi har foran oss.
Ellers, når det går på å koble
inn grunneierne på et tidligere tidspunkt, er jeg opptatt
av at det i denne typen saker som vi her skal håndtere,
er det veldig viktig at en har et nært og godt samarbeid
med de grunneierne som blir berørt. Og i den grad det er
behov for å koble dem nærmere inn enn de har vært
hittil, skal jeg ta med meg det signalet og se på hva vi
kan gjøre på det området.