Olav Gunnar Ballo (SV): «Under budsjettbehandlingen vedtok
Stortinget følgende forslag fra sosialkomiteen: «Stortinget
ber Regjeringen, inntil akuttmeldingen er behandlet, om å bidra
til at sykestuer som innehar akuttberedskap, kan opprettholde driften.»
På hvilken måte har Regjeringen
fulgt opp dette vedtaket?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Sykestuene tilhører fylkeskommunenes
ansvarsområde og er i sykehusloven definert som
«medisinsk
institusjon som gir pasienter opphold for å undersøke
om innleggelse i sykehus bør finne sted, eller for enklere
behandling som ikke hensiktsmessig kan foretas i den sykes hjem,
men som ikke gjør innleggelse i sykehus nødvendig».
Sykestuefunksjonen ligger i gråsonen
mellom forvaltningsnivåene fylkeskommune og kommune, fordi
de ivaretar funksjoner som delvis er en del av spesialisthelsetjenesten
og delvis av primærhelsetjenesten.
Denne funksjonsfordelingen reiser spørsmål
om ansvarsfordeling og finansiering, og er en av hovedårsakene
til den drastiske reduksjonen i antall sykestuesenger de siste år.
En annen årsak er å finne i sykehjemsreformen
fra 1988, da ansvaret for somatiske sykehjem ble overført
til kommunene. Dette førte til at fylkeskommunene ikke
så behovet for drift av sykestuer i kommunene. Sykestuesengene
ble i stedet omdefinert til sykehjem og innlemmet i den ordinære
kommunale sykehjemsdriften. I en del kommuner, og spesielt i Finnmark, ønsket
man imidlertid å opprettholde sykestuene.
Etter min oppfatning vil økt bruk
av sykestuer kunne avlaste sykehusene for funksjoner som både
kan ivaretas rimeligere og på en mer hensiktsmessig måte.
Det er ikke ønskelig at pasienter som kan få et
helsemessig forsvarlig tilbud som samtidig er samfunnsøkonomisk
lønnsomt, får et dårligere tilbud på grunn
av finansieringsordningene.
Sykestuene er mangfoldige både når
det gjelder organisering og når det gjelder hvilke pasienter
som behandles. Noen drives av primærhelsetjenesten, mens
andre ivaretar klare sykehusoppgaver. Et eksempel på det
siste er Hallingdal Sjukestugu som drives som en avdeling ved Ringerike
sykehus. Sistnevnte har for 1999 fått godkjent ISF-refusjon
mot tilsvarende trekk i fylkeskommunens ramme. Departementet er
i ferd med å utrede muligheten for å inkludere
de sykestuer som utfører spesialisthelsetjenester, og er
en del av fylkeskommunens helseplaner i ISF-ordningen. Jeg vil komme
tilbake til dette i forbindelse med neste års budsjett.
Regjeringen nedsatte i forrige uke et utvalg
under ledelse av fylkesrådmann Tor Berge, som skal utrede
en mer fleksibel og brukervennlig spesialisthelsetjeneste. Bakgrunnen
for dette utvalget er bl.a. de gråsoner som oppstår
i finansieringsordninger når spesialisthelsetjenesten flyttes
ut av sykehusene og inn i primærhelsetjenesten. Av mandatet
går det frem at utvalget skal analysere konsekvenser av
ulike finansieringsordninger og komme med nye forslag til løsninger.
Dette vil også omfatte fremtidig finansiering av sykestuefunksjoner.
Jeg er kjent med at Finnmark fylkeskommune
har vedtatt å opprettholde driften av sykestuene i 2000
på samme nivå som i 1999. Det har heller ikke
skjedd endringer i driften av sykestuene andre steder i landet.
På denne bakgrunn har jeg ikke sett behovet for å gripe
inn i sykestuedriften så langt.
Jeg vil derimot invitere Stortinget til å drøfte
ulike finansieringsmodeller i den akuttmeldingen som Stortinget får
til behandling i vår.
For øvrig vil finansieringen av de
små sykestuene som er sterkt integrert i sykehjem, måtte
ses i sammenheng med den fremtidige finansieringen av disse. Rapporten som
omhandler sykehjemsfinansiering, er nå på høring, og
vil senere bli presentert for Stortinget.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker statsråden for svaret.
Flere undersøkelser har vist at en
god del av det belegget man nå har ved sykehus, utgjøres
av pasienter som ellers kunne ha vært behandlet i hjemkommunen
hvis man bare hadde hatt et eller annet behandlingstilbud der som erstatning
for sykehus. Her kommer jo sykestuene nettopp inn som et alternativ.
Samtidig ser man at i fylkeskommunene, med den trange økonomien
de har, blir sykestuene generelt salderingspost.
Man skulle tro at det totalt sett i et samfunnsøkonomisk
perspektiv var tjenlig at man stimulerte ikke bare til å bevare
de sykestueplassene man har, men, forutsatt at de brukes riktig,
også til en videreutvikling av den typen modelltenkning.
Ser helseministeren for seg mulige framtidige
finansieringsordninger som gjør at man kommer ut av det
dilemmaet man er i nå, nemlig at fylkeskommunene ikke ser
seg tjent med videreutvikling når det gjelder sykestuene,
som dermed blir en salderingspost i budsjettet?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det ligger i det svaret jeg allerede har gitt,
at spørsmålet om finansieringsordningene for denne
type – skal vi kalle det – halvannenlinjetjeneste
i høyeste grad står på dagsordenen. Stortinget vil
få anledning til å drøfte det først
i forbindelse med akuttmeldingen.
Det ligger også i det initiativet
jeg har tatt til opprettelse av det utvalget som jeg nevnte, at
jeg er sterkt opptatt av at vi har systemer som er egnet til å fange
opp de desentraliserende tendenser i medisinen, det som gjør
at behandling kan foregå på et lavere nivå enn
det man kanskje tradisjonelt har forutsatt. I dag har vi systemer
som i stor grad stenger for den type dynamikk, og de stengslene
er jeg opptatt av å identifisere gjennom dette utvalgsarbeidet.
Når det gjelder konkrete finansieringsmodeller,
vil jeg få komme tilbake til det i den varslede meldingen,
men jeg kan nevne at det om kort tid skal være et møte
med representanter for Alta kommune og Finnmark fylkeskommune om
dette.